[BIN: 2850]

Åsmund Fregdegjeva

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Thor Sveinsson Sopanstad, , Høydalsmo, Lårdal, Telemark .

1. De va Irlanns kongje saa boll,
han tala te sine mænn:
Kven vi reise te trollbotn
aa hænte mi systeri heim?
-Er ingjen dagjen.-
2. Aa de va Aasmunn Frægdegjæven,
han va naa saa fræk en mann:
Vi du reise te trollebotn
aa hente mi systeri hjem?
3. Hot hev eg imot deg brote,
kongjen der du stend,
me du vi endelig vita meg
længst nor i den mørke heimen,
som ingjo soli skin.
4. Ja vi du reise te trollebotn
aa vaage fe hennar ditt liv,
ho sko blive di onge brur,
ho æ saa vent eit viv.
5. Ja gjæve du meg systeri di,
jomfru Ermelinn heiter,
saa reiser eg nor i den mørke heimen,
som ingjo soli skin.
6. Saa vatt di upp de silkjesegel,
saa langt uti have di sætte,
di ville kji segle paa bonkjen struke,
før trollebotn var imot skjæfte.
7. Hokke vi de mine brøanne tvo,
anten vogte mitt skip onde øy,
hell de vi inn i bergje gange
aa taka ut den vene møy?
8. Aa de va Aasmunns brøanne tvo,
di va baade onge aa blauge:
De høyre me vel paa broren konno,
at han vi vita konn daue.
9. Me tør inkje inn i bergje gange
aa hent' ut den vene møy
me vi helle vogte frægdan skipe onder øy.
10. Aasmunn han spilar itte bergji blaa
aa itte di høge tindar,
baae honoms brøar ne mæ strondi sto saag,
taarinn paa dei monne rinde.
11. Saa kom han seg i de fyste hadde,
der var naa saa onderleg vori,
dukanne va uti bloe tveggne,
smaa ormane spila itte bore.
12. Saa kom han seg i de andre hadde,
der va en større vaae,
gongekjæri paa golve sto,
smaatrolli maa ivi di raae.
13. Aa som han kom seg i de tree hadde,
der va saa lysteleg inne,
der va femten sængjer av silkje sprædde,
Aasmunn kasta seg i eina kvilo,
der somna guten snædde.
14. Inn saa kom den vene jomfruga,
som Aasmunn skjille faa,
ho ha haare som sponne gull
aa vippa i silkjetraa.
15. Inn saa kom den vene jomfruga,
va smal som liljevand,
Aasmunn onda kjelle sprang,
tok hennar inn i sitt fang.
16. Slepp meg, slepp meg Aasmunn,
halt meg kje længer i fang,
kjæm o inn ho Skomegjyvri,
ho et upp om dæ va sant Olavs mann.
-Er i(ngjen) d(agjen)-
17. Ja lat ho koma ho mest ho vi,
ho skul itte rose derutav,
eg heve saa gott eit svær,
eg tænkjer eg bærjar meg sjav.
18. Aa de va den vene jomfruga,
ho seg uppi sængji sætti:
De vøre fulle gott aa lilje den svenn,
kom der bare ikje anna ette.
19. Inn saa kom den skomegjyvri,
ho gjore baade grutte aa grinte:
Hot æ de fe eit tekjebaan,
som hælle mitt vene vive?
20. Hokk'e som kallar meg tekjebann,
han sko itte baando leite;
men kalle meg Aasmunn frægdegjæven,
de vi denne guten heite.
21. Aa høyre du de, du skomegjyver,
aa hot eg spøre naa deg:
Hor hev du fengje de breie gullbelte,
som du bær ikringom deg?
22. De fekk eg ifjor i joleti,
i herre sant Olavs kvælle,
me ville kons kongje av live taka
saa seint om en joleftas kvælle.
23. Te inn saa kom den vigslekadden,
eg totte kje honom lie,
di skvætte itte meg ell aa ellmyrju,
de monne meg inkje bie,
men di skvætte itte meg vigslevatne,
eg kjænner ennaa hor de svier.
24. Eg fornam der va ell paa londo der,
eg aatte der ingjen fre,
saa sprætte eg bælte av kongjens rygg
aa smaug saa i jori ne.
25. Ja høyre du de, du Aasmunn,
aa hot eg seie deg,
du hitar de jønne du heve glohett,
aa ræke de inn te meg.
26. Aa de va Aasmunn frægdegjæven,
han ræmde daa te mæ avle,
saa rænde han te den skomegjyvri,
saa odden sto igjennom hennas navle.
-Er i (ingjen) d(agjen)-
27. Saa sa o de den skomegjyvri,
daa ho datt daa daue te jor:
Du sko kje livans av bergje koma
aa inkje ivi den satte fjor.
28. Inn saa kom di smaa bergjetrolli,
di va baade leie aa jote:
hot tru de felar sæle mori konns,
mæ ho spænner saa titt mæ foto.
-Er ingjen d(agjen)-
29. Saa høggje en te alle smaa bergjetrolli,
som han fyri augonne saag,
saa gjekk en seg utav trollebotn,
saa den flaut i blo aa vaag.
30. De va Aasmunn frægdegjæven,
han va daa saa vrei utio sinn,
saa gjekk en seg i drykkjesalen,
aa leikar mæ sabelen sinn.
31. Saa tok naa han baade gull aa sylv,
saa mykje som der va finne,
saa tok han skjønne jomfruga
aa reste over bjerg aa tinde.
32. Aa de va Aasmunn frægdegjæven,
han gjekk seg te strann,
borte va honoms brøanne tvo,
aa inkje skip va der fyri land.
33. Saa fant han den bronfolen,
han va uti rouagull bonden:
Borte æ dine brøanne tvo,
fe skomegjyvri heve me bonde.
34. Aa de va lille bronfolen,
som va uti rouagull bonden:
Kan du kje sømje mæ meg ivi hav,
saa sku du kje stande bonden.
35. Gjæve du meg di høgre haand?
Som gud gav honom te raae,
saa sa en de Aasmunn frægdegjæven:
Men saa sko du bera konn baae.
36. Saa va de han lille bronfolen,
han va saa raske paa fot,
han saamde (eller: traadde) vatne,
som de va faste jor.
37. Aa de va Aasmunn frægdegjæven,
han va saa frækk en mann,
saa høggje en folens høvue av,
saa blei de en kristen mann.
38. De va Aasmunn frægdegjæven,
han frælste de skjønne liljevann,
saa høggje en folens høvue av,
saa blie de kongjens søn av Engellann.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge VIIIc, s. 482ff. Overskrift Aasmund frægdegjæva.