[BIN: 2781]
Hemingen og gygri
Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Anne Lissjord, Åse, Bø, Telemark .
1. | Han rende bratt og han rende flatt og skia onder hanom mone flote. So blei han vare på berjet blått Hore kåli dei monni roke. -H. onge han konne så vel på skia renne- |
2. | Å höre du dæ, du skove gyvra, som kårår mæ nåsænn' i eldi. Å vi du låne meg hus i nott og torka mine femten våte bjönnfellar Kann eg få lossement her |
3. | Å dæ va da den skove gyvra ho stirde seg over nakkje "Å æ dæ fer ein horuson som så dristig te meg tor' snakke?" |
4. | "Nei ikkje æ eg nokon horuson å ikkje vi eg så heite, men eg æ kommen i berjet inn fer eg etter Guro vi leite." |
5. | "Å æ du komen i berje inn, Så ska du der byggje å bo, å eg vi meg oppå lande reise mine öllöve mågar å bjo. i berje å bygge å bo |
6. | So sette 'o seg i stallen ne, so tok1 ho Gråmann av stallen ut han va 15 ælvir fra hov te bog3, men enda slang gyvra's bein på jorda. |
| 1ledde |
| 2å han va stor å han va sterk |
| 3bogje Efter Liv B: Et vers, hvor hun trak på sig en svær kjole og "15 valske smakkar", den va so te låga den kjolen, at dæ va grovt, men eg minns dæ 'kje." |
7. | Han leita ute, han leita inne han leita i hver den vrå, 1men tesidst fandt han dei nyklann små, Som hörte te hver den vrå. |
| 1Så fant han dei nyklann' både store å små |
8. | Så læste han opp den fyste dynn, ------------------------------- den andre, ------------------------------- den trea dynn, derinne sat jomfruga fangat. |
9. | "Å gud velsigne deg onge H. Å gud velsigne dig1. Å æ du komen i berje inn2, dæ kjem te koste ditt liv." 1 ditt liv 2 gjelde ræe begge kons liv Efter Liv: 1 vers, kvori han sagde:"Först sku sola miste sitt skin", för döm skulde bli der, det skulde ikke gå som hun havde sagt. |
10. | Så tok han mæ seg söll og gull1 te 15 hestars tyngde Så tok han mæ2 seg den skjönne jomfru og dæ va imot gyvras vilje. 1 Og han tok söll og han tok gull 2 bort |
11. | Å tvi så for1 i deg onge H. å tvi så for i dig2! fer du stal bor mitt söll og gull og så3 mitt onge4 viv. 1 Skamm så for deg 2 ditt liv 3 mest fer 4 vene |
12. | Jomfruen1 blev så forfærdet, da ho hörde gyvras tale, da falt2 ho au af skia ned, te jorda uti ei dvale. 1 å dæ va' da den skjönne jomfru 2 datt |
13. | Så tok han opp den gvite mjell, Strög over hendes1 bröst "Å statt no opp du skjönne jomfru, skia ska blive2 din tröst." 1 strauk den på hendes 2 vera |
14. | Å kongen reste1 seg på högan verd2 å såg seg over den's vide3, Å enten æ H kjei eller vrei, for4 sola skin onder hanoms skier." 1 stende 2 höge fjeld veren 3 ser seg ut så vide 4 mæ |
15. | "Nei ikkje æ H. kjei eller vrei, for sola skin onder hanoms skier, men etter kjem'e den gamle gomo ho e 'kje så go å bie!"
|