[BIN: 2899]
Hugaball
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Anne Aamundsdatter Lillegaard, Eidsborg, Telemark .
1. | Myllardottri dansar aa kve'e aa (ho) slær ihop rime (remi) mæ foto, saa gjeng ho seg paa leikarvollen Hallvor koningjen imote. |
2. | Myllardottri dansar aa kve, (saa) sveiper ho seg i skinn, saa gjeng ho seg i høianlofte te Hallvor koningjen inn. |
3. | Dei laag ihop den lange naatti, enda gjore den naatt, upp reis Hallvor koningjen, klær han seg paa saa braatt. |
4. | "Æ' du no lagji te sonen eige, um dæ sko' saa vera, du læt (let) 'en inkje fyr mi dronningji koma, før (fyr) han sitt skip(i) kan gjera." |
5. | Ho sat atte paa møyesalen væl i maananne nie, te ho aatte sonen den, han va' baade stor aa frie. |
6. | Dei bar dæ baane te kristane, der gjekk væl kvinnur ibland(t), dei let haanom navne gjeva aa kalla 'en Hugaball . |
7. | Saa voks unge Hugaball uti daganne tvaug, som die are smaabonni, dei vekse i aari sjau. |
8. | Saa voks unge Hugaball uti daganne tri, som dei are smaabonni, dei vekse i aldri si. 1) 1) skridende tonehold |
9. | Hugaball gjeng han paa leikarvollen iblandt dei drengjinne dyre, daa gjorest han i hoggo saa store,, dæ kunna 'en ingjen styre. |
10. | Dæ va' dei kungjens syninne, studde dei seg unde kinn: "Halt no unge Hugaball! du veit inkje fa(e)ren din. 2) 2) skridende tonehold |
11. | Hugaball kasta han leiksoppa, han lyster 'kje lenger aa leike, saa gjeng han fyr si moiri inn 3) aa set sine kinni saa bleike. 4) 4) Moeri (skridende tonehold) |
12. | "Høyre(r) du mi kjære moiri, dæ æ' deg no ingjen vande: du seie meg rette fa(e)rsnavne, lat meg 'kje drygslom stande! |
13. | Du seie meg rette fairsnavne, dæ æ' deg ingjen vande, anten dæ (de) (saa) æ' kjov hell træl hell dæ (de) æ' mann uti lande!" |
14. | "Eg sko' seia deg fai(e)rsnavne, dæ æ' meg no ingjen vande, koningjen uti Serklaando dæ (han) æ' din fai(e)ren sanne." |
15. | Han tok hatten av hovde se aa hanskjen av si haand: "Takk sko' du hava, mi kjære moi(e)ri, seie du meg so sant! |
16. | Høyre(r) du dæ mi kjære moiri (moder), hott eg deg spyrja maa: kvaare sko' eg oto dinom gare(n) anten rie hell gaa?" |
17. | "Eg hev ein fole paa stallen standand, bunden mæ rødegullband; du sko 'kje oto min garen gange, alt um 'en deg bera kann." |
18. | Dæ va' unge Hugaball, han spring uppaa folabak, dæ va' haanoms kjære mo(e)ir, gav haanom eitt nevaslag. |
19. | Dæ va' unge Hugaball, han tos(s)t unde slagje svingle: "Dæ (her) æ' tvinne vegur imyggjom 'kon, me vita 'kje, naar me kann finnast". |
20. | "Høyre du dæ min sæle sone(n): du sko' dæ inkje saa trega; møter du nokon din o(u)vin paa veg, du sko' 'en dæ sama gjeva." |
21. | Dæ va' unge Hugaball, han rei ette vegjen fram, saa gav han eitt nevaslag te kvaar (kvor) den meinig mann. |
22. | Dæ va' unge Hugaball, ham kjem seg riands i gaar; saa bind han hesten sin ute aa sjav inn i stoga gaar. |
23. | Dæ va' Serkland-Koningjen, han ser ivi mannar adde: 5) "Vælkomen æ' du halvkunongssonen! saa sko' me deg no kadde." 5) (skridende tonehold) |
24. | Dæ va' unge Hugaball, han rister paa syl(l)budde kniv: "Kallar 'kje du meg sonen din, koste sko' dæ ditt liv." |
