Denne teksten er basert på den digitale versjonen som ble skannet, OCR-lest, korrekturlest og SGML-tagget av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1991-1997. Teksten er generert automatisk fra SGML-versjonen og det meste av markupen er fjernet. For en formattert versjon av teksten, og for opplysninger om hvilke utgaver teksten er basert på, gå til http://www.dokpro.uio.no/litteratur/ Ved videre bruk av våre tekster, ber vi om at disse opplysningene presenteres sammen med teksten. Spørsmål og kommentarer kan sendes til: dokpro@dokpro.uio.no - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Dagny Bjørnson Sautreau FORORD Jeg vil gjerne få takke Øyvind Anker for al den hjælp han har ydet ved udgivelsen af disse breve. D. B. S. SIDE: 1 [Trondhjem mai 1858.] [Til Karoline Reimers og frk. Siewers.] Mænd som har billiget min Optræden i den Worsøiske Sag fra først til sidst, raader mig til ikke at gaa did idag. Da dette ogsaa stemmer bedst med, hvad jeg selv vil, gaar jeg ikke, men ønsker Damerne, som nok Hr. Krohn led- sager, en god Fornøjelse. Deres Bjørnson. [Bergen høsten 1858.] Lille dejlige Karoline! Jeg har truffet Ole Bull i en sørgelig Sindsstemning. Han har heller ikke spist godt i de sidste Dager, og det vil jeg han nu skal gjøre, saa jeg tager ham med til Nielsen! Lille Ven, saa maa du spise alene! Snart kommer jeg dog til min lille Kone din Ven Bjørnstjerne. [Bergen juni l859?] Kjere lille Karoline! Skjønt jeg har været fra dig i hele Dag, min lille Ven, maa jeg desværre ogsaa være fra dig til Middag, saasom jeg forat SIDE: 2 være med paa Skoleexamen med Henriksen spiser her hos Dahl. Karakteroplæsningen foregaar Kl. 3 og jeg vil høre Holmboes Tale. Maaske du ogsaa kan høre den ved at hen- vende dig til Fru Holmboe. Din, din Bjørnstjerne. Kjøbenhavn. Hjørnet af Vestregade og Vestrevold. No. 1. Thorsdag [7.] Juni 1860. Min kjere lille Karoline! Saa er jeg endelig her efter en lang Overrejse uden ringeste Søsyge, skjønt tildels i stygt Vejr. Igaar Onsdag Efterm. Kl. 5 laa vi ved Bryggen, hvor Clemens Petersen og hans Ven Hvidt modtog mig og siden igaar har jeg bare talt og drømt om dejlige Ting. Idag Kl. 11 skal vi til Carl Ploug, siden til Hammerich; men mine første Morgentimer maa jeg benytte til at tilskrive dig, du trofaste Sjel. Formodentlig bliver ikke dette Brev langt, da jeg endnu er ganske fortumlet, men derpaa kommer det ikke an. Hvor jeg tænker paa dig, min vakkre Gut og mine kjerlige Forældre og Sødskende! Jo ældre man bliver, jo mere bunden føler man sig, men jo lettere og kjerere bliver ogsaa Baandet. Der er nu mere Alvor i mit Syn og i de nye Beslutninger, som et nyt Sted giver; men det er væsentlig min stille Ansvarsfølelse som giver dette. Thi den flytter med os baade som Vejviser og Advarer. Du maa takke mine Forældre for den inderlige Godhed de har vist os, jeg kan saa lidt dermed, naar jeg er nær- værende. Du maa bede mine Søstre hjælpe dig med lille Bjørn, saa du kan blive rød og hvid til vi atter sees? Og saa tror jeg at dette skal blive en dejlig Sommer for os begge. Nu er det hele Norge som lukket til bag mig, der gaar blot en bred lys Strime ud fra Søgne og hidover, hele Resten ser jeg ikke. Og saadan er det jeg en Stund vil have det, forat kunde samle mig og tale med mit indre Menneske. Visitter og alt det Andet længes jeg ikke til, men ganske overordentlig til Arbejde. Nye Omgivelser giver mig altid nye Tanker. SIDE: 3 Det er min Beslutning at skrive til dig hver ottende Dag, naar jeg nu blot faar Rede paa Postrouten derhjemme. Naar jeg sender Brev herfra hver Mandag, maa det Fredag være hos dig, og nu skal du se, at jeg ikke glemmer det. Du havde været meget vred paa mig, dersom du havde fulgt mig paa Rejsen. Jeg maatte et Par Gange tilbage til Dampskibet før jeg fik mit Tøj med, og endda glemte jeg mine Nøgler; siden plettede jeg en ren Skjorte, rev Knapper ud og gjorde andre lignende Ting, som var meget gale. Men jeg var saa ganske ør af Rejsen og Modtagelsen. Nu skal vi se, om det gaar dig bedre, naar