[BIN: 2721]

Unge Råmund

Oppskrift 1915 av Haavard Austad etter Olav Eivindsson, Bygland, Aust-Agder.
.

1. Ramund gjekk seg paa leikar-voll,
han skjemte med sitt sverd.
Og femtan bøta' paa ryggen han bar,
han aatte 'kje klæ'ene bet'
-"Det kem meg fulla vel", sa han rike Ramund.-
2. Ramund gjekk for si moder aa kjære
"Kjær moder du skjere meg klæ'e
Dei andre riddara' ville meg hæ'e
"Det lika 'kje eg, "sa han rike Ramund.
3. So tok han den stygge veven,
i benken han laag.
Varpet var av nosle
og vepten av vigjane smaa.
"Det tener meg fulla vel", sa han rike Ramund.
4. So tok han den stygge veven,
mest han kunne orke aa bere,
so reiste han seg til næste by
Lisle Kjersti du skjere meg klæ'e.
"Ein klædning fulla god, " sa han rike Ramund.
5. "Tak du den stygge veven
og seg du hev han tapa
Du veit 'kje rike Ramund
ko lykke Gud heve deg skapa."
"Ein skapning fulla god, " sa han rike Ramund.
6. "Tak du den stygge veven
og trø han ned i dy
Eg tek skru og skarlaken
og skjere klæ'e ny".
"Det veit eg visst du gjere, " sa han rike Ramund.
7. So tok ho saks og skjære
og skar han Ramund klæe.
Fader og moder dei saage derpaa
ko gjerning ho ville gjere.
"Dette gjere ho for meg, " sa han rike Ramund.
8. Inn kom han unge Helge Kvass
og muran' svikta under tilje.
" Konge du gjeve meg dotter di
og det med baae dykkos vilje!"
"Du ska' late henne vere", sa han rike Ramund.
9. "Høyr du det, rike Ramund,
vil du 'kje henne avstanda,
du møter meg paa leikan-vollî
I krigen ska' du bli fanga."
"Eg troe nog møte, " sa han rike Ramund.
10.Ti(d)legaste morgonen,
daa soli ho rø'a i li'e,
daa stod rike Ramund upp
og skjepte klubbo sine.
"No lage eg meg til aa stri'e", sa han rike Ramund.
11.Og Ramund han gjekk seg
paa leikan-vollen hen
Der møtte han unge Helge Kvass
med attanhundre menn'.
"No ska' me dusten li'a", sa han rike Ramund.
12.Den fyste dust de saman red,
og de va alt av gama,
dei hodde berge under sin fot,
som dei ha' vor' klanna med hamra.
"No trodde me fulla sagte, " sa han rike Ramund.
13.Den andre dust de saman red,
og de var alt i vreie,
dei trodde berge under sin fot,
som dei ha' vor' trampa i leire.
"No trodde me fulla hardt, " sa han rike Ramund.
14.So tok han adde kongens menn
og hoggje deires hovu' ifraa,
utan han unge Helge Kvass,
som slapp utaa ein roandes baat.
"No slapp du meg fulla skamleg, " sa han rike Ramund.
15."Høyr du det, rike Ramund,
du vil nok late meg live.
Syv tønder av det røde gull
so gjever eg deg."
"Du slengjer litt att paa den aattende, " sa han rike Ramund.
16.So drakk dei fyste dagen,
den andre til kvellen.
Daa leides rike Ramund
"No drakk me fulla lengje."
"No drakk me altfor lengje, " sa han rike Ramund.
17.Det va' no rike Ramund
med sitt sverd so braa
So tok han unge Helge Kvass
og hoggje ha's hovu' ifraa.
"No gjor' eg godtsellen, " sa han rike Ramund.
18.Ti'legaste morgonen,
daa soli ho rø'a i li'e,
daa saag han Langbein Røse
framte med fjødde munne skri'e.
"Du skrei' deg bære hit, " sa han rike Ramund.
19.Slik ein svine-hjuring
hev eg set fyrrî og lagt ha's augo tilsama.
"Det gjer du 'kje med meg", sa han rike Ramund.
20.So tok han røsen i røsens skjegg
og kjøte losla fraa tænne.
"No va' du likar eit heide-beist
hell du va' ein kristen manne".
"Kvi grine du so stygt og kaldlegt, ?" sa han rike Ramund.
21.Det va no rike Ramund
med sit sverd so braa
So tok han Langbein Røse
og hoggje ha's hovu' ifraa.
"No e eg berre yve' adde, " sa han rike Ramund.
22.So tok han so mykje sylv og gull
at han lade baade skip og baata.
So seilte han seg under kongens gaard
og va' baade gla og kaate.
"Kvi maa me okkaa 'kje glede?" sa han rike Ramund.
Ekstra opplysninger