[BIN: 2861]

Åsmund Fregdegjeva

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Tor Hovdekleiv, Kviteseid, Telemark .

1. (=Ld.1. L.3: vi' reise. L.4: systeri hjem. Omkved):
Æ her ingjen dagjen)
2. Dæ va' Å(smund) Frægdegjeven
han va' (den frægdast i låndo:)
vi' du reise te (trollebotn)
(å løyser mi) syster av våndo. x)
x) eller: båndo?
3. Høyrer du dæ du Irlandskungjen
att der du stend,
mæ du vi' endeleg vita meg
så langt nor i den myrke heimen,
som ingjo soli skin.
4. Vi' du reise te Trollebotn
å våge for hænar ditt liv,
ho sko' blive di unge brur,
ho æ' no så vent eitt viv.
5. Så tok di dei årinne å dæ forgylte fløy
å bar der ne te stråndo,
å dæ va' frægdan Å(smund)
då ville 'n reise av låndo.
6. (= Ld.14. L.1 hokke. L.3: hell)
7. (=Ld.16. L.3: me væl):
Dæ va Å(smund)s brøanne tvo,
di va' båe unge å blauge
8. (=Ld.17. L.1 forvansket. L.2: vokte frægdan skip under øy):
Me tor inkje (inkji) inn i bergje gange,
taka ut den vene møy.
9. Å(smund) han spila ette bergji blå,
å ette di høge x) tindar,
båe hånoms brøanne inne (mæ) stråndo sto såg
å tårinne på dei mone rinde.
x) ikke hæge
10. (=Ld.20. L.1: dæ fyste haddi. L.3 Ld. var.)
11. (=Ld:21. L.2: enn større. L.3: gångekjeri.L.4: småtrolli
mon ivi)
12. Som han kom i den tree hadde,
der va' så lystelegt inne,
der va' femten sengjir av silkje uppreidde,
Åsmund kasta seg i ein av kvilo,
der sovna guten snjedde.
13. (=Ld.26. L.1: den vene jomfruga. L.2: skille få)
14. Dæ va' den vene jomfruga,
ho seg uti sengji sette:
Dæ vøre gott å lilje den svenn,
kom dæ bare inkje anna ette.
15. - - - - - - - - - - - - -
- - - - - - - - - - - - - - - - undan kjelle sprang
16. (=Ld.28. Var.2)
17. Lat ho koma mest ho vi',
ho sko' lite rose derutav,
eg heve så gott eitt svær,
eg tenkjer, eg bergjar meg sjav.
18. (=Ld.33: L.2: grutte. L.3: tekjebån. L.4: mitt vene vive):
Inn så kjeme den skomegyvri
hon gjore både grutte å grinte,
hott æ' de før eitt tekjebån,
som helle mitt vene vive.
19. (=Ld.34. L.1: Hokk a' som-. L.2: båndo):
Hokk æ' som kallar meg tekjebån,
han sko ette båndo leite,
men kalle meg Å(smund) Fr(ægdegjeven)
så vi' - - - - - - - - - - -
20. (Ld.36. L.2: spyre no. L.3: gullbelte):
Høyrer du dæ du skomegyvri
hott eg spyre no dæg:
hor hev du fengji dæ breie gullbelte,
som du ber ikringum deg.
21. Dæ fekk eg ifjor uti joleti
i herre Sant Olavs svelle,
me ville kons kungje live avtaka
så seint um ein joleftas kvelle.
22. Inn så kom den vigslekadden
eg totte ikkje hånom lie,
di skvette ette meg ell å ellmørjo,
dæ mone meg ikkje bie,
men de skvette ette meg vigslevatne,
eg kjenner enno, hor dæ svier.
23. (=Ld.42. L.1: Eg fornam dæ væl.11. der. L.2: ingjen. L.4: smaug):
Eg fornam dæ væl på låndi dær x)
eg åtte der ingjen fre,
så sprette eg belte av kungjens rygg
å smaug så i jori ne.
x) ikke: dær
24. (=Ld.43. L.1: du dæ. L.3: jønne, du hæve. L.4: reke dæ inni te
meg):
Høyrer du dæ du Å(smund)
hott eg seie no deg,
du hitar dæ jønne, du heve gloheitt,
å reke dæ inn te meg!
25. Han hita dæ jønne, han ha' gloheitt
han rende daa te mæ avle,
så rende'n te den sk(omegyvri),
så odden sto i hænars navle.
26. (=Ld.48. L.1: Dæ va' den-. L.2: falt. L.3: av. L.4: å inkji
ivi den salte):
Dæ va den sk(omegyvri),
då ho falt dau te jor,
du sko 'kje livans av bergje koma,
å inkje ivi den salte fjor.
27. (=Ld.55)
28. Inn så kom di små bergetrolli
di va' både leie å jote
hott trur dæ felar sæle mo'i x) kons
då ho spenner så titt mæ foto.
x) ikke:mo'i
29. Så hoggji han te alle di små bergetrolli,
som han fyri augunne saag,
så gjekk han seg utav trollebotn,
så den flaut i blo å våg.
30. Der va' den lille bronfolen
va' uti rouagull bunden.
Ekstra opplysninger