[BIN: 2754]
Kappen Illugen
Oppskrift 1856 Sophus Bugge etter Tone Vistadbakken, Mo, Telemark .
1. | Liti va' ho Heleliti kom burt ei jolenott snøgge va' dæn gamle gyvre-mo'ri te stela hæna burt så skjott. |
2. | Kungen let byggje langskipi å mastinne færie færie sto sume leitar mæ langskipi å sume på øyeskog. |
3. | Kungen leitar på langskipi dæn lange julenott inkje kunne dei varmen få fe njoskji de va' rått. |
4. | Kungen leitar på langskipi jonsoknotti dæn dyre då vart han vare jartans ellen nor unde hedderen lyse. |
5. | Kungen tala te sine menn, hans tale dæn va' no så "dæn som vi' hente meg bjartansellen, dæn sko' mi dotter få." |
6. | Dæ va' kappe Iddugjen, dæ va' inkje guten fælen: "å eg sko' hente deg jartansellen nor unde troddeflæi." |
7. | Kastar han av seg sitt riddareklæi drog på ein fillutte flangji for go så æ' no mine klæi bland troddehåndi å gange. |
8. | Å dæ va' unge kappe Iddugjen kleiv han bergi blå unde sto alle kungens karar å undrast dei uppå. |
9. | Dæ va' unge kappe Iddugjen kom så seint um kvelli dær sto dæn gamle gyvremoiri ho kara varmen av elli. |
10. | Då sto den gamle gyvremoiri ho kara varmen av elli hot æ' dæ fe eit kogabånn som kogar så seint um kvelli. |
11. | Dæn som kaddar meg eit kogabånn han vi' ette våndo leite men kadde meg unge kappen Iddugjen så lyster denni guten heite. |
12. | Eg æ' sendt i bergji inn eg sko' mi bo framføre eg sko' hente jartans ellen alt for ei supandes røre. |
13. | Du fer inkje jartans ellen utav min hedderen ut før du seie meg sanningi av alle dine truir. |
14. | Nosi hev du som nautefjosi i blesa så æ' du bratt detti æ eien av mine truir kvort ori så seie eg satt. |
15. | Nosi hev du som nautefjosi kjæften som bikkjetryne mine augo æ snarpe i hausen dine som fui på svine. |
16. | De kan eg høyre på drengjo små at han æ' huga møy i nott så må du mæ' a sova imorgo så ska du døy. |
17. | Te svara ho Heleliti i sængi dær ho låg eg æ' no inki mykje hugleggje ette ei einaste nott. |
18. | Dæ va' kappen Iddugjen han la' seg mæ stokkjen ne, gla så va' ho Heleliti, ho tukkar seg vegjen te. |
19. | Årli um dæn morgonen, mæ sama dagjen mon gry, inn kom dæn gamle gyvre-moiri mæ kvasse soksi si. |
20. | Ho tok i hans gule lokk, ho honom på golve slo, dæ va' kappe Iddugjen, han henar 'pi augone lo. |
21. | Så tok ho i hass gule lokk, så tok ho i av gråi; ho kastar honom i sængi upp: "så rekjes ihop båe!" |
22. | Ho sette luren fe bloggar munni tutar ho deri av vreii, dæ høyrdest til Jorun Joklekåpa nor unde høge heiar. |
23. | Dær blei brak i bergje då mæ myr å mykje brestir, fram kom hennes systanne sjau, å adde ha' ringskodde hestar. |
24. | Så sette han luren for bloggar munni, han tuta dæ venast han kunna, han sette adde sine kristne truir å søkkte ne adde hennes sjau ungar. |
25. | Så tok han dæn gamle gyvremoiri, han kastar a' høgt uppi ve'i, "dette gjere dei kungens karar, dei slite kungens klæi. |
26. | Han tok dæn gamle gyvre-mo'ri og gjore av noko krakar jamsis sto hennes yngste son liti så tore'n tala. |
27. | Ljåren dæn æ' i hynno brei, en skipare fram ette mæ elli, detti gjere dei kungens karar, dær finnst inkje slik i bergi. |
28. | Vælkomen kappe Iddugjen du æ' kje som are drengjir du må sova mæ Heleliti både væl å lengji.
|