25. | "Halt no unge Hugaball, stil(t) no ditt svær! eg sko' kalle deg sonen min, du æ' dæ væl fulla vær." |
26. | Dæ' va' unge Hugaball, han talar eitt or mæ vreie: "Kome no mine brøanne sjau, de yppe mæ meg ein sveive!" 6) 6) (skridende tonehold) |
27. | Inn springe Serkland-droningji, seie ho ifraa dæ fyste: "Tvaa (Tvo) av mine syninne æ' av hoggo saare, den trea (tree) maatt' augo misse. |
28. | Høyre(r) de dæ mine sæle syninne, vi' de dokkon noko gifte, alt dæ gulle, i min garen æ', sko' eg myggjom brøanne skifte. |
29. | Dæ (Her) site tvaa jomfruvur norafjølls, dei æ' no saa haard(e)leg bundne, den, som dei oto baandi kann løyse, Serklands vi' eg haanom unne." |
30. | Dæ va' unge Hugaball,, han springe seg fram ivi bor: "Dæ maa 'kje lenger veljast idag, saa dyre æ' dei moirs (moers)-or. |
31. | Dæ va' unge Hugaball, bind han upp sigleraa, saa let han inkje paa (mæ) bunko strykja, før stavnen i bergje staar. |
32. | "Høyre(r) no mine brøanne tvaa (tvo), hott eg dikkon spyrja (spyrje) maa: kvaare vi' de no skipe passe, hell de vi i bergje inngaa?" |
33. | "Høyre du unge Hugaball: me vi' kje i bergje gaa, me vi' helle skipe passe, at dæ reiser 'kje paa bylgja blaa." |
34. | Dæ va' unge Hugaball, sveiper han seg i skinn, saa ha 'en saa fager ei fotefær alt te dei jomfruvur inn. |
35. | "Her site de no de jomfruvur tvaa aa spilar mæ gulle dæ røde, kvaare vi' de no fygje mæ meg hell vera her te dikkos døde?" |
36. | "Gulle æ' gott aa spila mæ, som morgosol aa maane, saa unge va' me paa 'kons aldr som du, daa me her i bergje innkome. |
37. | Gulle æ' gott aa spila mæ, som fuglen paa lindekviste, saa unge va' me paa 'kons aldr som du, daa me okkos gleen miste." |
38. | Hugaball teke dei jomfruvur tvaa, ville, has brøanne sill' gjøyme, mæ han rei seg i bergje inn, ville taka gulle meire. |
39. | Daa han kom seg i bergje inn, begynde hass hesten te tala: "Dæ skipe, du Hugaball siglde paa, no æ' dæ langt utpaa have." 7) 7) (stansende Tonehold) |
40. | Dæ va' unge Hugaball, han blei saa ille ivi or, han blikna som dæ bleike lauv aa svartna som ei jor. |
41. | "Tak no den blaa kaapa di aa brei unde hovanne frie! kjeme daa me paa grøne jori, dæ spyrst over verden saa vie. |
42. | Tak no den blaa kaapa di aa brei 'a unde min hov! saa maa du rie den breie fjor, som paa den grøne jor." |
43. | Dæ va' unge Hugaball, han teke sin hest(en) mæ krans, dæ vi' eg fyr sanningji seia, at bergje slost i ein dans. |
44. | Dæ va' unge Hugaball, han teke sin hest(en) mæ spore, dæ vi' eg fyr sanningji seia, at bergje slost i ein logje. |
45. | Kung(j)en han stend i høielofts (høielofts)-svalir, ser seg utivi saa vie: "No ser eg eitt skip paa have fara aa ein kar uppaa hesten rie." |
46. | Dæ va' no hass brøanne tvaa, dei styrde sitt skipe i land; dæ va' unge Hugaball, han rei den (då) fyst'e paa sand. |
47. | Den eine biten gav han hesten sin, den are gjore han te reie: "Kome no mine brøanne tvaa, de yppe mæ meg ein sveive!" |
48. | Dæ va' unge Hugaball,, han let sitt svære braa, saa hoggje han te sine brøanne tvaa, dei falt i lutir trjaa.
|