[BIN: 2939]
Jutulen og Stolt Øli.
Jutulen belar til stolt Øli
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter ukjent sanger, Tuddal, Telemark .
1. | Dæ va' den hellige joleti, at følkje skulle te kyrkja ri. -Så ille blei ho svikjen me dem ronunn. - |
2. | Stolts Signelill såg seg su me li, der såg ho jutulen på jønnskoren skri. |
3. | Stolts Signelill ho fann paa ei sløgan rå, ho smellde at dynnenn, skreidde lokunn på. |
4. | Jutulen klappa på dynnenn me fingenn små: "Statt upp, stolts Signelill, skrei lokunn ifrå!" |
5. | "Ingen så har eg stevna lagt, o ingen så lukkar eg inn om natt. |
6. | Inkje så lukkar eg deg nå inn, førr du fær kve fe meg din fager ottesang." |
7. | "Eg ha liggji så lengje i sott o i tvang, at eg ha forglømmt min fager ottesang. |
8. | Men eg kann på gullhorpa både stille o slå, de ska' gløå deg i hjarta, du lye derpå." |
9. | Jutulen han begynna paa horpa, han slo, de dansa inn i stugo både stola o bol. |
10. | Stolts Signelill ho fann på sitt sløgan rå, ho brende kjyri o svoveltrå. |
11. | Jutulen han uppå jåren sprang, den svarte bjønnfellen etti' 'en slång. |
12. | Han ha heim att dem mili sju, dem tok han i stigji tri. |
13. | Han klappa på dynni mæ finganne små: "Statt upp kjære moder, skrei lokunn ifrå!" |
14. | "Ikkje så lukkar eg deg no inn før du har mæ dig di' fager rosenskinn." |
15. | "Ho brende så mykje ta de rosarann, at eg brende meg på foten, eg slapp ikkje fram. |
16. | Ho brende så mykje ta de tukumo, at eg brende meg paa foten der som eg sto." |
17. | Så la' ho ti honum unde kinn: "Tvy så vore deg skarvenoken din! |
18. | Så gjore 'kje faer din, han beila te meg. Han braut av dem jønnlokunn tolv, så steig han seg inn på haddanegølv."
|