[BIN: 2855]
Åsmund Fregdegjeva
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark .
1. | "Å kvore vi' de heime vera, å passe (hera på) mitt skip, hell de vi' a' nor i trøddebåtten å taka ut vene viv." -Å her mon ingjen dagjen.- |
2. | Å dæ va' Åsmund s brøanne tvo1 der blei både bleike å raue: "hot tenkjer Åsmund, vår broer på, å no vi' en vita 'kon daue." |
| 1(tvåa) |
3. | Å Åsmund steig på sant Olavs skip, som di2 kalla ormen dæn lange: "å heise no upp de3 forgylte segl, så skipe kann kvina te gange." |
| 2(dei) |
| 3(dei) |
4. | Så kom eg meg (som Landst. v. 20 (hadd; i bloe) |
5. | Så kom eg meg i dæn andre hadd, å dær4 va' føre våi, femten gångekjer på golve sto, å trøddi ivi dæ rådde. |
| 4(der) |
6. | Så kom eg meg i dæn tree hadd, dær5 va' venaste av di adde, femten silkjesængjer sto uppreidde, å Åsmund kasta seg i6 ein av dei, då sovna guten snjadde. |
| 5(der) |
| 6(på) |
7. | Inn så kom dæ vene vive, ha' håre vippa i silkjeband; (de to sidste Linier som Landst. 27, L. 3,4 (kun: upp av kvila hænar)) |
8. | Inn så kom dæn skome gyvri, ho gjere både grutter å griner: "hot æ dæ for eitt kogabån7 som helde mitt vive vene?" |
| 7(ell. tekjubån. Tone forklarte det: en, som er ude og kåger, snylter om Kvælden) |
9. | "Å den som kallar meg kogabån, han ska' ette våndo leite, men kalle meg Åsmund frægdegjeven8, så vi' guten heite. |
| 8(fregdegjeven) |
10. | Inkje i fjor, men i fyrre jol, i Sant Olavs velde9, då vilde eg kungjen mæ velde10 taka så seint um (ein) jolekvelle. |
| 9(velle) |
| 10(velle) |
11. | Å ut så kom dei smådrenginne, dei toss meg ille lie dei skvette meg mæ (de) kristne vatne, eg kjenner, hoss dæ11 svier." |
| 11(de) |
12. | Å ut så kom dæn skråkadden, han bar dæ skrå i hende, han slo te meg mæ skrå i skadden, eg æ ikkje heilbrigda enn. 12b. - - - - - - - - heima nora båndo, it vi' eg deg Osmund sende, for du æ' den frægdast i låndo. (Burde staa for og være Kongens Ord) - - - - - - - - - |
42. | eg sprette belte av kongens rygg å smaug i jori ne. (Så spurgte hun: "Kvi han va' så fregde?" da svarte han): |
44. | han ha' sluka gloheitt jønn, å dærfor æ' eg frægdar' hell du." (Af de som Gyvren svarad, husked Tone kun Slutningen): |
43. | vi' du hita gloheite jønne å av tångo sende meg Så hita (han) de gloheite jønn, så stakk han de inn mæ avle, å inn igjenom12 skomegyvri, å ut atte gjenom navle. |
| 12(igjønom)
|