Denne teksten er basert på den digitale versjonen som ble skannet, OCR-lest, korrekturlest og SGML-tagget av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1991-1997. Teksten er generert automatisk fra SGML-versjonen og det meste av markupen er fjernet. For en formattert versjon av teksten, og for opplysninger om hvilke utgaver teksten er basert på, gå til http://www.dokpro.uio.no/litteratur/ Ved videre bruk av våre tekster, ber vi om at disse opplysningene presenteres sammen med teksten. Spørsmål og kommentarer kan sendes til: dokpro@dokpro.uio.no - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - SIDE: 1 TIL S. A. HEDLUND. Roma, capo le case, 75, primo piano. 7de okt. 74. Ja, kære væn, så er vi i Rom igæn! Min adresse som før: console Bravo. Men du ser, hvor jeg bor, i samme gade som Rydberg før. Med megen glæde har jeg sét din udnævnelse til første-kammer-rigsdags-mand. Med glæde læste jeg dit brev og med latter dine fienders forsøg på at klandre det! Det var dog aldeles lige til; kun ond vilje kan se noget annet deri. Når man vælger en offentlig mand, er det fordi man hylder hans offentlige arbejde; det er ikke trods dette. Og den offentlige mand har ræt til at ytre glæde derved, enhvær æfter sin natur. Og din er livlig, føler livligt og skriver livligt, til forargelse for modstandere, til glæde for vænner. Men nu et politisk alvors-ord: Den katolske reaktion nådde sit top-punkt ifjor på denne tid. Siden har den stadig gåt nedover igæn. Men det går langsomt, og det vil fræmdeles en stun gå lang- somt. Hos os er man antagelig et år bagæfter. Derfor tror jeg, at på top-punktet har vi nætop været; nu vil SIDE: 2 det langsomt begynne at gå nedover igæn. De sted-fundne valg i Sverige vil drive mange i frygt over i reaktionens lejr; men uden resultat, hvis I er forsigtige. Med "for- sigtighed" forstår jeg ikke alene at forsone og inrømme; men lige så meget, når lejligheden er der: at tage fast holdning. - Du er besat af at ville forsone; og du kan derved gøre din nytte. Men husk, at alene, når en sag ikke kan drives, er det man vil forsone; når den kan drives, må fannen forsone! Er der et sikkert, påreg- neligt flertal, så tar man skridtet fullt ud; man angrer det sit liv, når man ikke gør det! Man må vænte i ti år på det, man da forsømte, og at lade en slægt i tredje delen af sit liv vænte, det har noget på sig. Reaktionen, den er sikrere; den tar, hvad den kan få. Ja, har den bare et fler-tal av 1 -én-, så spytter den på al forsoning. Den tør! Den tror sig i pagt med Gud. - Og det skulde ikke vi fræmskridtets mænd, som ser ham i det vordende, ser ham i livet, som dets evig fødende princip, ser mænneske-slægten som et bestandig fræmvoksende imod ham? Ser ham som sejer-hærren, den erobrende? (Tak Rydberg for hans artikel! Han lærte mig i den èt: at asketismen er østerlandsk-romansk, og at pietis- men, som er dens protestantiske form fra hårde tider, hvori mænneskene flygtede fra virkeligheden - i tiden før den franske revolution, mishandlingens værste tid - er ugærmannisk, ugotisk, ikke engang tysk; derfor træder den også bestandig op med sygdom i sit følge!) Altså: ænnu én gang: alene når en ting ikke er sikker på at gå, søker man forsoning; er den sikker på at gå, slår man til! "Forsigtigheden" består lige så meget SIDE: 3 i at tage sit hvor man kan få det, som i at passe på det, hvor tiderne er vanskelige og forholdene uklare. Forsigtigheden er: en avant! når det kan gå an; er: repose! - hvor det gæller at samle kræfter. Kun til halvten synes jeg om din artikel om det par- lamentariske system. Jeg synes det er så klart. I hoved-sa- gerne, i de ledende tanker må konge og regæring rætte sig æfter fler-tallet; i småting akkorderer man! - Du skal have tak for, at du så ofte behandler de danske anliggender. Men vil du lægge mærke til, hvor sjælden Høgsbro refererer dig? Det kommer deraf, at du er ikke nøje underrettet! Hvorfor skriver du ikke til Høgsbro, når