[BIN: 2939]

Jutulen og Stolt Øli.
Jutulen belar til stolt Øli

(fleire alternative titlar)

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter ukjent sanger, Tuddal, Telemark .

1. Dæ va' den hellige joleti,
at følkje skulle te kyrkja ri.
-Så ille blei ho svikjen me dem ronunn. -
2. Stolts Signelill såg seg su me li,
der såg ho jutulen på jønnskoren skri.
3. Stolts Signelill ho fann paa ei sløgan rå,
ho smellde at dynnenn, skreidde lokunn på.
4. Jutulen klappa på dynnenn me fingenn små:
"Statt upp, stolts Signelill, skrei lokunn ifrå!"
5. "Ingen så har eg stevna lagt,
o ingen så lukkar eg inn om natt.
6. Inkje så lukkar eg deg nå inn,
førr du fær kve fe meg din fager ottesang."
7. "Eg ha liggji så lengje i sott o i tvang,
at eg ha forglømmt min fager ottesang.
8. Men eg kann på gullhorpa både stille o slå,
de ska' gløå deg i hjarta, du lye derpå."
9. Jutulen han begynna paa horpa, han slo,
de dansa inn i stugo både stola o bol.
10. Stolts Signelill ho fann på sitt sløgan rå,
ho brende kjyri o svoveltrå.
11. Jutulen han uppå jåren sprang,
den svarte bjønnfellen etti' 'en slång.
12. Han ha heim att dem mili sju,
dem tok han i stigji tri.
13. Han klappa på dynni mæ finganne små:
"Statt upp kjære moder, skrei lokunn ifrå!"
14. "Ikkje så lukkar eg deg no inn
før du har mæ dig di' fager rosenskinn."
15. "Ho brende så mykje ta de rosarann,
at eg brende meg på foten, eg slapp ikkje fram.
16. Ho brende så mykje ta de tukumo,
at eg brende meg paa foten der som eg sto."
17. Så la' ho ti honum unde kinn:
"Tvy så vore deg skarvenoken din!
18. Så gjore 'kje faer din, han beila te meg.
Han braut av dem jønnlokunn tolv,
så steig han seg inn på haddanegølv."
Ekstra opplysninger