du skal ud. Du maa ogsaa rejse med "Excellensen Toll"; det er det bedste Dampskib jeg nogensinde har rejst med, skjønt det ryster meget. Det ruller imidlertid ikke stort, det har smaa Værelser istedenfor Aflukker, en Seng paa hver Kant, ingen over hinanden, et Bord imellem, d. v. s. Vadskerservant, som du i Søsygens svangre Øjeblik kan aabne og lukke til, saa Værelset er fri den skrækkelige Stank, der er Hylder højt oppe til dit Tøj, Rum under Sengene, som om Dagen er Sofaer og en fortrin- lig Opvartning. Kaptejnen talte jeg til, at han skulde tage sig af dig, og Pigen kan du minde om mig ved at erindre om den Herre, for hvem hun syede fast en Knap i Peltsen og brød to Naale af, eller den Herre som glemte sine Nøgler. Dette maa jeg nu skrive dig til, medens jeg husker det. Saa maa jeg ogsaa tilføje Skibets Mangel, at der er stærk Oljelugt, naar du holder dig altfor langt fremme, men een Kant er altid fri eftersom Vinden staar. Den Kant maa du søge. Bye har Ingen seet, han er vist ikke i Kjøbenhavn. Skue- spillerne rejste jeg ikke sammen med, derimod med Ida Jost, som jeg ikke likte; hun var saa forstandig og kold. Jeg gjorde mange behagelige svenske Bekjendtskaber paa Tou- ren, og fik mange værdifulde Oplysninger. - En ny Hat har jeg kjøbt mig, Mage til Peters. Alt dette maa du vide, thi jeg kjender din Evanatur. Her, hvor jeg nu bor har jeg en herlig Udsigt ind i store, gamle Bøg- og Lindetræer, der staa i Blomster, stikker de gamle Kroner sammen og gjemmer en stor Skare syngende Fugle. Damer og Herrer og Barnepiger og Smaabørn togter forbi, og nede paa Gaden den forfærdeligste Kjøring af Pragt- vogne. SIDE: 4 Kjøbenhavn den 11te Mandag. (Fortsættelse) Nu har jeg været hos Ploug, som er en livlig, rolig, stærk Mand at tale med, der kjender alle Nordens betydningsfulde Mænd og har en sund Dom om dem alle. Hans Kompagnon den lige saa gamle Gjødwad (de er begge i Ole Bulls Alder) er en forunderlig langsomt talende dybsindig Mand, med en taus, men velvillig Mine. Inde hos Gjødwad er hver Morgen Kjøbenhavns politiske Stue; der sidder Kristian Win- ther, Sturtzen-Becker, en svensk Politiker, som altid har boet her, - gamle Levin og Pande. Ploug er mere beskyttet for Besøg, og han kalder Gjødwads Stue en Hvepserede. - Disse to, Gjødwad og Ploug er to, gamle Venner, som ikke kan undvære hinanden en Time. - Jeg har været hos Ham- merich, som er et af de elskeligste Mennesker, jeg har mødt, men som taler bestandig, skjønt han taler meget besværligt og mere velvilligt end aandrigt. Der spiste jeg Middag og talte meget med de Danskes Premierminister Hr. Hall, en kold, lidt raa Mand, der tager Alting "ligefrem", som man kalder det, men det kommer deraf, at han har ligemegen og lige liden Respekt for Alt. Han gaar altid med Hænderne i Lommen. - Jeg har været hos Etatsraad Hansen, min gamle Velynder; det kostede mig 1 Spd, at komme paa hans Land- sted, men jeg angrede det ikke. Rugen stod over to Alen høj, jeg har aldrig seet Mage. Han har mindst 5 Drivhuse, store og velindrettede, uhyre Frugt- og Speceri-Haver, holder sex Heste og har en stor Avlsgaard under sig. De var meget glade ved at se mig igjen, og jeg ikke mindre ved at se dem. Jeg spiste Middag hos dem og for at give dig en Idé om en almindelig simpel Middag i Hansens Hus, skal jeg her regne den op: Først Kraftsuppe med Asparges og Rødder i, saa russiske Tunger med Blomkaal, saa Kyllinger med Salat, saa Slik-Asparges, saa en dejlig Sort Bærgrød og Fløde og til alt dette en Flaske Rødvin og Madeira. Derefter Cigarer og Kaffe, og en Stund efter gaar man. - Fra Sannes skal jeg hilse hjem, de er meget forekommende mod mig. - Bye er kommen. - Min Boghandler Hr. Hegel (Gyllen- dahls Boghandel) er en elskelig Mand. Endnu er jeg ikke kommen mange Steder; man udretter heller ikke stort paa en tre fire Dage, naar man har saameget SIDE: 5 at tale om, som jeg med Clemens Petersen og Hvid, de To, jeg bor hos. Men jeg længes alt nu saa uhyre efter dig (mindre Gutten) at jeg ikke for nogen Pris rejser til Italien