der er noget, du ikke ved? Det gør jeg. Om under- handlingerne til ex. hørte jeg straks af ham, at det var regæringen, som henvændte sig til J. A. Hansen gæn- nem en tredje-mand (baron Gedalia!!) - og at han (Ge- dalia) blev afvist fra J. A. H. - ligesom fra Berg. - Høgs- bro tror, at Fonnesbech mener at spille Bismarck og iværksætte et forsøg på at bryde konge-magten en ny glimrende bane mod de national-liberale, med det for- enede vænstre. Men Høgsbro mener tillige, at Fonnesbech duger ikke til det. Jeg læste Gøteborgs-postens udfall mod dig, og dine værdige, sejrende svar. Jeg har det intryk, at Gøteborg er, næst æfter København, Nordens slætteste samhälle. Det er værre æn Kristiania, hvor der dog går en frigø- rende strømning fra univærsitetet. Men i Gøteborg er det pængerne, maden, vinen, liderligheden i det stille, - og dog så storagtigt, i forbund med kongen, i forbund med reaktionen, - bare af had til alt, som er ufred ved SIDE: 4 middagen og pulten og billiarden og maitræssen. Det er sansynligvis Nordens råeste by. Din stæmme i den er en røst i ørkenen, kun respekteret af vane, undertiden adlydt af frygt æller forfængelighed. Var det ikke som jeg siger, var ikke den lille kreds, du har dannet dig, i forhold til det store og hele en illusjon, så tåltes ikke udfall mod dig som de i Gøteborgsposten - og læns-for- samlingen. - Ja, unskyl: jeg må engang tale ud! - Du har holdt også mig i din ælskværdige illusjon; men jeg har brudt ud, og du fanger mig ikke in igæn. Jeg ser kongen fræmdeles er commis voyageur for sit hus, og dets forrætninger går jo bra! - Hør! Hav et øje med den hærre, når du kommer in på rigsdagen! - Han skal fra mig få en hilsen, når jul er over og foråret kommer, som han skal tænke på ænnu, når han ligger på sit siste, - eller jeg er i et stort bedrag. Hernede har regæringen gjort en svær dumhed. Den var på jagt æfter internationale og havde derved vind i sejlene; - men så går den hen og arresterer nogle republikanere med det samme, - og har nu ikke alene tabt, hvad den vant, men mere til! Ingensinne har det vist sig som nu: de 19/20 dele af Italien er republikan- ske; men valgene viser det ikke, fordi de dels er så galt inrættede, dels gider ikke folk vælge! Det er jo ikke om republiken det skal afgøres, siger de, - og hvæm som nu plyndrer og snyder os, ænten det ene parti æller det annet, er os aldeles ligegyldigt. Fra Tyskland, hvor jeg dels rejste, dels i tre måneder læste tysk historie og literatur, kan jeg hilse: hværken Bismarck eller kirken sejrer i den kamp, som er begynt; SIDE: 5 hvæm den tredje blir, som sejrer æfterat staten har øde- lagt kirkens urætmæssige overtag og kirken har ødelagt statens urætmæssige overtag, det ved jeg ikke, - håber at det bliver en ny magt, folke-magten. - Bismarck gør det ikke længe; så meget er i hvært fall aldeles sikkert, - vi har ingen forestilling om oprørets styrke. Tyskland taber intet på kampen; det splittes ikke på den. Men, Gud være lovet, konge-magten taber på den! Og pavemagten! - Du burde for dit blad oversætte stykker af: unsere gross-väter von Scheube - Bergliot har været noget syg; men er ællers overmåde stærk og flink, som vi alle. Børnene talte ret bra tysk; nu skal de til med Italiensken igæn, og iår tror jeg Bjørn blir flink og Ejnar ganske bra. Ællers går det jo med kunskaberne, som det kan. Jeg stoler på, at deres ævner udvides og styrkes, så de kan tage dygtig fat, når de kommer hjæm. Gud give det! - Sig Rydberg, at Borch har lagt op: Jephtas datter, som bestiger bålet, og at det ikke alene er den beste figur, han har gjort; men den er virkelig også fortrinlig skøn. Fru Heiberg fra Danmark er her, prof. Hans Gude fra Norge kommer, lige så mineralogen prof. Kjerulf. Ænvidere kommer mange andre skandinaviske notabili- teter, siger man. Jeg skal ingen av dem plage. Jeg er medlem af tyske kasino og læser, og så går jeg mine turer og studerer nu ét galleri, nu et annet, og gir de andre