[BIN: 2780]

Hemingen og gygri

Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Eivind Årlia, Åmotsdal, Telemark .

 han rende bratt og han rende flatt
og skia onder hanom mon flote.
So blei han vare på berget blått
All kåla dei monne roke.
-Det va no den Hemingen unge han kunne so væl på skia renne-
Å hör no då den skoge gyver,
som karar mæ nåsånn i elde
vi du no låne meg hus i natt
te å tørke mine femten våte bjønnfellar.
Å det va no den skoge gyvrå
ho stirde seg over nakkje
Hot æ dæ no for ein horison,
som so driftig ti meg tør' snakke?
Å inkje æ eg nokon horuson
å ikkje vi eg dæ heite
men eg har kommi i berget inn
fe eg vi etter Guro leite.
Å e du no komen i berget inn
å i berget vi bygge å bo
så vi eg meg oppå lande rie
mine öllöve mågar å bjø.
Så trekkte ho Gråmann af stallen ut
han va fæmten ælvir frå hov ti bog
å enda slang gyvras's bein neatt jora.
han leita ute å han leita inne
enda han kunne dei små nyklene finne.
Men så fann han dei nyklar små
som va ti hver ein vrå.
Så læfte han op den fyrste dör
-------------------------------- andre
-------------------------------- trea dör,
deri satt brura fangen.
Å Gud vælsigne deg du onge Heming
------------------------- deg
E du no komen i berget inn
det gjelde vist begge 'kous liv.
So tok han söll å så tok han gull
te femten hestars tyngde
deretter tok han det skönne viv,
det va imot gyvra's vilja.
Glöymt 2 vers:
Skogegyvra sprængde fysst hesten
sin og sia sprengde ho mest seg sjav
au, da ho blei vare ham.
Dæ va nå den skönne jomfru
da ho hörde den gyvra's tale
da falt ho av skia ne
te jorden i en dvale.
Så tok han av dæ gvite mjell
å strouk på hendes bröst
Å statt no opp du skönne
fer skia skal bli kous tröst.
Å ikkje H. unge hverken rædd eller vrei
om sola skin onder hans skio
men etter kjem ho gamle gomma
ho e 'kje så go å bie.
Ekstra opplysninger