alene, ikke engang til Tyskland. Jeg har i to Aar levet saa dagligt sammen med dig, at du er bleven mig aldeles uundværlig. Selv mine Forældre er flyttede tilside, hvad jeg rentud ikke ventede. Igaaraftes, da jeg kom hjem fra Hansens kunde jeg næsten græde. Jeg maa have dig med og vise dig Alt, jeg maa tale med dig, og jeg maa fremfor Alt møde dig, naar jeg kommer Hjem. Den lille tossede Gut, kommer sjeldnere frem, men da saa inderligt og leende. Kys ham fra mig, og hils mine kjerlige Sødskende og Forældre, sig dem, at jeg skal gaa til fru Rahbe. Lev vel til neste Fredag, og lad mig snart faa Brev. din Mand (anden Fortsættelse) De Penne jeg har faaet, passer ikke Papiret, deraf kommer, at jeg skriver saa stygt. - - Husk nu paa, at min Adresse er "Vestervold No 22, første Sal." - Den graa Vest, jeg har, savner jeg uhyre, kunde du sende mig den strax, var det overmaade vel. - Her er Formodning for, at "Halte Hulda" bliver opført paa det Kgl. Theater og spillet af fru Hejberg; jeg skal derud imorgen, og da faa vi se; hun har megen Lyst paa den - "Mellem Slagene" skal spilles paa Folketheatret. - Jeg sætter mig maaske til Modværge. - Hvad tror du nu om at jeg skulde faa Penge for mine Dramer? Vilde det ikke være dejligt. Hvad jeg skulde leve godt, naar jeg først havde dig her, d. v. s. vi skulde leve saa tarve- ligt som muligt, men du skulde være meget elegant, ligesaa lille Bjørn, saa skulde [vi] spise paa offentlige Steder, somme- tider gaa ud og se paa Billedhuggerarbejder og Malerier, ellers besøge Folk, og saa vilde jeg sende dig til alle de Damer, som jeg vidste vilde gjøre af dig. - En Pige maatte vi have for et Par Maaneder, som trillede Gutten, men du maa være forpligtet til snarest mulig at vænne ham af. - Greensteen er endnu ikke kommen herhen; jeg længes meget efter ham. Ellers har jeg fundet igjen alle mine Venner, og jeg er vis paa, at de alle vil blive dine. - Nu maa du blive sund og frisk og være i godt Humør og forresten SIDE: 6 gjøre alle slags Galskaber forat vinde Styrke og Livlighed; thi der forestaar dig lange Rejser og megen Anstrengelse. Hils endnu engang mine Forældre tak dem endnu engang, bed endnu engang mine kjere Sødskende hjelpe dig med Gutten og vær nu taalmodig og snild mod dem alle forat vi i godt Humør kan sees igjen, Bjørnstjerne. [Kjøbenhavn 19. juni 1860.] Kjere Karoline! Siden jeg sidst skrev har jeg været mange Steder, blandt Andet hos Goldschmidt, som har læst for mig baade en Novelle, en Tragødie og en Komedie, hvoraf der ikke var synderligt godt, naar undtages Susjetterne til to af dem, det ene var endog stærkt, men han formaar neppe at hæve det over det Middelmaadige. Ellers er jeg saa træt af Visitter, at jeg er standset paa Halvveien. Ikke har jeg været hos Rung, ikke hos fru Recke, og jeg kvier mig dertil. Mit Arbejde for Tiden er at læse og rette i Halte-Hulda og at længes efter dig, min Gut og min nye Bog. Ved Siden deraf natur- ligvis glimrende Samtaler med Clemens Petersen, ypperligt Pianofortespil af Kjøbenhavnske dannede Kunstnere eller rettere dannede Mænd, som tillige er udmærkede Musikere. Ole Bull taler alle Mennesker om hernede. Han dyrkes som den første de har hørt; det nytter ikke dem, som vil holde paa Vieuxtemps, de er ganske ihjelslaaede, og dette kan du tænke morer mig inderligt. Onsdag 20de Juni. Jeg har været paa Landet hos Godsejer Hvidt, en Søn af afdøde Etatsraad Hvidt, Minister den Gang Danmark fik sit første konstitutionelle Ministerium. Hos denne Godsejer bor Greensteen, og saaledes kom jeg did. Godsejeren var selv inde og inviterede mig, to unge Damer af hans Familie, Petersen og jeg fulgte ham afsted. Greensteen var ganske den samme, og vi morede os meget de to Dage (Lørdag og Søndag) vi var sammen; det var helt paa den anden Side af Sjelland, ligemod Fyen, som vi saa i det Fjerne. Der var yndigt og rigt, tildels lidt bakket, hvilket gav Afvexling. Godsejer Hvidt har mange Bondegaarde under sin Ejen- SIDE: 7 dom, men hans Hovedgaard føder 80, otteti, Kjøer og tyve Heste, en 30-40 Svin og