[BIN: 2781]

Hemingen og gygri

Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Anne Lissjord, Åse, Bø, Telemark .

1. Han rende bratt og han rende flatt
og skia onder hanom mone flote.
So blei han vare på berjet blått
Hore kåli dei monni roke.
-H. onge han konne så vel på skia renne-
2. Å höre du dæ, du skove gyvra,
som kårår mæ nåsænn' i eldi.
Å vi du låne meg hus i nott
og torka mine femten våte bjönnfellar
Kann eg få lossement her
3.Å dæ va da den skove gyvra
ho stirde seg over nakkje
"Å æ dæ fer ein horuson
som så dristig te meg tor' snakke?"
4. "Nei ikkje æ eg nokon horuson
å ikkje vi eg så heite,
men eg æ kommen i berjet inn
fer eg etter Guro vi leite."
5. "Å æ du komen i berje inn,
Så ska du der byggje å bo,
å eg vi meg oppå lande reise
mine öllöve mågar å bjo.
i berje å bygge å bo
6. So sette 'o seg i stallen ne,
so tok1 ho Gråmann av stallen ut
han va 15 ælvir fra hov te bog3,
men enda slang gyvra's bein på jorda.
1ledde
2å han va stor å han va sterk
3bogje
Efter Liv B: Et vers, hvor hun trak på sig en svær kjole og "15 valske smakkar", den va so te låga den kjolen, at dæ va grovt, men eg minns dæ 'kje."
7. Han leita ute, han leita inne
han leita i hver den vrå,
1men tesidst fandt han dei nyklann små,
Som hörte te hver den vrå.
1Så fant han dei nyklann' både store å små
8. Så læste han opp den fyste dynn,
------------------------------- den andre,
------------------------------- den trea dynn,
derinne sat jomfruga fangat.
9. "Å gud velsigne deg onge H.
Å gud velsigne dig1.
Å æ du komen i berje inn2,
dæ kjem te koste ditt liv."
1 ditt liv
2 gjelde ræe begge kons liv
Efter Liv: 1 vers, kvori han sagde:"Först sku sola miste sitt skin", för döm skulde bli der, det skulde ikke gå som hun havde sagt.
10. Så tok han mæ seg söll og gull1
te 15 hestars tyngde
Så tok han mæ2 seg den skjönne jomfru
og dæ va imot gyvras vilje.
1 Og han tok söll og han tok gull
2 bort
11. Å tvi så for1 i deg onge H.
å tvi så for i dig2!
fer du stal bor mitt söll og gull
og så3 mitt onge4 viv.
1 Skamm så for deg
2 ditt liv
3 mest fer
4 vene
12. Jomfruen1 blev så forfærdet,
da ho hörde gyvras tale,
da falt2 ho au af skia ned,
te jorda uti ei dvale.
1 å dæ va' da den skjönne jomfru
2 datt
13. Så tok han opp den gvite mjell,
Strög over hendes1 bröst
"Å statt no opp du skjönne jomfru,
skia ska blive2 din tröst."
1 strauk den på hendes
2 vera
14. Å kongen reste1 seg på högan verd2
å såg seg over den's vide3,
Å enten æ H kjei eller vrei,
for4 sola skin onder hanoms skier."
1 stende
2 höge fjeld veren
3 ser seg ut så vide
4 mæ
15. "Nei ikkje æ H. kjei eller vrei,
for sola skin onder hanoms skier,
men etter kjem'e den gamle gomo
ho e 'kje så go å bie!"
Ekstra opplysninger