et møde en gang imellem. Om jeg er lykkelig ved det? Kun så halvt. Hils nu dine ælskværdige! Hils fra Karoline og bør- nene! Din innerlig hengivne Bjørnst. Bjørnson. SIDE: 6 TIL FREDERIK HEGEL. Roma, capo le case 75, 9 okt. 74. Kære væn; det er nu længe siden jeg tænkte, at jeg kunde i en ænkelt rætning arbejde sammen med Georg Brandes; han opfattede det dengang som spekulerede jeg i ham! Siden har jeg fulgt hans virksomhed, som visselig ikke har været uden gagn; men som jeg hværken kan æller vil støtte. Kom din opfordring virkelig også fra ham, og var den mere æn en form, af godslighed mod dig, så bør du sige ham dette. Send mig også de følgende numre, da alt han skriver, interesserer mig. Vedlagt et par strygninger til i fallitten, som jeg sælv har besørget til Kristiania, og som du er så god at foretage i din egen bog og at sende Stjernstrøm, prof. Molbech og Bergens teater. [- - - - - - - -] TIL S. A. HEDLUND. Roma, capo le case, 75, 20de okt. 74. Kæreste væn! Jeg skriver på et skuespil fra nu-tiden. Sted ubekænt, samtalen jævn som mællem dig og mig. Det handler om en konge og heder "kongen". Denne er en ung halvt ødelagt bon-vivant, som blir forælsket i en storsinnet borgerlig pige, - således forælsket, at han på denne SIDE: 7 kærlighed hæver sig til at fatte forskæl bl. a. på løgn og sant. Han vil ægte hænne, men helt, sant, - får da hele hoffet, moderen, alle store, ministrene, ja den vild- ledede folkestæmning mod sig. Nu begynner han at se sin egen virkelige stilling, - at hans stilling er løgn og at han sælv er gænstan for løgn. Så beslutter han at gøre kongedømmet til en sanhed, og i denne kamp sætter først hans ælskede og så han livet til. Jeg mener, at før dette stykke slutter, skal kongedømmet være vejet på samtidens bedste moralske vægt. - Dette var det, jeg mente, da jeg talte om kongen deroppe. Han skal også der finne meget for sig, som han ikke godt skal kunne glæmme. Jeg trykker det samti- digt i Norden, Amerika og Schwejts. Men det tar mig lang tid. - Hvad jeg hidtil har skrevet, har Axel Krook, - og jeg har pålagt ham at give dig bægge stykker til gænnemlæsning. Husk at du får det exemplar af "fal- litten", hvori jeg har strøget; ti bægge siste ark skal omtrykkes. Få nu både "redaktøren" og "fallitten" hos ham; men udenfor familien må intet komme. Ja, Gud give, de lagde mit hus der, hvor jeg først sælv vilde have det, - kunde du udrætte det for mig, så var du en hæders-mand! Jeg har opgivet dem der- oppe, som man opgiver en flok gale. De har samlet alle de narre, Gausdal har, om dette hus, og hæntet nogle til fra Kristiania. Jeg er så ked af det, at jeg spytter hvidt, bare jeg tænker på det! Så du har fåt Torsten i bog-trykker-sværten nu! Ja, det er så morsomt at læse om din glæde, at vi alle her også blev glade! - Men det ivrigste i dit brev SIDE: 8 denne gang, du ivrige mænneske, var dog dit forsvar for den af Gustav Adolf anlagte stad ved Gøta-ælven. Ja, du har tilbragt snart 25 år med at forgylle den, såvæl invortes som udvortes, så du har øvelse! Og du er i dette arbejde ikke blevet en ringere mand, tværtom!, og byen har ståt sig på det. Men se nu, om byen husker på det, når de 25 år, du har arbejdet i den, ere fulltallige. Gør den det, så skal jeg tie stille; men gør den det ikke, så vil jeg have frihed til at skælle den ud for alle mine øvrige levedager. Jaså, så kongens hær-organisation skal gå gænnem nu - af politik! I skal få noget æfter preussisk møn- ster, har jeg hørt. Er det ikke så? - Er det så, da er det en moralsk fordærvelse for det gode svænske folk, og et umådeligt skridt bort fra det system, som alene fræmmer national-følelsen, næmlig Schweizs. Og det vil du være med på - af politik? Det er du aldrig! Kon- gen må have et nyt system, - men hvilket er så det? - Jo, jeg læste Viktor Rydbergs artikel om det norske målstrævet. Og var den fortrinlig! Jeg ser nu en svænsk begynnelse til noget lignende; men dersom den ikke som hos