[BIN: 2636]

Hermod ille

Oppskrift 1859 av Sophus Bugge etter Elen Rolleivstad, uten lokalitet .

 De va' nå han iddi Hermo
de fyste han sprette tennar,
Augo leika på tavlebori
å hujen i jomfruvas hendar.
De - Hermo,
de fyste han for te gange
- tavlebori - fang.
- -
Vælkomen æ' du fairen min
å vælkomen heimatt av tingje
-
hot tala dei på tingji idag
hot tala dei der um meg.
Iddi so æ' du sonen min
å ilt så mone deg hende
du let inkje av mæ vonde kunne di,
för Kungjen han lete deg hengje.
Ven so æ' du fairen min
å venare gjenge du klædde
men de heve Gud deg ti möji lagt,
kvor dagjen so rie du rædde.
Eg æ inkje so folkerædd,
at eg tar i hugjen skjelve,
men eg tar gange i høgelofti
å tale mæ fruva Helge.
Tyrkjen ligg i östresjøn
han sele bå rug å kvæti,
de va nå han i. H,
han ville ette Tyrkjen leite.
Tyrkjen - salt, de æ iddan H,
han tek av Tyrkjen alt.
Når Hermo kunne sin vreien stedde,
å han va' som ein anen mann,
so va' de ingjen i Serklandsvikji
som eg tok framum han.
Kin so kjæm den liten smådreng
han gret å gav seg iddi,
nå æ' Hermo komen i Brurehuse.
nå renne hes blo ette sviddir,
So so seie ho Helgefruva,
ho sit uti silkjeseng.
Næ' æ' Hermo komen i brurehuse
nå græt eg han slett inkje lenger.
Ekstra opplysninger