| 1. | Skjøn jomfru salar ho gangaren grå, så rie ho seg ti ungersvens går1 |
| 1(Ta meg de, ta meg den smukke. J. M.) | |
| 2. | Skjøn jomfru ho kom seg riand i går, ungesvenn dynner2 va' slegne i lås. |
| 2dynna (J. M.) | |
| 3. | Ho klappa på dynni mæ finganne små: "Statt upp, ungersvenn, skrei lokunne ifrå!" |
| 4. | "Ingjen stevna so hev eg lagt, ingjen so lukker eg inn um natt." |
| 5. | Ho spente på dynni mæ karske fot, so dynni ho dreiv3 på tiljemot4. |
| 3sto | |
| 4naglemot. (J. M.) | |
| 6. | Ungesvenn la' seg mæ stokkjen ne, skjøn jomfru spring'e ho veggjen ti. |
| 7. | Ho nippa i hass buksur, ho drog i hass brok: Ungersvenn, ungersvenn, snu deg imot!" |
| 8. | "Vi' du no sosso ti laga deg, so gjeng eg på tingja å klagar deg." |
| 9. | "Gakk du på tingji, um du so vi', kadde meg et skjøkje, um eg fygjer 'kje dit." |
| 10. | Ungersvenn kom seg for øvrighets bor: "Eg kann inkje få for kvinnfolkji ro." |
| 11. | Ti so svara den øvrighetsmann: "Ungersvenn klagar si eigjo skomm." |
| 12. | Ungersvenn heim av tingje for, Skjøn jomfru sto att, so gott ho lo. |