producerer et overordentligt Tønde- tal i Korn. Nede i Melkestuen var jeg og det var noget af det, som jeg likte bedst i hele Gaarden. Gulvet var Sten- gulv, Vinduerne særdeles højt oppe og hele Husets Højde var benyttet, forat al Kvalme kunde stige tilvejrs. Ringene stod i Række nede paa Gulvet, de var alle malede grønne udenpaa med sorte Baand, højrøde indvendig, som tog sig renligt og godt ud. Jeg spurgte om det ikke gav Maler- lugt; hertil svartes, at man lader dem først gjennemgaa en Rensning med Vand (jeg tror det var Enerlaug), dernæst henstaa med Kjernemelk, hvorefter de aldeles ingen Smag giver. Men jeg skulde ønske, at ogsaa vore Ringer var saa- ledes malede; thi det saa dejligt ud. Paa en sort Tavle var skrevet af Tjenestepigen, hvormeget Melk de fik i hvert Maal, paa følgende Maade nemlig Datum Morgen Aften 16 Juni 187 Potter 180 17 " l80 1/2 170 o.s.v. Hver Lørdag bragtes Regnskabet ind til Godsejeren, som skrev Summen af. Nu tænkte jeg mig at Melkebøtterne kunde være indrettede som de gamle Krus der har et Mærke for hver Pegl eller Pot som hældes i, saaledes at man uden at hælde Melken op i en Pot kunde faa vide, hvormeget der var, blot ved at tælle Striberne nede i Bøtten. - Der var ogsaa store Drivhuse, med dejlige Blomster og Vinranker; der saa jeg ogsaa for første Gang en Mimosa, en saadan Blomst, som lukker sig, straks man berører den. Mange Bikuber var der ogsaa, Gjæs, Ænder og Duer. Han havde tre store Herskabsvogne hvori vi kjørte; to Par Stadsheste, nemlig to store Holstenere og to Nordbagger af fin Bygning. Husvæsenet var tarveligt og hyggeligt. - Jeg har været i stort Selskab hos en Familie Glahn, som ejer et stort Kalk- brænderi i Nærheden af Byen, derud skal ogsaa du. Der traf jeg lutter Grundtvigianere og et af de eleganteste Huse jeg har seet, skjønt alt var ganske lille. Der var Grundtvigs Svigersøn Pastor Boyesen, Bestyreren af hans Højskole Kandi- dat Brandt og flere; jeg fortalte min første Fortælling og gjorde det meget godt. Jeg maa fortælle allevegne, her er ingen Ende paa Anmodninger. Paa Tilbagevejen, paa Friheds- SIDE: 8 lund (saa hedte Godsejer Hvidts Gaard) standsede jeg i Sorø, men fik ikke hilse paa Ingemann, da der kom et stærkt Regnvejr. Hele Sorø Akademi med sine Lærere (200 Gutter) tog med Jernbanen, den Dag til Roskilde forat tage med Dampskib ud Isefjorden og siden have en Skovtour, som Skik er hver Sommer i Danmark. De havde Musik med, som drog i Spidsen for dem gjennem Roskilde By. Hejse som er Orga- nist i Sorø og Lærer ved Akademiet, var med, saa jeg fik tale med ham; han var meget elskværdig og inviterede mig til Sorø, forat skrive der. I Roskilde traf jeg min gamle Ven Adjunkt Fritsche, hos hvem vi spiste Middag og Aftens; vi var i den store Domkirke og saa den fra Ende til anden. Roskildes Organist, Nordens og en af Europas første Orgel- lærere, en geneal Mand, var meget glad i min Ankomst, hans Søn, som er Organist i Kjøbenhavn og en Ven af mig, var eens Ærinde taget derud forat tage mod os, han er Student og meget flink, heder Gerhard Hansen. Faderen spillede i 1 1/2 Time for os paa det herlige Orgel, der fyldte Kirken og vakte dens Minder tillive, det er uden Undtagelse et af mine første Øjeblikke, jeg græd som et Barn og var ganske knust. Du skal derud, naar du kommer til Byen. Vi bleve mageløse Venner, han er en Fantast, men troskyldig og kjæk, har adskilligt tilfælles med Ole Bull, men er ikke den Heros. Han vil til Norge og give Koncerter. - Alt dette var Mandag, om Aftenen var vi i Kjøbenhavn. Igaaraftes, Tirsdag, saa jeg første gang Circus Renz, det første Berider- selskab som fortiden existerer, siger man, jeg ved det ikke. Forstanderen er preusisk Major og har et ualmindeligt Sel- skab. Der er en Hest med, hvis Skjønhed jeg ikke har seet Mage til; den er gulblak med hvid Silkeman og har en Kløgt og en Ynde, som man skulde tro en Hest ikke kunde præstere. Den løser med Tænderne Knuder op paa et Lomme- tørklæde, som er bundet om dens ene Bagben, den leder det op, skjønt det er gravet i