os og som i Rydberg sælv hænger sammen med en social og politisk omdannelse, så er den ikke fire skilling værd. - Fru Heiberg fra Danmark er her, og hun er god at have hær, hvor de danske kunstnere intet sælskab afgiver for et alvorligt sind, men fyller luften med sladder og usigeligt vrøvl. Nogen særdeles arbejds- lyst har jeg ænnu ikke gænvunnet, siden jeg i foråret sluttede og gav mig hæn til læsning; men den kommer væl under arbejdet. - Jeg finner intet småligt i det SIDE: 9 forenede vænstre i Danmark, uden den smålighed, som er i alt dansk i forhold til svænsk, men som forræsten ikke er fri for en større nøjagtighed, både juridisk og moralsk æn hos eder. - Ællers ser du og jeg forskæl- ligt på Nordens politiske opgave i øjeblikket. For dig er hoved-sagen, at I får en to-tre sager fræm; for mig er hoved-sagen, at vi får et nyt system gænnem ny folk, væl vidende, at det, som jeg egentlig vil, skolens, kir- kens, hærens, forvaltningens organisation i en annen ånd, det kommer hæller ikke ved de ny mænd; - men sælv- styrets princip, folke-flertallets regæring æfter sin egen vilje, det kommer så i alt fall, og gænnem det æfter- hånden det, som jeg egentlig vil. En sådan, systemets mand, en, som vil den hele omdannelse, skridt for skridt, og til det mål folke-flertallets hærredømme nu, har Sverige ikke ænnu. Derfor ligger Sverige langt tilbage for det øvrige Norden i politik, og da især for Danmark. Desuagtet er stillingen så, at hos eder kan ministeriet lættest falle, og en af oppositionens hoved- sager gænnem sine førere komme til at blive virkelig- hed, regærende virkelighed. For så vidt ser det ud, som går I først; men det er meget langt ifra! Derimod tror jeg nok, at I kan vinne så langt fræm som vi, og dog bevare den fordragelighed, som I nu har fræmfor os; ti I bor, på eders store historiske grun, rummeligere blandt hværandre, ja, rummeligere æn de fleste folk. Vælkomne til Aulstad anno 1876! Det blir et liv, delt mællem sæteren og hjæmme-gården; ti vi skal eje en sæter, som søger sin lige. - Mit hus i Kristiania blev ikke solgt; der var betingelser i handelen, jeg SIDE: 10 ikke sanktionerede. Nu håber jeg at få ænnu mere for den. - Men ved du: konsul Th. Joh. Heftye, en i byg- nings-arbejde meget erfaren mand, var tilfældig oppe på Aulstad. Også han erklærede, æfter at have gæn- nemgåt Gegerfelts udkast, at det vil koste minst 10, 000 Species. Jo, der har du ført mig op i en vakker historie. Men det er det samme: jeg bygger det nøjagtigt som arkitekten har sagt: et digt er et digt, det får stå. - Men jeg gæntager det: kan du få dem til at lade digtet stå der, hvor jeg vil have det, så gør du mig en tje- neste for livet. Jeg har opgivet det! Det væmmer mig at skrive mere om det til slige rod-hoveder! - Vi gør her hvær søndag de dejligste udfarter til en æller annen osteria i omægnen. Gamle Jakobi, en svænsk (egentlig tysk) konditor (jøde), en mærkelig gammel mand, som taler alle sprog og har læst sin Voltaire, Rousseau og Gud ved hvad, - han steger en kalkun, æller en gås, æller en beaff og dertil en kage og til dette købes druer og annen frugt samt ost, - vinen får vi på stedet, - og så sidder vi da der i det hærligste vejr, med den hærligste udsigt, i Romerfolkets glade sælskab, og nyder vort kampagne-måltid og går ture ovenpå, Borchs og alle mine og nogle, som vi anser gode nok til at være i vort ypperlige sælskab. - Vi er midt i valg-heden. Garibaldi skal vælges her (i Trastevere), og folket er berust, og regæringen er betænkelig. Har I læst hans opråb til Italiens vælgere? Det rører ikke ved konge- dømmet, men ved regæringen, og det er som en inbry- dende hær! - Her i Italien er alt for mange med i en "Camorra", eller finere udtrykt "Consorteria", - ligefra SIDE: 11 regæringen, til røverne. Det er små forbund om at plyndre. At se regæringen og dens håndlangere nu på statens kost rejse landet rundt forat agitere, er et væm- meligt syn, - ja, bare at se de