[BIN: 2928]

Lindormen

Oppskrift 1882 av Moltke Moe etter Tarkjell Oftelid, Høydalsmo, Telemark .

1. De va no lisle hyringgut,
han vakta sitt får under lide,
so fann han den leie lindarorm
so saktelig i grase mon skride.
-For no ligg'e ormen i Iseland uti floi. -
2. So tok han upp leie lindarorm,
han tenkte, de sill vera gull,
å bar den heim ti den stolte Lydelins jamfru,
ho va no so dydefull.
3.b. Ormen på golve spila,
å kista den va sund.
a. [ Ho lae ormen i ei kiste
å sette den i sitt bur:]
4. Å de va den leie lindarorm,
han ville 'kje annensta kvile
hell uppå jomfruvas bryster dei små,
der ville den ormen no kvile(?)
5. So sendte dei bo te Pelam1 ?
so høgt uppunder li,
um han ville koma te Iselandi
å vinne de vene viv.
1ne?
6. So sendte dei bo te Pelam
so høgt uppunder å,
um han ville koma te Iselandi
å vinne de vene mår.
7. De va no kongjen, Danens son,
han va berre femten år:
["No vi eg reise te Iselandi
å vinne de vene mår".]
8. No vi eg reise te Iselandi,
um eg sko no fe de døy,
eg [hev' ikkje] bonne som græt ette meg,
å inkje mi festarmøy."
9. So hissa dei upp dei forgylte segl,
dei vill 'kje på bunken struke,
før Iseland bar imot skjefte.
10. De va no den kongjen Danens son,
han styrde sitt skip innat strand,
å de va no den vesle bron-folen,
han dansa på kvitan sand.
11. De va no den lisle bronfolen,
han kunna no mannemål:
"Du må hava hendann av hare gråsteine
å hjartai utav stål."
12. De va no den lisle bronfolen,
han kunna no mannemål:
"Ja velt deg no fyst uti kjøru å so uti fjørusand,
de vi eg for sanningje seia æ bete hell brynje å band."
13. De va no den leie lindarorm[en]
han ut av de vindaugau rann;
[å de va no den lisle bronfolen,
han langt burt på vollen sprang
14. De va no den leie lindarormen]
han lagde ut i sin ring,
og de va no den lisle bronfolen,
han dansa trindt umkring.
15. So slost dei av dei daganne tri
å soli fekk 'kje på nutanne skine
fer røykjen av ormeblo.
16. De va no den kongjen Danens son,
han trekte sitt svær frå side;
so hoggje han ormens hovu av
å sia i tusinde stykkje.
17. De va no den kongjen Danens son,
so tok han (de) ormehovue på sitt spjut:
"Å hels no den stolte Lydelius jomfru,
at ho vi koma herut!"
18. "Hav takk, du kongjen, Danens son,
som fridde meg av den våndo2 ?;
[no må du eta upp mæ mitt bor
å styre i mine londo.
2vånde
19. Hav takk, du kongjen, Danens son,
som fridde meg av den kvie:]
no må du eta upp mæ mitt bor
å sova upp3 mæ mi side."
3- ut
20. De va no den lisle brunfolen,
han kunna nå mannemål:
"Tek du jomfrugas sondelege(?) borg,
de[g] sker slett ingjo lykke [iår]."
21. "Nei, eg heve festa kjeisarens dotter av Rom,
Kvar gong de dagar i øst,
Så ventar ho må(!) koma heim."
22. De va no den kongjen av Daneson,
han lyfte på høian hatt:
"Å far no væl stolte Lydelius jomfru,
hava tusind go natt!"
-For no ligg ormen i Island utti floi. -
Ekstra opplysninger