Jorden, den hilser med Hovedet, lægger sig paa Knæ, og alt saa yndigt og fint. Der er en Komiker med, som spiser med Benene bagifra, d. v. s. naar de først ere tagne over Hovedet. Han er saa myg, at han kan dreje Hovedet den anden Vej, saa Ansigtet sidder i Nakken, der er som om han var af Gutta-Percha. Damerne var ikke smukke, men Herrerne er usædvanlig flinke. Men en Nordmand, som samtidig optræder i Tivoli, og som er SIDE: 9 fra Pariser-Circus, er dygtigere end dem allesammen, men han har ikke saa rigt Udstyr og saa mange gode Hjælpere. - - I Eftermiddag skal jeg til Hejberg. - Nu sidder jeg og omarbejder Et og Andet i Halte-Hulda. Endnu har jeg saa mange Visitter, men de kjeder mig. Og saa min kjere Karoline maa jeg fortælle dig, at jeg længes inderligt efter Brev fra dig. Det er en Evighed med denne bagvendte Postgang, som nu finder Sted, jeg er der- over ganske ulykkelig. Jeg maa høre, hvordan du og Gutten har det, jeg maa vide det nu snart. Her spørger saa Mange om dig, som vist vil være meget gode mod dig, naar du kom- mer. Til Roskilde er vi ogsaa inviterede til ikke mindre end tre Steder. Jeg fortalte en Fortælling derude, og alle var meget venlige mod mig. Det er underligt at være kjendt af alle Mennesker, som møder mig, en behagelig og skjøn Følelse, og jeg haaber at den ogsaa engang skal komme dig til Gode, du lille kjere Karoline. Hvor meget vi nu skal se sammen, naar du nu kommer hid. Og naar vi saa skal rejse! - Ja, ja, min Lille. Vi skal sjelden skilles; thi jeg vil gjerne have En, som jeg bestandig kan finde igjen i godt og slet Humør, som jeg kan kjæle med og skjænde paa, og som kan betro mig alle sine Glæder og Sorger. Jeg er nu een Gang vant til det, og du er en Guds Velsignelse. Hils nu alle Kjere paa Søgne, kys den lille Tyksak og skriv snart til din Husbond og Herre, din Elsker og Tjener Bjørnst. Bjørnson. Hjørnet af Vestregade og Vestrevold i Kjøbenhavn den 26de juni 1860. Kjere, kjere Karoline! Endnu har jeg intet Brev modtaget fra dig, og jeg skriver nu paa mit tredje, og jeg har været over to Uger i Kjøben- havn; men der kommer vel. - Jeg tænker med megen Bekymring paa, hvorledes det skal gaa dig over Kattegat uden Tjenestepige eller Hjælp. Sæt nu du bliver syg og Barnet skriger? En søsyg Moder kan og vil ikke engang røre sig; thi Søsygen ophæver alle mulige Baand, det er netop det ækle ved Sygdommen. Vi slipper nok ikke billigere end at du maa leje en Pige med. Naar vi siden skal rejse paa Landejorden, saa kan jeg jo hjælpe dig i mange Stykker, og vi kan hvile paa hviket Sted du vil og naar du vil og SIDE: 10 tage Hjælp, som er velanbefalet og paalidelig. Men paa Damp- skibet skjønner jeg ikke, hvorledes det skal gaa. - For mit Vedkommende kunde du gjerne komme til Kjøbenhavn strax; thi hos Boghandlerne kan jeg faa saamange Penge som jeg vil, og jeg skal inden Aarets Udgang have tjent endnu flere. Men jeg ved ikke, hvordan du har det, om du er bleven tyk og fed, om den Lille er afvendt eller paa Vej dertil. Førend du er tyk og fed, vil jeg slet ikke have dig. - Saa skal du være meget fiffig, ikke overflødig, men smuk. Jeg sender dig ved Lejlighed 100 Spd og for disse skal du gjøre foreløbigt Indkjøb og Resten her. Nu bruger Damerne smaa Mandfolkehatte med paa Siderne opbrættede Skygger og disse helt rundt kantede med Fløjel og uden alt dette nedhængende Kram, men med Fjær paa. Saadanne halve Sjal og Kaaber, saadanne som Frøkenerne Price havde, og netop samme Farve, bruges nu; de kaldes Burnus. Men Fru Hejberg har skrevet en anonym Artikel imod dem, og derfor er det god Smag at gaa med dem. Petersen og jeg spekulerer paa, hvad du skal have: vi tror en ganske hvid, lang Kaabe. Saa skal du have hvidt slør, og et fint sort til at rejse med. Og Gutten maa pyntes op som en liden Prinds. Hvor jeg glæder mig til at have dig med paa Tivoli en Aften; saadant har du aldrig seet, og du vil more dig over al Beskrivelse. Saadan ogsaa ellers. - Blot du nu ikke længes formeget, men bliver tyk og fed og trives, saa skal du faa Lov at