81. Potetesmeel.

   For dem, der vil lave meget Potetesmeel, er det nyt-
tigt at have en Potetesqværn at male dem paa, da det
sparer Tid; men i en mindre Huusholdning lønner det
sig ikke at anskaffe en Ting, der sjelden bliver brugt mere
end en Gang om Aaret. Man faaer mere Meel af sam-
me Qvantum Potetes ved at rive dem paa Rivjern, end
ved at male dem paa Qværn, og jo finere Jernet er, jo
mere Meel faaer man. De tørre meelagtige Potetes give
meest Meel, og det gjør intet til Sagen om de ere røde.
Melet bliver lige hvidt. Den Tid, da de netop ere op-
tagne af Jorden, er den beleiligste; thi da kan man faae
dem rene ved Skrubning, og slippe at skrælle dem, og
om denne Gnidning ikke er saa meget hurtigere, er den
dog bedre; thi det Yderste af Potetesen giver meest Meel,
og deraf skrælles for meget bort. Have Poteteserne staaet
i Sandjord, da maa alle Fordybninger skrabes rene for
Sand med en spids Kniv; thi Sand er ligesaa tung som
Melet, og kan derfor vanskelig skilles fra; det kan kun
s.72   skee ved at sie det gjennem et fiint Klæde, hvilket er me-
get seent. Med Leerjord er det derimod ikke farligt, den
kan skylles væk; men de Potetes, som have staaet i Leer,
ere sjelden saa meelagtige. Skallen skader ikke, den skylles
let bort. Eftersom Poteteserne skrabes lægges de i koldt
Vand, og man river dem over en stor Balje med koldt
Vand i. Det letter Arbeidet at lægge en reen Fjel over
Baljen, hvorpaa man kan støtte Rivjernet. Naar Alt er
revet, lægges et Kornsol over en anden tom Balje, heri
øser man Trevlerne med deres Vand, kryster dem lidt
med Hænderne, og skyller dem med reent Vand; naar
dette er foretaget, sættes Trevlerne atter i koldt Vand
Natten over. Næste Dag hælder man det urene Vand
bort, der staaer klart paa den første Afsiening, og sier
Trevlerne igjen derover, men denne Gang maa de krystes
meget vel, da de nu ikke bruges mere. Kan man ind-
rette det saa, at man sætter Deig til Brød denne Aften,
saa kunne de bruges hertil, hvis ikke giver man Kreatu-
rene dem med Salt paa. Mange bruge at vride Trev-
lerne gjennem et Strielagen; men det gaaer ogsaa seent,
da Melet lægger sig fast ved Lagenet, og man spilder me-
get Meel, fordi det ikke kommer vel ud af Trevlerne paa
denne Maade. Det der har flydt gjennem Kornsollet er
det egentlige Meel, det maa oprøres vel fra Bunden, og
sies gjennem et almindeligt Dørslag i Steenfade eller
Træeringer; Trevlerne skylles hvergang vel, og sættes der-
paa i reent Vand. Nu bliver Melet hvidere og fastere,
det synker haardt til Bunden, og Vandet staaer klart
s.73   ovenpaa efter et Par Timers Forløb. Det heldes da af,
men naar der begynder at følge Meel med, helder man
dette i en Ringe for sig selv. Alt hvad der er graat og
stygt ovenpaa Fadene skrabes vel af og kommes i Skyl-
leringen; efter denne Skrabning skylles det haarde Meel
med reent Vand, og dette heldes ogsaa i den samme
Ringe eller i flere. Det renere Meel i Fadene hakkes
op, og reent Vand heldes paa og omrøres, til Melet er
ganske smeltet. Har man lidet Meel, da kan dette gjerne
gjentages hver 3die Time, saa hurtig synker det; men har
man meget, da har man nok at gjøre med at faae byt-
tet 2 Gange daglig. Ved saadan Skrubning og Skyllen
kan man ofte undgaae at sie det der er i Fadene; men
det, som er i Skylleringene, maa sies igjennem et meget
fiint Dørslag, og har man intet saadant, da maa man
lægge en tynd Klud i det grovere. Der bliver altid lidt
tilbage, der ikke kan blive saa hvidt som det øvrige; det
kan tørres for sig selv og bruges til simple Ting. Naar
Melet er saa hvidt som Snee, stikkes det op af Fadene,
smuldres fiint og lægges udover rene Lagen paa et Gulv
eller paa Borde, hvor der er lagt Papiir over alle Spræk-
ker; har man Plads til at faae det ret tyndt ud, saa
kan det tørres saaledes, men dersom det maa ligge tykt,
da kan man tage noget af Gangen, og tørre paa flade
Steenfade paa Kakkelovne, der ikke maa være meget var-
me. Naar Alt er tørt, maa det udgnides med en Tær-
tekjævle paa et Bord, for at blive ret fiint.
