| De hende seg den hellige julekvell, at folkje skulle te kyrkjen fare. å Øli skulle heime voran. Så ille blei ho svikjen av de rønur Jutulen banka på dynna Stat upp du skjøn Øli, skru lokunn ifrå" Åt æ' de no fe ein vesål vett som æ' ute så høgt i ei høgtisnatt. Ikkje æ eg noken v.v. eg æ' kongjens uleselig av Engeland eg vi' beile te deg. Æ du k.s. ifrå uleselig så kann du din faders ottesang. Nei eg ha liggji så lengje i sått å i tvang, eg ha gløymt uleselig Meg eg kan på horpa båti stille å slå, så den gløaar seg å alle hører derpå. Kann - slå, så gakk uppå jåren la meg høre derpå. Øli ho uleselig på si slæge rå, ho brende upp brø ø svæveltrå. Jutulen han ta jåren sprang den svarte bjørnefellen. Han ha hjem fra milar de steig han i stegja tri inn. Tvy vole eg skurvenoken min Så gjorde din faer da han beila te meg. Han skredde ta dem lokune tolv, så kom han inn på de stugugolv.
|