[BIN: 2712]
Unge Råmund
Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Dæ bur ein mann so langt herifrå å ein som heiter då Stein, å han heve seg dei sønninne tolv å ingjen æ slik'e som ein. Å de æ' fulla eg de, sei 'en unge Råmund . |
2. | De va då unge Råm(und) han gjenge på leikarvollen so såg dei en Rå(mund) nokeberr'e dei hommennanne at 'en loge. De ta då inkje læ at me, sei 'en u(nge) R(åmund). |
3. | R(åmund) han ganger for sin moder inn å be, ho vi skjera hånom klæi å eg va' no meg på leikarvollen dei hommennanne at me loge. Dei tar inkje 'æ at me, sei'n u(nge) R(åmund). |
4. | (Å) varpi de va' utav nosleris å vefta i viddjeren småre x) å der va no ingjen silkjeduk når R(åmund) flyte av gari.xx) x) have xx) (ikke Efterslæng) |
5. | å høyrer du unge R(åmund) no sko du klæi få fær då eg enndå klæi eg, sa 'n unge R(åmund) ------------------------ |
6. | De va då u(nge) R(åmund) han ganger fyr kongens dåtter han ber ho vi skjera hånom klæi din fader han vil meg i teneste hava dei hommenar meg spottar å hæer. Dei tar no inkje hæ meg, sei 'en u(nge) R(åmund). |
7. | So tok ho inn ein silkjeduk ho skar hånom R(åmund) klæi å kongen å droningji undrast derpå hor R(åmund) ha fengje slik klæi. De tar inkje undrast på de, sei 'en u(nge) R(åmund). |
8. | Der bur eitt Trodd so langt herifråî som ville kungsdottere verje kongen han visste seg ingjo rå hoss 'en si' då si dottere bergje. Men eg sko' fulle bergje hæna eg seie'n u(nge) R(åmund). |
9. | Inn so kom 'en Helgje Kvast de tost breste unde hånom tilje kungen du gjeve meg dotte di alti mæ din goe vilji. Du sko 'a inkji få, s(eie 'n) u(nge) R(åmund). |
10. | De va då en Helgji Kvast han glåper seg att ivi hær hot æ de fyr ein liten gut som trur seg då so væl De æ' fulla eg de, s(eie 'n) u(nge) R(Åmund). |
11. | Vreie so blei en H(elgje) K(vast) han stukar i adde moddur kongen du sko meg møte idag uppå dei leikarvoddir. Eg ska deg fulla møte eg s(eie 'n) u(nge) R(åmund). |
12. | De va nå kungen å alle hass menn va klædd'e i brynja den sie etti gjekk R(åmund) bondens son han skjefta på klubba den frie. No æ' sagti mi klubba skjeft s(eie 'n) u(nge) R(åmund). |
13. | De va' kungen å alle hass menn dei skalv som ringjen i serkji De va då en H(elgje) K(vast) han sneidde ette kungens merkji. De tar inkje skjelve de, s(eie 'n) u(nge) R(åmund). |
14. | De va R(åmund) bondens søn han slengjer på klubba den frie å han slo ti en H(elgje) K(vast) hans hovue i lytinne mon drive. No slo e fulla hoste hart, s(eie 'n) u(nge) R(åmund).
|