telegrammer, atter på statens kost, som sendes rundt for at forkynne deres triumfer, er modbydeligt. Mod alt dette er Garibaldi den levende protest. Han er den eneste, som ikke har taget sig betalt af Italiens enhed, som dog er hans værk mere æn nogen annen levende mands. Han er den fat- tige eneboer, som nu, æfter at han ikke mere kan ar- bejde, får en liden skilling af en og annen god væn at leve for; ti han trænger jo så lidt! Han lever næmlig hos en bonde-familie på italiensk bonde-vis, sammen med familiens børn og tyende, og med en sekretær. Men i øjeblikket er han just derved Italiens mægtigste mand. - Her er noget annet modbydeligt, som også nu kommer op. Nu, lige før valgene, opdages pludselig kniv-stik- kernes sælskab i Ravenna, Camorra-sælskaberne i Neapel og Milano, fanges røverne på Sicilien i hele sælskaber; ti nu gør det et på valgene så gunstigt intryk. Hvorfor har de ikke været opdagede før, da de, som akterne udviser, har eksisteret, kænt af alle, eksisteret i mang- foldige år? Fordi de stedlige myndigheder har sælv været en liden Camorra, som har havt sin fordel af at lukke øjnene til, - også undertiden, og da især i små byer, været for få til at våge noget; - men først nu får disse forstærkning, og hine løsen til at gå på, med løfte om befordring! Altså: rætfærdigheden øves nu ænne- lig, ikke for sin egen skyld, men fordi at nu i øjeblikket er den virkelig fordelagtigere æn urætfærdigheden. Tro SIDE: 12 ikke, jeg skildrer svart forat være interessant; det er som jeg siger. - Folket kænner dette altsammen, og den mand, som står over den alminnelige sædelige bevidsthed, deres egen med, ham ærer de som en halv- gud. At få se Garibaldi holde sit intog her nu, det skal dog blive et skuespil for hjærtet. - Jeg var med i et lig-tog her forleden dag; det var en republikaner, som var død i de pavelige fængsler, og hvis ben hans fødeby Ariccia vilde have tilbage fra fængsels-kirke-gården. Jeg havde bodd hos hans hustru i Aricca for 12 år siden, mens manden ænnu var i fængsel. Mancini hed han. Hans to voksne, prægtige sønner gik æfter kisten, alle arbejdernes, Garibaldisternes, republikanernes sælska- ber havde ladet sig repræsentere ved sine faner, fulgt hvær af tre à fire repræsentanter, og det blev et skønt optog. Jeg, den fræmmede, blev vist megen høflighed, og da de hørte, jeg var republikaner, virkeligt vænskab. Det var en gribende fæst. - Ja, nu kommer også Castelar! - Men jeg må slutte mit brev med hilsener fra alle til alle! Din væn Bjørnstjerne. TIL H. M. Schirmer. Roma, capo le case, 75. 29de okt. 74. Kære væn, du mødte mig først senere; men blev mig kær, som havde du gåt med fra første færd. Den fulle forståelse af mig, som gav mig kærlighed til dig, støttede mig også; ti en ædel, stærk naturs forståelse støtter altid. SIDE: 13 Tak for dit brev, din møje med mine anliggender, - ja tak, for dette ny bevis på din kærlighed! Man siger om dig, at du er en upraktisk mand; - så lad da os to upraktiske slå os sammen om dette mit ny hus! - Fra jeg kom ud og så forholdene hjæmme, opgav jeg æfterhånd vort teater; tiden er der ikke! Tegnet på, at den er der, må komme fra Kristiania sælv. Så måtte jeg tage det, som lå mit hjærte nærmest næst æfter hint, livet blant vore bønder, i landets bedste del og hvor det dybeste greb i folke-sjælen er gjort og gøres. Der vil jeg være med, - ved siden af arbejdende for teatret på den eneste måde, som så blir mig tilbage. Og så ener jeg da, så godt omstændighederne tillader, mit kall, der har været delt på denne måde lige fra min begynnelse. Måtte nu Gud vælsigne mit ophold blant bønderne som mit literære arbejde for teatret! Og måtte min familie få den kristendommens og folke-kærlighedens invielse, som jeg ved det valgte sted har søgt! Forat finne sig hjæmlig på lannet må man have et smukt hus, som jeg kan længes til fra mine uden- lands-farter, dem jeg hærefter vil foretage minst én gang hvært annet år. Om tomten for huset