   Af en Tønde Potetes kan faaes fra 2 BPund til 2 BPund
s.74   16 Mærker, naar Skjepperne ere maalte med Top før
Skrubningen, men bruger man Qværn, da faaes sjelden
mere end 1 1/2 BPund af Tønden; da Potetesmeel koster 10
a 12 &bmskilling;. pr. Pund, saa indseer man at Arbeidet lønner sig
endskjønt det er seent, og jo mindre Portion man river,
jo mere Meel faaer man gjerne i Forhold; thi da har
man bedre Plads til at skylle og behandle det.
   Potetesmeel bør aldrig blive ældre end høist 2 Aar,
da det siden vil skille sig i Mad og blive tyndt af at
staae kogt. I al Slags Hvedebrød kan man gjerne
blande 1/3 Potetesmeel; det kan skikke sig lige godt med
behørig Gjær, og seer hvidt ud, men bliver snarere tørt.
Vil man bruge det, da er det bedst at sætte Hvedemelet
med Gjæren og alt det Vaade først, og saa knade Pote-
tesmelet i tilsidst. De finere Trævler, der blev tilbage i
Dørslaget, sies atter op af det Vand, hvori de staae;
dette lader man synke, og benytter det Meel, der findes
paa Bunden. Trevlerne selv kunne benyttes til en Slags
simple Gryn, der ere ret gode til Melkemad og simple
søde Supper, men som ikke due til Kjødmad. De laves
saaledes:

   Man klapper smaae tynde Kager af de vel krystede
fine Trævler, og lægger dem ud over Spekkefjele. Naar
man da har bagt grovt Brød om Morgenen, lægger
man Papiir paa Plader, lægger Kagerne herpaa, dækker
dem med Papir, og sætter dem i Ovnen Kl. 5 Eftermid-
dag. De staae da til Morgenen, og pleie blive saa
haarde, at man kan støde dem i smaae Stykker med en
s.75   Morterstøder, og derpaa male dem paa en Grynqværn;
man kan da ryste det fineste Meel af gjennem et grovt
Dørslag eller lade det blive efter Behag. Men dette er
ikke de saakaldte Potetesgryn. Disse faaes ved at tage
smaae Klumper af Melet strax efter det er taget af Rin-
gerne, og sætte dem ind paa Plader med Papiir over og
under 2 Timer efter Brød er udtaget; det maa ikke staae
til det bliver guult, man faaer heller tage dem ud lidt
imellem og sætte dem ind igjen. Naar de ere gjennem-
haarde, hakkes de finere, og rystes gjennem et grovt Dør-
slag. Begge disse Sorter Gryn maa ikke komme i Vand
eller i Melk før den koger op, ellers opløse de sig. Nu
da Sago- og Risengryn ere saa billige, lønner det ikke
Umagen at lave Potetesgryn; thi de ere de daarligste af
alle Gryn, hvorimod Melet er meget godt og nyttigt.
    bla bakover
   bla videre