Just Knud Qvigstad, 1853-1957

Renbeitekommissionen af 1907

Dokumenter angaaende flytlapperne m.m. : samlede efter renbeitekommissionens opdrag / af J. Qvigstad og K.B. Wiklund. -- Kristiania, 1909. -- 2 b.
Over tittelen: Renbeitekommissionen af 1907.
Bind 2: 1909. -- 523 s.

Vi gjør leserne oppmerksomme på at denne denne teksten finnes i ihvertfall to ulike versjoner, med hhv. norske og svenske innledninger. Vår digitale utgave er basert på to eksemplarer som finnes i Qvigstad-samlingen ved Universitetsmuseet i Tromsø. Kontakt Dokumentasjonsprosjektet for nårmere opplysninger.

En av de viktigste dokumentsamlingene som omhandler grensespørsmål i Nord-Norge er Dokumenter angaande flytlapperne som ble utgitt av J.K. Qvigstad og K.B. Wiklund i 1909. Samlingen inneholder transkripsjoner av dokumenter og utdrag fra dokumenter fra perioden 1558--1900.

Dokumentsamlingen ble utarbeidet på oppdrag av Renbeitekommissionen af 1907. Behovet for en oversikt over de historiske kildene skyltes uenighet mellom Norge og Sverige om hvilken rett til beite svenske samer hadde, sårlig i Troms fylke. Fra norsk side hadde det i lang tid vårt et ønske om å forby svenske samer beite i Norge. Norske myndigheter mente at bruk av områdene som reinbeiter var til hinder for jordbrukskolonisasjonen. Fra svensk side ble det derimot hevdet at samene hadde historiske rettigheter til slikt beite som hverken svenske eller norske myndigheter kunne se bort fra.

Uoverensstemmelsen ble aktualisert ved unionsoppløsningen i 1905, og reinbeitespørsmålet ble et av fire forhandlingstema i Kalstadforhandlingene. Saken var gjenstand for lange forhanlinger i årene som fulgte.(Dette er beskrevet i detalj i Erling Lae: Fra Karlstadkonvensjon til reinbeitekonvensjon.) Et ledd i prosessen var nedsettelsen av en norsk-svensk reinbeitekommisjon i 1907. På grunn av et svårt omfattende mandat, besluttet den å nedsette to underkomitéer i desember 1907. Her følger et utdrag av instruksen til den ene av disse:

Paa grundlag af 1ste kodicil til grånsetraktat af 1751 og konventionen af 26de oktober 1905 skal undersøges:

2. i hvilken udstråkning de svenske lappers renbeitning i Tromsø amt har fundet sted fra gammel tid saavelsom i nyere tid; herunder søges bragt paa det rene tiden for lappernes flytninger vaar og høst, for overgangen over rigsgrånsen, samt for deres ankomst til og flytning fra opholdsstederne; endvidere i hvilke trakter nåvnte lappers rener har pleiet at beite. [...]

Hvad kommissionen ønsker, er en fremstilling af materialet uden nogen paavisning af de slutninger, hvortil dette maatte kunne give anledning.

Det er forudsåtningen, at alle de oplysninger, som enten den ene eller den anden af de to sagkundige anser for at våre af betydning for undersøgelsen, medtages i fremstillingen, saaledes at kun det udelukkes, som begge anser for betydningsløst. (Fra "post 2 af det af norske og svenske delegerede den 19de januar 1907 afgivne forslag", her sitert etter Dokumenter angaaende flytlapperne, bd. I, første side i forordet (upaginert).)

Qvigstad og Wiklund ble utpekt som ansvarlige for dette arbeidet. Resultatet ble en dokumentsamling som ble trykket i to bind med tittelen Dokumenter angaaende flytlapperne. Det første bindet består hovedsakelig av de deler av Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller som dekket området konflikten omhandlet. (Mer om disse protokollene i omtalen av Schnitlers protokoller nedenfor.) Dette utgjør slutten av volum 2, samt mesteparten av volum 3 og 4. Dette bindet har foreløpig ikke blitt digitalisert.

Bind 2 av dokumentsamlingen består av en omfattende samling større og mindre dokumenter og deler av dokumenter. Dessuten finnes der to omfattende registre, ``Identificering af stedsnavne'' og ``Sagregister''. Bindet er en av hovedkildene til forståelse av reinbeitekonfliktens historiske bakrunn. Det eldste dokumentet i samlingen er ``Jöns Nilssons räkenskaper för Pite lappmark 1558''. Den trykte dokumentsamlingen er delvis kronologisk ordnet, men innholder kun en kortfattet innholdsfortegnelse. For de informasjonsbiter som er indeksert i registre (som stedsnavn) har man hatt en relativt enkel vei inn i materialet, mens det har vårt vanskeligere å finne igjen f.eks. bestemte personnavn i den trykte versjonen.

Dette var en av grunnene til at dokumentsamlingen ble sett på som spesielt viktig å digitalisere, og vi har under arbeidet med å digitalisere bind 2 forsøkt å merke ut spesielle innholdskategorier for å gjøre det mulig å strukturere den store informasjonsmengden i dokumentsamlingen.

Ved Tromsø Museum finnes et trykt eksemplar av dokumentsamlingens 432 første sider, som er alt unntatt registrene. I dette eksemplaret har Qvigstad ført inn en stor menge notater i margen og mellom linjene. Dette er antakelig et prøvetrykk som Qvigstad blant annet brukte til å gjøre notater som siden dannet grunnlag for registrene. Disse ble så trykket, og utgjør side 433--523. Eksemplaret inneholder dessuten korreksjoner, av hvilke noen gjenfinnes i ``Rettelser'' på side 524, og store mengder understrykninger utført med blå, rød og grå blyant, samt med blekk. Alt dette er digitalisert sammen med den trykte teksten av boka, og vil således publiseres for første gang som et resultat av dette prosjektet.

Etter at Qvigstads og Wiklunds arbeid var avsluttet, ble det nedsatt flere reinbeitekommisjoner som bl.a. gjennomførte omfattende befaringer i marken. Rapportene fra disse kommisjonene finnes i trykt form, men er ikke digitalisert. Qvigstad skrev i 1911 til professor Setälä i Finland:

De undersökelser, som foretages fra norsk side og antagelig ogsaa fra svensk side i anledning av renbeitesaken, vil, naar de engang foreligger for offentligheten, skaffe et ualmindelig rikt materiale til oplysning av rendriften og lappernes livsforhold. Saa nöiagtige undersökelser vilde ellers aldrig våre blit anstillet. (Brev fra J.K. Qvigstad til E.N. Setälä, datert "Kristiania 15/10 1911".)

(Av Øyvind Eide, hentet fra Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetsbiblioteket i Tromsø : rapport, s. 18-20)

Tilbake til hovedsiden om Qvigstad

Sist oppdatert 2001-08-06 av Øyvind Eide