komme, din lille Skjelm. Hos Rung har jeg nu været, og dette er den elskeligste Visit, jeg har aflagt i Danmark dennegang. Han er en ældre Mand med et stivt Ben, han har sort graasprængt Haar og Skjæg, er af Middelshøjde, blid og livlig. Han spillede alle Sange for mig, og det var som fik de alle nyt Liv. Hans er utvilsomt de bedste. Jeg har nu ogsaa hørt Hejses. Der er Ordene digtet en Gang til, men de er ikke deres højere Forklaring, saadan som Musik skal være. Mine kjere Jødinder har jeg besøgt og fundet dem alle lige elskelige. De spurgte meget efter dig, og jeg maatte fortælle dem en hel Del om dig og Gutten.- - Siden sidst jeg skrev har jeg været meget syg i mit venstre Øre. Jeg irriterte Trommehinden en Dag jeg skulde rense det, For- kjølelse satte sig strax til, voldsomme Smerter begyndte, jeg fik Igler, havde Hovedet indpakket og kunde ikke gaa SIDE: 11 ud. Hørelsen paa det Øre tabte jeg for nogle Dage; nu er det bedre, skjønt det ogsaa nu smerter og stikker. - Dennegang klipper jeg ud og sender et Avertissement som maaske Fader vil lægge Mærke til, forsaavidt det kunde vedkomme Mathildes Sygdom. Tror han at kunde indlade sig derpaa, bør han opsætte en kort Beskrivelse af Mathildes Sygdom, faa den oversat paa godt eller daarligt Tysk, det er det samme, og saa sende H. Bernard Brevet med Forespørgsel, om det er denne Sygdom hans Medecin kan helbrede og hvad Medecinen i saa Fald koster. - En Apotheker i Berlin er ingen Fusker, saasom han staar under offentlig Kontrol. Lad Fader i ethvert Fald skrive ham til. - - Ifra Giertsen har jeg to Gange havt Brev, men ellers intet ifra Norge, siden jeg kom herned. - Nu længes jeg meget, men naturligvis især efter Brev fra dig. Nu maa jeg ikke høre om en altfor stor Længsel, saa du ikke kan blive tyk og fed og trives; thi derfor er det du skal være paa Landet. Du skal sove og spise og passe Gutten. Punktum. "Det første Kys" er jeg begyndt paa; men er atter bleven kjed det. Jeg maa først arbejde paa noget Stærkere; derfor har jeg atter taget fat paa "Arnljot Gelline". De to første Sange lader jeg trykke i "Aftenlæsning" (Gyllendahls Bog- handel) og jeg er vel tilfreds med disse to Sange. Det er imidlertid uvist om jeg nu strax udarbejder mere af dette Epos, i alle Fald maa jeg først gjøre færdig "Halte-Hulda", hvilken Omarbejdelse gaar temmelig langsomt som alt mit Arbejde i dette Drama. - Alle Grundtvigianere i Kjøben- havn skal have et Møde eller rettere en Fest Tirsdag uden- for Byen, hvortil jeg er inviteret, skjønt jeg ikke er Grundt- vigianer. Jeg kan ikke sige, at jeg glæder mig dertil, da der altid ligger noget trættende over disse Fester. Imorgen skal jeg spise Middag hos Hammerich, igaar var jeg hos en Nord- mand ved Navn Sødring, hvis Broder er gift med den geneale Mad. Sødring (gamle Rosenkildes Datter); hun var der ogsaa. Hendes Mand har en Sodavand-Fabrik, og idag har vi kjøbt 25 Flasker Sodavand forat drikke istedetfor Øl. Hen i Ugen skal vi i Selskab hos Rung, hvortil jeg glæder mig, da jeg holder meget af Rung. Hejbergs er paa Landet, saa did kan jeg ikke komme. Til at besøge gamle Grundtvig er jeg gjentagende inviteret, ligesaa til at besøge Barfod og Komponisten Hartmann; men det gaar ikke an at tage Alt SIDE: 12 paa een Gang. Hos gamle Levin (Jøden) har jeg været. Han slaas med den halve literære Verden akkurat som før og ler af dem allesammen. Han vilde strax leje et dejligt Værelse til dig og i ham faar du en jovial gammel Kavaller. Du maa hilse Far og Mor saa mange Gange fra mig, takke dem atter og atter hjertligt for sidst og være snild og god imod dem. Naar du nu kommer ned til mig, bliver det dig, som fører Korrespondencen, nu maa du lade dem vide, hvorledes det gaar mig. Den lille Gut har det vel godt; jeg maa se paa alle Børn, som jeg møder i hans Alder, men endnu har jeg intet seet, som har mindet mig om hans Træk. Jeg glæder mig uhyre til at se ham igjen, jeg vil haabe, at han vokser hver Dag, saa jeg bliver overrasket. Hils nu mine Søstre og Karl, og dem som skriver til Petter, maa