| "Å høre du gamle gyramor, mæ nåsenn' du rører i eldo, å kan du låne meg hus i nott så seint om en joleftaskveldo?" - Hermo den onge han konne på skia renne - "Ja låne ska eg deg hus i nott å tørke ska eg dine fillur; men hor æ du ifrå din horeson så seint om en joleftaskveldo?" "Eg æ nå ingen horeson, dæ må du nå inkje tru, men eg æ Hermo den onge, som mæ deg i fjelle vi bu." "Ja æ du no H. den onge, som mæ meg i fjelle vi bu, så reiser eg på andre fjell, be'a brøllop te kon båe to." Å gyvra reste at gjylte salen, å den va nå ikkje fer stor, fer 18 ælnir va hesteleggjen å enda skanken på jordi ho drog. Han leita ute, han leita inne, han leita i kver den vrå, så fant han dei nyklaknipunn, der hokk båte store å små. [linaglømt] og alle (dvs.værelser) han gjenomfor, så fann han den skjønne jonefru, der glima som gull i ro. Så tok de så mykje søll å gull som de vandt bera, så tok han ut den skjønne jomfru å sette ho så bak på skia. Så løfte han på dei høge fjell å neatte på dei låge, så møtte han gamle gyvramor mæ 18 a sine mågar. "Å høre du, onge Hermo, en ting, som eg vi deg volla: å må eg få den skjønne jomfru, men gulle dæ må du beholla."
|