[BIN: 2928]
Lindormen
Oppskrift 1882 av Moltke Moe etter Tarkjell Oftelid, Høydalsmo, Telemark .
1. | De va no lisle hyringgut, han vakta sitt får under lide, so fann han den leie lindarorm so saktelig i grase mon skride. -For no ligg'e ormen i Iseland uti floi. - |
2. | So tok han upp leie lindarorm, han tenkte, de sill vera gull, å bar den heim ti den stolte Lydelins jamfru, ho va no so dydefull. |
3. | b. Ormen på golve spila, å kista den va sund. a. [ Ho lae ormen i ei kiste å sette den i sitt bur:] |
4. | Å de va den leie lindarorm, han ville 'kje annensta kvile hell uppå jomfruvas bryster dei små, der ville den ormen no kvile(?) |
5. | So sendte dei bo te Pelam1 ? so høgt uppunder li, um han ville koma te Iselandi å vinne de vene viv. |
| 1ne? |
6. | So sendte dei bo te Pelam so høgt uppunder å, um han ville koma te Iselandi å vinne de vene mår. |
7. | De va no kongjen, Danens son, han va berre femten år: ["No vi eg reise te Iselandi å vinne de vene mår".] |
8. | No vi eg reise te Iselandi, um eg sko no fe de døy, eg [hev' ikkje] bonne som græt ette meg, å inkje mi festarmøy." |
9. | So hissa dei upp dei forgylte segl, dei vill 'kje på bunken struke, før Iseland bar imot skjefte. |
10. | De va no den kongjen Danens son, han styrde sitt skip innat strand, å de va no den vesle bron-folen, han dansa på kvitan sand. |
11. | De va no den lisle bronfolen, han kunna no mannemål: "Du må hava hendann av hare gråsteine å hjartai utav stål." |
12. | De va no den lisle bronfolen, han kunna no mannemål: "Ja velt deg no fyst uti kjøru å so uti fjørusand, de vi eg for sanningje seia æ bete hell brynje å band." |
13. | De va no den leie lindarorm[en] han ut av de vindaugau rann; [å de va no den lisle bronfolen, han langt burt på vollen sprang |
14. | De va no den leie lindarormen] han lagde ut i sin ring, og de va no den lisle bronfolen, han dansa trindt umkring. |
15. | So slost dei av dei daganne tri å soli fekk 'kje på nutanne skine fer røykjen av ormeblo. |
16. | De va no den kongjen Danens son, han trekte sitt svær frå side; so hoggje han ormens hovu av å sia i tusinde stykkje. |
17. | De va no den kongjen Danens son, so tok han (de) ormehovue på sitt spjut: "Å hels no den stolte Lydelius jomfru, at ho vi koma herut!" |
18. | "Hav takk, du kongjen, Danens son, som fridde meg av den våndo2 ?; [no må du eta upp mæ mitt bor å styre i mine londo. |
| 2vånde |
19. | Hav takk, du kongjen, Danens son, som fridde meg av den kvie:] no må du eta upp mæ mitt bor å sova upp3 mæ mi side." |
| 3- ut |
20. | De va no den lisle brunfolen, han kunna nå mannemål: "Tek du jomfrugas sondelege(?) borg, de[g] sker slett ingjo lykke [iår]." |
21. | "Nei, eg heve festa kjeisarens dotter av Rom, Kvar gong de dagar i øst, Så ventar ho må(!) koma heim." |
22. | De va no den kongjen av Daneson, han lyfte på høian hatt: "Å far no væl stolte Lydelius jomfru, hava tusind go natt!" -For no ligg ormen i Island utti floi. -
|