ogsaa hilse ifra mig. Skriv mig nu alvorligt til og sov godt og drøm om Bjørnstjerne. Kjøbenhavn, Hjørnet af Vestervold og Vestergade 2den Juli 60. Kjere Karoline! Nu har jeg modtaget to Breve fra dig. Da jeg modtog det første, blev jeg saa glad, som jeg nogensinde er bleven ved at modtage Brev. Og det var saa sødt, naturligt, af Kjerliged duftende, at jeg aldrig har oplevet lignende. Det var tillige saa fuldt af ømme Hensyn, saa bange for Udtryk- ket, at det ikke skulde falde varsomt nok, saadan som Kjer- ligheden har det. Dette det ægte Kvindelige sætter jeg saa megen Pris paa, hernede endmere, saasom de Danske netop har noget i sin Karakter, der stemmer Sindet for Blødhed og Finhed. - Hernede er Taushed igrunden bedre en Tale, den enkelte Bemærkning skal falde blødt, helst ser man den stille Deltagelse med hvad der passerer. Natur- lige Mennesker kan de godt lide, og man faar her Lov til at være det, saasom Alle gives fornøden Plads og dannet Hensyn. - Dine Breve vidner om megen klar Tænkning, Hjertes Dannelse som især Kvinden og Alle skal have den. Jeg lover mig saa meget af at faa dig stillet under et Livs Indflydelse, der er rigere paa Indtryk for en aaben Sjel i ung Alder og paa varsomme Hensyn, der aldrig und- lader at adle Sindet. - Dit andet Brev var som det første, SIDE: 13 og hvad du skriver om Gutten morer mig inderligt. At han endnu ikke faar Tænder den lille Tyksak. Det glæder mig, at du skriver, du kornmer dig, det beviser ogsaa, at de Andre hjælper dig flittigt med Gutten, og herfor maa du bringe dem min hjertelige Tak. Hvad jeg læste om, at Mathilde havde lagt Gutten fra sig før hun blev syg, klang mig som et Guds Under. Det beviser ogsaa hvor bange hun selv maa være for den Lille, siden hun kunde huske ham i et saadant Øjeblik. - Til Giertsen behøver du ikke at skrive, da jeg har gjort det og bedet ham sende dig et Exemplar. - Jeg har nu faaet ned Halvparten af min nye Bog, det er morsomt at læse i den, og jeg tror den vil behage mange Medmennesker. - Hvad jeg kommer til at arbejde hernæst, ved jeg ikke saa ganske; 1te Sang af Arnljot Gelline er færdig; men Gud ved, naar sidste bliver det. Den første behager mig ikke ganske; det bliver vel bedre siden; thi dette er jo en ny Form. Det første Kys maa jeg skrive ferdig; men vilde gjerne først have "Den glade Gut" ud mellem Folk. Ja, han er dog glad, jeg sidder nu med første Kapitel og kiger i det; det spreder Sol og Dug, det er velsignet at læse. Petersen og vor elskelige Kontubernal Kand. juris Hvid ere ogsaa ganske fortryllede af det. "Aslaug" er trykt i Bondemaal og saa glimrende tager det sig ud, at jeg ikke noksom kan beundre Prahls Dygtighed og Finhed. For danske Læsere maa jeg oversætte den, hvortil jeg for- modentlig vælger et Dagblad.- Hejbergs er paa Landet. Du ved, at Grosserer Suhr, da han døde, testamenterede Fru Hejberg et Landsted til Be- nyttelse for Levetid, tilligemed en høj Pensjon at hæve. Det er meget langt fra Byen, men det er nok muligt, at Petersen og jeg rejser derud en af Dagene. "Mellem Slagene" vilde vi gjerne faa antaget af det Kgl. Theater, isaafald falder Folketheatret bort, thi det Kgl. har Privilegium. - Imorgen (Tirsdag) skal jeg til et Selskab, stort og blandet, for gamle Grundtvig; jeg er inviteret som en slags Æresgjæst. Iovermorgen (Onsdag) skal jeg til Kom- ponisten Rung som i den Anledning opvarter med Musik, formodentlig ogsaa af sin Elev Frøken Neumann, som er ansat i Italien, men nu besøger sin Familie. - I dit sidste Brev ser jeg, at du har modtaget mit andet; men du siger det ikke udtrykkelig. Det maa du herefter gjøre, SIDE: 14 min Pige, at jeg kan vide, at intet er forkommet. - Igaar var jeg atter hos Beriderne; vi skal engang søge dem op i Udlandet; thi her er noget at se, som ikke hver Dag bydes. Paa Tivoli har jeg ogsaa været engang siden, og jeg kan aldrig være der uden at tænke paa, hvor du vil more dig derude. Men du skal ikke saadan længes, min kjere Karoline. Det er en Svaghed, hvorfor du ikke bør give efter. Vor Længsel, naar