| So lette han upp den eine dynni, den andre imot 'n for. Der inne sat den unge jomfru ho glimra som gull uti (skrin) sol So tok han med seg so mykje gull, so mykje som han kunde bera, og so tok han den stolte jomfru og sette ho med sida. Ta uppaa dei hoge nutar og nedatte paa dei laage, der møtte han gamle Gyra mor med atten av sine maagar. Høyr du Hermod den onge hott eg vi deg forvalla: Du tek kje av meg den stolte jomfru, men gullet det maa du beholla. So steig ho upp i den fargyltte solen den va no slet ikkje for stor og femten alne va grauneleg gjein og skaukau paa fordi ho drog.
|