nytter ikke mere at tale; tiden er forbi for iår. Kun vil jeg have nogle oplysninger. [- - - -] Når du nu skal gå ifærd med huset, har du to ting at iagttage. Den første er, at som den geniale arkitekt har digtet det, så skal det stå for tid og æftertid. Ingen omdigtning, ikke den minste. Det koste 10,000, væl, så koster det 10,000. SIDE: 14 Den andre ting er, at huset bygger jeg af mit arbejde idag og æfter idag. Jeg vil ikke at min kapital for den sags skyl skal angribes; - kun foreløbig lånes. Altså må du fare fræm med yderste varsomhed med mine sammen- tjente pænger, kære væn, og ikke forat få en ting fræm, true den fræm, hvilket altid koster, men læmpe, - læmpe og undersøge forholdene, af kærlighed til mig, om det er dig muligt! Og så vil jeg, at du begynner uopholdelig. Tomt- spørsmålet står hen; men huset gøres i vinter fullstændigt færdigt, så det, hånd i hånd med mur-arbejdet opføres næste vår med stærk arbejds-kraft. Må jeg nu detaljere det for dig og bede dig iagttage, at under alt dette har jeg for øje, at vinter-føret nyttes til trans-port, dels før Mjøsen lægger sig, dels mens den ligger, dels æfter, dog ikke længer æfter æn at vinter-føret fra Lillehamar til mig kan nyttes. Herom må du skaffe dig nøjagtigere under- rætning æn jeg besidder. [- - - - - - - -] Kakkelovnerne er et overmåde vigtigt spørsmål. Jeg holder af svænske ovner, og jeg ser, at én ovn i huset er en stor svænsk ovn, - den i den store stue ved køkken-væggen. Men af 10, som bygger slige ovner, du- ger kun én, og det i Sverige som hjæmme. Tag her det nøjeste sigte på mand og sag. Måske må Gegerfelt spørges. Alle ovner kan væl ikke være svænske? Ja, her er arkitekterne aldrig så væl informerede og pålidelige, som de burde være. Jeg har sværmet for varme-ledning, i alle fall til hjælp; men den er væl for dyr. Et er vist: ovnerne og materialet til ovnerne, hvis fortrinsvis de SIDE: 15 svænske vælges, må være deroppe på vinter-føre; der må altså gås i gang med den sag. Låser (med beslag i stil, hvis slige skal bruges på de største dører) vil jeg altid have af bedste sort, med fyldige dør-greb, som en vilje kan være kænt ved at tage i. Men her er ænnu noget, hvortil vinter-føret måske bør bruges, møbler i stil med huset, tarvelige, men ædle, ikke spor af luksus i dem, men gode, bekvæmme. Den store stue må især udstyres på denne måde. Du ved omtrænt, hvor mange møbler vi har, og ræsten må inbringes, og i bedre stil med huset æn flerheden af dem vi har. Noget af dette, det simplere, må kunne gøres i Gausdal æfter tegning; det kan ikke slå fejl; f. ex. hele køkken-inred- ningen, fra væg til bord og stol, lige så pigerummene og måske mer. Jeg gæntager det: lad det alt komme i en vis stil. Lillehamar-snedkere kan måske også bruges. Til gæste-rummene vilde jeg, foruden sængerne have en del sove-sofaer; kunde sådanne, af Siewers's opfinnelse, også få en vis stil, så desto bedre; det er måske ikke muligt. Men på lannet må man være rede til stor in- logering, og møblerne dertil må være der, uden at de skæmmer æller opfyller. Tænk lidt pa det! Tænk også lidt på tæpperne, som jeg vil have over ganger og gulv, om intet lar sig få i norsk stil af sådant, når det forud- bestilles? Blir det derved dyrere, så frafaller jeg; men kan det forene sig med en mådeholden pris, var det jo dejligt. Jeg vil have (matte?) tæpper i de ydre ganger; bønderne, som kommer, skal vænne sig til skønhed, renlighed, orden; - men ingen luksus! Se lejlighedsvis på alt sligt, så du har besked til os, når vi kommer. - SIDE: 16 Nu må jeg ænnelig engang få en skriv-pult! Men ikke fra Kristiania! - Husk også på bog-hyllen. Jeg har ingen. Gutterne, læreren må også have. Om vindues- ruder m. m. ved du besked uden mig. Fliserne af træ, som taget dækkes med, har jeg ænnu ikke sét i Norge. Hvor og hvorledes de hos os kan gøres, ved jeg ikke. På hvad måde de insættes med det stof, som gør dem ubrænnelige til en vis grad, ved jeg hæller