ingen Fare er paafærde, ingen Banghed for at miste den Kjære, ingen Uvished, den skal være vel- gjørende for Gemyttet, ikke fortærende. Det er saa smukt, hvad du skriver om Erindringen, og i Længselen skal man ogsaa leve forat erindre. Man skal agte paa de Erindringer, som da gaar igjennem Sjelen, at de gode kan være til Lær- dom saavelsom de daarlige. Paa denne Maade bliver enhver Adskillelse tillige et reelt Udbytte for vort senere Samliv, saasom den Overvejelse, man bliver nødt til, bringer Klar- hed i vort gjensidige Forhold og avler tillige med varme Forsætter en saa inderlig Længsel efter at iværksætte dem, at de dermed befæstes i Karakteren. I Samlivet kan mangt et flygtigt Forsæt ile gjennem Sjelen, men det blandes bort igjen af Begivenhederne. I Eenrum vender de saa ofte tilbage, at de tilsidst bliver en Del af os selv. Jeg ser nu meget som fra min Side burde have været anderledes, og som jeg skal bestræbe mig for at rette i større Taalmodighed med mig selv, end jeg før kunde. Denne Længsel henefter dig, fjerner ogsaa mildt alt det hos dig, som undertiden kan støde mig, og ser blot det Gode, Kjerlige, Opoffrende, Klare, Kvikke, Bløde i dig. Dette hæver dit Billede i min Sjel, og større Ømhed imod dig vil engang blive Følgen. Saaledes ser du, at Længselen, naar man tager den med Mildhed og den rette Forsagelse avler meget godt, og har du, mit lille Væsen, Grund til Andet? - Vær nu god og taalmodig, saa skal du se, at vi deraf engang høster megen Løn. Har jeg i mine Breve yttret Utaalmodighed med vor lille Gut, som om han skulde blive os for hinderlig paa Rejsen? Dette synes nesten at fremgaa af dit sidste Brev, men i saa Fald har du maaske misforstaaet mig en Smule. Vi skal nok hjælpes ad saaledes at han ikke skal blive os til Byrde. Nu har jeg seet et par Børn, som ligner ham; men jeg tør ikke tale til dem, for ikke at høre, at de har en anden Stemme, heller ikke se længe paa dem forat opdage formegen For- SIDE: 15 skel. Jeg skulde dog have gjenkjendt ham blandt Tusinde. Endnu kan han altsaa ikke sige Papa, men han strækker Hænderne; det har kan lært siden jeg rejste; thi dengang kunde han det slet ikke. I hvid Kjole maa han være sød. Du skulde i Thorvaldsens Museum se smaa Børn i Marmor; ja, de er saa mageløse, at de ler efter os, endnu man har vendt Ryggen. Du skulde [se] en Antik, Amor og Psyche, kysse hinanden, jeg har ikke lagt Mærke til det før, jeg tror, at jeg er kommen til at gaa det forbi af en ren Hændelse, det staar ogsaa oppe i en Krog. Ja, det er saa dej- ligt, at det overgaar al Forventning. Tænk to Børn kysses som Voxne; han holder hendes Mund tilrette med to Fingre, medens [hun] glinsende over det hele Ansigt lægger Mun- den til, og hun har slaaet begge Armene om hans Ryg og staar og venter og bøjer sig op. - Thorvaldsens Museum er ikke seet paa mange Dage; hvad en enkelt Mand kan ud- rette, er der at se. - - Bye er rejst; vi talte blot tre Gange sammen, medens han var her; thi han var allesteder paa een Gang, som sædvanlig. Jeg slog ham i Rumpen, da han gik, det var det Sidste; siden saa jeg efter ham i Vinduet og saa sidst hans højre Haand. Det er en trofast Karl! - Maaske kan han komme indom; men han rejser baade op og ned med Mad. Kvislings Svigersøn. Hils og kys og lev vel. Din Bjørnstjerne, Karoline. Kjøbenhavn, Hjørnet af Vestervold og Vesterbro, 1860, 9de Juli. Kjere Karoline! Nu er Klokken saamænd 11, og endnu har jeg intet Brev fra dig. Hver Mandag har jeg vænnet mig til at mod- tage; derfor er jeg i daarligt Humør idag. Eller maaske du ikke har modtaget fra mig? Jeg har nu skrevet til dig den 11te Juni, den 19de, den 25de, den 2den Juli og nu idag den 9de; har du med dette Brev modtaget 5 - fem - fra mig, saa er alle fremkomne. Fra dig har jeg to. Et er modtaget den 28de Juni, et den 2den Juli, begge er skrevne et Par Dage i Forvejen. - Lille kjere Pige, jeg længes saa til dig, jeg har drømt saa om Gutten i Nat og var saa vis paa Brev. - - SIDE: 16 Igaar var jeg til Middag hos gamle Grundtvig. Hans sidste Kone (den t