[BIN: 2938]

Jutulen og Stolt Øli.
Jutulen belar til stolt Øli

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Torstein Reiarson Gvåle, Tuddal, Hjartdal, Telemark .

1. De va' den hellige joleti
at folkje de skulle te kyrkja ri.
- So ille blei ho svikjen mæ rono1-
1dem ronunn
2. Stolts Signelill såg seg su me li
der såg ho jutulen på jønnskoren skri.
3. Stolts Signelill ho fann på ei sløgan rå
ho smellde att dynnenn skreidde lokunn på.
4. Jutulen klappa på dynnenn mæ fingenn små
statt upp stolts Signelill skrei lokunn ifrå.
5. Ingen så har eg stemna lagt
o ingen so lukkar eg inn um natt.
6. Inkje so lukkar eg deg no inn
førr du fær kve fe meg din fager ottesang.
7. Eg ha liggje so lengje i sott o i tvang
at eg ha forglømmt min fager ottesang.
8. Men eg kann på gullhorpa både stille o slå
de ska' gløå deg i hjarta du lye derpå.
9. Jutulen han begynna på horpa han slo
der dansa inn i stugo både stola o bol.
10. Stolts Signelill fann2 på sitt sløgan rå
ho brende kjyri o svoveltrå.
2ho fann
11. Jukulen han uppå jåren sprang
den svarte bjønnfellen etti 'en slång.
12. Han ha att3 dem mili sju
dem tok han i stigji ni4.
3heimatt
4tri
13. Han klappa på dynne mæ finganne små
statt upp kjære moder skrei lokjunn ifrå.
14. Ikkje so lukkar eg deg no inn
førr du har mæ deg di fager rosenskinn.
15. Ho brende so mykje ta de rosarann
at eg brende meg på foten eg slapp ikkje fram.
16. Ho brende so mykje ta de tukumo
eg brende meg på foten der som eg sto.
17. So la'5 ho ti honom unde kinn
tvy so vore deg skarvenoken din.
5slo
18. So gjore 'kje faer din han beila te meg
han braut av dem jønnlokunn tølv
so steig han seg inn på haddane gølv.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS S. Bugge i, s. 250-53 Overskrift Jutulen å møya

Merknad: Str. 13 vantar i originalen, etter str. 12 står
Han bad sin moder lukke ham inn

Reinskrift NFS S. Bugge V, s. 228-30,

Merknader: I margen står hørt paa ny 1874, da var han 74 Aar,
de fleste Viser lærte han af Moderen. Moderen var fra Saudland,
hun var syngjarmeistar. Tostein kjendte P. Syvs Visebog.

Variasjonane skriv seg frå 1874. Dei er sett til i reinskrifa.
Str. 13 står også i reinskrifta med merknaden 1874; utfor str.
12 står Kvæderen var i dette Vers meget ustø; mellom linene i
str. 2 står han sagde snart "jutulen" snart "jukulen"

Prenta i
Norske Folkevisur 1911, s 44, utg. av Rikard Berge