ikke. Du ved det måske, æller du spør Gegerfelt. - Kænner du Ber- liner-patent-gulv? Tror du norske arbejdere, de, som til- sist skal sammensætte huset, kunde lære at lægge dem? Det vilde være en fordel for mig, - og for flere, når det engang blev inført hos os. Vi kommer ikke hjæm så tidligt, at vi kan være med og vælge tomt. Allerede af hælbreds-hensyn vilde det, æfter så langt ophold i Syden, ikke være tilrådeligt. Jeg fik sist bronchit. - Men længe kan der ikke dvæles med det ænnelige valg; ti materialerne må lægges der, hvor der skal bygges, og ikke der, hvor der ikke skal bygges. - Jeg kan ikke inse, at den først valgte tomt, den eneste, jeg af hjærtet holder af, ligger så, at en tilkommende gård-bruger ikke derfra kan styre sin gård. Det må han dog kunne! Ja, se ænnu én gang på dette valg, og lad ingen forudintagen mening behærske dig, - hvis dette overhovedet er din natur muligt, når du engang selv har valgt. - Og så i navnet af alt tilkommende godt i dette hus, - gå i vej med det! Lad det blive dig, om det er dig muligt, et kært hværv! Men du må gøre mig et billigt stabur, som kan bygges SIDE: 17 samtidig; du må fli fjøset, både inne og ude; det må ligge malet og stolt over sin opgave: at ernære os alle- sammen! Muligt må vi have et lidet sommer-fjøs for sig sælv borti skogen i nærheden, hvor hjæmmekreaturene går? ti ligger fjøset for nær huset, tar fluerne fat, hvis køerne er der sommertid. Et fjøs alene for en fire kør; jeg nævner det for at du kan tage de dertil nødvændige hensyn, mens du opfører det annet. Ja, så ved jeg ikke mere! Karoline holder, som du ved, på din tomt, og håber du er karl forat få ende på fjøs-lugten etc. hvis disse ting er til hinder. Men jeg sværmer for de høje stæder, hvorfra al værden altid vil have mig ned. Hils nu din vænlige søster og din ejegode, prægtige far! Og giv mig et tegn at Du har modtaget mit brev. Adv. Motzfeldt er min forrætningsfører, med hvæm du må gøre aftale, når du har en plan og det hele på det rene. - Men med planerne som med fræmgangen af de enkelte grene innen selve arbejdet vil jeg kunne holde følge. Det interesserer mig fortiden mere æn noget annet. Hils vænner! Din Bjørnstjerne. TIL H. M. SCHIRMER. 18de nov. 74. Roma, console Bravo. Kære Schirmer! Jeg har idag brev fra Seip - ænnelig! - Han siger, at 2 - to - bygmæstere har været deroppe, og dette er aldeles utvilsomt én for meget. I rejse-kost må ikke SIDE: 18 formange af mine få pænger gå med. Du må slippe alle flotte vaner i denne sag!! - Men én rejse, så god som tyve, bør du lade byg-mæsteren foretage, synes mig, næmlig ned til v. Gegerfelt. Ti Seip siger, at v. Gegerfelt siger, det er ikke rejs-værk, og du siger jo. Er der den fjærneste tvil om hvorledes huset skal bygges, så lad v. Gegerfelt give instruktioner, og er disse ikke tydelige, da mundtlig samtale! - Om tomten ænnu intet resultat. Når du har alle de sager nøjagtig opgivne, som jeg har spurt om, så væn- ter jeg din instilling. Ti den ænnelige afgørelse må ikke fattes, uden at jeg synes jeg med godt hjærte kan sank- tionere den. Hører du!! - Seip siger, her er doubletter af tegningerne. For Guds skyld kan jeg så ikke få se dem, om bare på lån. Nu har jeg i et halvt år æller mere bedet forgæves derom. - Ak, vidste du, hvor mit hjærte skælver med i dette fore- tag! Aldrig har noget i mit liv optaget mig med større henførelse. Jeg er dog et hjæmme-barn af første skuffe, og hjæm og hjæm og hjæm er vugge-sangen gænnem mit liv i digt og virkelighed. - Jeg hører din søster er forlovet. Så give hænne da den Almægtige et godt hjæm! Hun forstår hvad et hjæm er, og hun kan danne et! - Den 24de nov. 74. Før jeg skrev til dig, bad jeg Herm. Anker at rejse op og tage tomt. Jeg fik aldrig svar og skrev til dig. - Nu har jeg det, og jeg sender en del af hans brev for at du kan føle som jeg: der skal tomten være, al- deles nætop der, som hans stører står, dette SIDE: 19 at tage med samme nøjagtighed som sælve