[BIN: 2917]
Steinfinn Fefinnson
Oppskrift Udatert av Sophus Bugge etter Ingebjörg Sandvik, Mo, Telemark .
1. | Å dæ va'n Steinfim Fefimsonen, han kom seg så seint um kvelli: "Kjære bondi, du låner meg hus i nott, å turkar upp mine fellir!" - Hæra vil ingjen dansen framföre.- |
2. | "Å eg sko' låne deg hus i nott å turke upp dine fellir, å ha' du noko nye tiend å segja meg um kvelli?" |
3. | Som Landst. B. 3; Lin.2: eg veit inki bet å segja; L.3: sanningi. |
4. | "Å eg æ kjende på skomeheiar å væl uti kvor dæn runni, [men] ha' eg vori så tande mæ bogjen som du, eg ha' dei au långe sill' funni. |
5. | Å du gjenge deg Steinfim Fefimsonen nor unde nipestein, fy sunna så teke du kvildinne, fy nora så fær du ei1. |
| 1Gyvren, sagde Ingebjör. |
6. | Å du gjenge deg Steinfim Fefimsonen nor unde hestebarki, så neggjar Soten skrymtinn' en ser, men då må du Steinfim vakne." |
7. | Å dæ va'n Steinfim Fefimsonen, gjekk seg nor unde nipestein, fy sunna så tok en kvildinne, fy nora så fekk 'en ei. |
8. | Å dæ va'n Steinfim Fefimsonen, la' seg unde hestebarki, så neggja Soten, skrymtinn'en såg, men då måtte Steinfim vakne. |
9. | Å ut kom gamle gyvremoiri, ho ville på steiki sjå, men Steinfim tenkte mæ sjave seg: "du kjeme væl her ti' måti." |
10. | Å ut kom gamle gyvremoiri, ho ville på steiki skjera, Steinfim tenkte mæ sjave seg: "ti måten så kjeme du hera." |
11. | Som Landst. B V.11; L.2: han la' då ti å skaut; i L.4: gran (eft. Ingebj.= grand) |
12. | "Å kalt ær her på skomeheiar, når vinden dæn stend av nari, å kvasse så æ' dei jokletindar, som fyk av honom skavli." |
13. | Å dæ va'n Steinfim Fefimsonen, han la' på pile bjarte, så skaut en dæn gamle gyvremoire, så adden sto i hjarta. |
14. | Å ut kom adde småtroddi, dei gjore seg derav gama: "men hoss tru dæ bere ti moir okkos, ho æ inkje no, som ho plagar." |
15. | L. 1 og 3 som i V.14; L.2: dei fore då ti å fæle; Lin.4: ho bankar så hart mæ hælo." |
16. | Å ut kom adde småtroddi, dei kraup uti kvorjom holte, Steinfim ha' inkje minde fy seg, hell femten i kvorjom skoti. |
17. | Som Landst. B,17; Lin.3: men not tru; upp (forno); L.4: dessi. |
18. | Å de va'n Steinfim Fefimsonen, han leiddest då å skjote: "men takje no de dæn vene bruri, som leikar på fimom foto!" |
19. | Å så lengje språng dei småtroddi å ville dæn bruri taka, alt ti dei blei i kampesteine, stende jupt ni dalar. |
20. | Å så lengje sprang dei småtroddi, ti soli skjein i augo; då blei dei i kampesteine, stende jupt ni haugo. |
21. | Å dæ va'n Steinfim Fefimsonen, han sveiper sitt hovu i skinn, så gjenge han seg i bergi nor ti sine tvo systanne inn. |
22. | "Å no hava de vori i bergi nor berre nokle dagar, å no må de meg i ermo bera heratt ivi skomedalar. |
23. | Å no hav de vori i bergi nor berre månan ein; men no må de meg i ermo bera heratt ivi skomeheiar." |
24. | "Ja vokstren dæn hava me fengi, å styrkjen dæn turve me adde, men fann me rysens husketein'e2, så sille snart vokstren fadde." |
| 2[jvfr Juskehei?? |
25. | "Så fann dei rysens husketein'e å la' dæn i Steinfims serk, då fekk Steinfim deires vokstre, men alli så bleio han sterk.
|