Gegerfelts tegning. Brevet må du sende mig tilbage, da det hører til de skønneste, jeg har fåt. Og nu Gud være med! - Du må skrive. Jeg vil ikke have det fornæmme fag- forhold, at jeg ikke får være med, fordi jeg ikke er af faget. Jeg lever i huset! - Hils nu tusene ganger din prægtige far, din søster, din bror og alle vænnerne, som du træffer. Karoline har igæn været noget klein. Sig mig nu snart besked, jeg vænter frygteligt; æn- skønt tomt-uroen er veget for full, klar visshed, så må jeg også få den bort, som lever igæn: næmlig, om huset er helt forståt, om det er igang, om du finner de billigste udvejer, om du med kærlighed og iver vil være med til enden. Din væn Bjørnst. Bjørnson. Idag overvar jeg den store franske maler Fortuny's begravelse. Så mange kunstnere på én gang har jeg aldrig sét. De bar liget en halv norsk mil! Han var kun 32 år gammel. TIL KARL SEIP. Roma, capo le case 75, pr. p. 28de nov. 74. Kære Seip! Min tak til dig svinner ganske in i den ængstelse, du har kastet mig in i ved det, du åbenbarer mig som din fræmtids plan. SIDE: 20 Jeg må straks og helt lægge dig på hjærtet, at du er i en stærk gæretid, i en bestandig urolig jagt, og at du derfor i denne tid er meget lidet skikket til at tage alle faktorer med for en sådan overvejelse. Jeg mener, at til missjonær hører der en særegen udvortes kaldelse, - først i et eminent sprogtalent. Har du dette? For- kynnelsen må finne hjærtets fineste sprog, bruge det kærest tilvante, som her er ænnu vanskeligere derved, at hele kulturen er en annen. Missjonen må foregå så, at det eminente sprog-talent i from begejstring vækker landets egne børn og sætter dem in i den videre for- kyndelses apostel-gærning. En missjon kan aldrig foregå ved almindelige fræmmede, de være nok så fromme og hjærtelige. Gud vælsigne dig, tag nu spørsmålet op til dit hjærte sammen med din hustru, når I har fåt fred innen rummet! - Jeg tænkte at give dig en smuk brullops-gave til tak og minne. Men nu, da jeg ikke ved, om du blir æller rejser, kan jeg ikke; ti jeg vil give dig noget, som er for din bestæmmelse til din døds-dag, om muligt, - og den må jeg da først kænne. Idag har jeg måttet skrive til Janson, til Anker (hvil- ket brev du må læse og lægge i en konvolut!) og jeg er tom. Du er, som sagt, nærmest skyld i det sælv, at første brevet ikke blev til dig; ti jeg ved ikke, hvad jeg skal skrive til dig, som står med ene foden i Indien og den andre her. Du må give mig en fast adresse så snart som muligt, så jeg atter kan få tanker fælles med dig; ti med den, som sælv ikke ved hvad, har man jo, fra- værende, ingen tanker fælles. - Hils nu din unge brud! Og give den almægtige, at der engang må unnes Karo- SIDE: 21 line og mig at lønne dig æller dine for alt det gode, du har gjort os i arbejde og opmuntring, i kærlighed og stræv! Dine breve fra Aulstad, - ak, hvor jeg vil savne dem! Din ven Bjørnstjerne B. TIL KRISTOFER JANSON. Roma, capo le case, 75, pr. p. 29de nov. 74. Kæreste væn, du er dog snild, du, som Per Bø, der skriver mig til, ænten jeg nu skriver til eder æller ej. Men så er vel til gængæld mine tanker tusen ganger deroppe for hvær én gang eders er her; ti I har så liden grun til at søge os hernede, men vi har hele vor fræmtid deroppe. Havde I en anelse om, som vi alle, småt og stort, glæder os til at komme derop!?!? - I må bære over med os, både nu og siden, for al den møje, vi vil gøre eder og alt gør eder; når jeg får Per Bøs brever og bag disse aner al den overlægning og umage han har havt og har, så forsikrer jeg, at jeg røres som om jeg skulde falle ham om halsen. Og slig er du med. Hvad kan jeg gøre igæn? Ja, ikke ved jeg det! Men den glæde at se os glade, den vil I i alle fall få! Med gården er det min plan, så fremt Gud gir mig midlerne til det gænnem mit arbejde, at gøre den til en mønster-gård. Og kan du få Kråbøl og Per Bø til at lægge en foreløbig plan, så vilde det glæde mig meget engang at få kænne den. - T