[BIN: 2631]

Hermod ille

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Liv Årmote, Mo, Telemark .

1. Greven han ha dei Syninne tvo
å dæ mæ einom Frigdal,
dæn eine heiter Eirik
å dæn are Hermo dæn idde.
2. Eirik han æ' så blaut ein Mann,
han toler 'kje Bloi renne,
inkje Dyri, i Skogjen renne,
dæ veier han.
3. Men Hermo kjæm alli i dæ Hus,
at inkji Mannen blöer,
å inkji i dæ Viggjerkjerri,
at Hjorten gjeng 'kje ti dö.
[Fær 6 om Eirik:
ej tuj vujggji viil han aj vera,
sum hjortur verir skotin tiil deja.]
4. Dæ va' då han idde1 Hermo
dæ fyste som hånom spratt Tennar,
då ha' en Augo på Tavelbori
å Hugjen i Helges Hendar.
1[iddan]
5. Landst. A V.3. L.1: krek ette - L.2: skjere Fokk.
L.3: hass sæle Faeren p. T. gjenge. L.4: Guten.
6. Som II V.6. L.2: tæke sitt Sværi brå. L.4: skjein ette.
7. Som II V.7. L.2: tok. :.4: ni Navli.
8. Som II V.11. L.3: vi' du' bea. L.4: koma ti meg.
9. Som II V.12. L.4: sto dær fyr hass Bor
10. Som II V.13. L.2: raskar så ne. L.3: Vondska di.
11. Som II V.14. L.1: dærfyr L.4: dei hine.
12. Som II V.8. L.2: gjegner - av Lei. L.4: snakkar.
13. Som II V.9. -
14. Som II V.10.
15. Dæ va' då han Serklandskungjen,
han sveiper sitt Hovå i Skinn,
så gjekk han i Höieloft
fy Helge Dotte si inn.
16. "Höyrer du dæ, du Fruva Helge,
du rå meg no Råinne best!
kvor sko' me' han Hermo hengje,
hell me sko' slite'n mæ Hestar?"
17. "Inkje sko' du 'en Hermo hengje
å inkje slite'n mæ Hestar,
men du sko döme'n ufrelse,
dæ synes meg vera dæ beste.
18. Du sko' inkje 'en Hermo hengje
å inkje brenne'n på Bål,
men lata'n laupe Låndemiddjom,
så trugt bli dæ Drengjen då.
19. Dæ va' då han iddan Hermo
han let inkje Hugjen skjelve
han tore væl gange i Högelofte
å tala mæ Fruva Helge.
20. Dei mödtest på den Höieloftsbru,
som Linni gav dei te Råe;
dær gav dei kvorare si Tru,
Eien svore dei båe.
21. "No gjenge du i din Faers Garen
som ei onno Möy,
så oftom kjæme du meg i Hug,
eg bur unde Hallingsöy.
22. No gjenge du heim i din Faers Garen,
som ei onno Kvinde,
men passe no væl di Ære å Tru
å lat 'o ingjen vinne!"
23. Hermo han fære bå Lånd å Strånd,
han gjeve bå rövar å brennar;
dæ gjere han fyr Helges Skuld,
han leikar i Hugjen hennes.
24. Som II V.16, L.1: i Småskjeri.
25. Dæ va' då han Serklands=Kungjen,
han sveipte sitt Hovu i Skinn,
så gjekk han i Högelofte
ti Helge Dotte sinn.
26. "Höyrer du dæ, du Fruva Helge!
no synes eg de æ' beste,
no æ' en komen rike Hollgjer,
eg vi', du han sku' festa."
27. Dæ va' då ho Fruva Helge,
ho vrei sine kvite Hendar:
"De kom alli i min Hug,
at eg vill' gifte meg enno.
28. Men kunna Hermo sitt Sinni styre
å va' som ein annen Mann,
så såg eg ingjen i Serklandslånde,
som 'eg tok framum han."
29. Som II V.17. L.1: Dæ va' då ho Fr. H. L. 3: då ser
30. "Höyr du gamle Havekallen,
hot eg deg bea må!
du stavar 'kje Notti hell ljose Dagjen,
fyrr du 'en Hermo når.
31. Som II V.18.
32. Som II V.20. L.2: i Land. L.4: han möter.
33. Som II V.21. L.12: Vælkomen g. H., vælkomen hit ti meg.
L.3: Serklande. L.4: Far.
34. No spyr eg seiste, Havekallen,
dæ eg ha' silt spurt deg fyste:
hosse æ' dæ tiss mæ Fruva Helge?
æ' ho inkje enno gifte?"
35. Som II V.23. L.3: dæ æ' no han rike Hollgjer.
36. Som II V.24. L.3: va' eg dær i denni Kvell. L.4: sille
37. Som II V.25: L.1: Hermo k. så mykje G.
38. Så sigler dei at Bryllaupsgaren,
dær Fokkje gjeng i Flokkar,
dæ va'j då han idde Hermo,
han smyg ibland Skjul å Stokkar.
39. Dæ va'j då han idde Hermo,
han sveiver seg at ei Vrå,
dær trekkjer han av dæn raue Kjolen
tok Kvendeklæi på.
40. "Höyrer du dæ, du Havekallen,
um du detti noken seie,
så sko' du få så vond ein Dö,
som noken Hund i Heie."
[Jfr. Skrimsli Syngbye V.22.]
41. Som Landst. V.58. L.2: h. seg i Duraring.
42. Men så tala dæn Kjellarsvenn,
han tala eitt or så nett:
"Hor æ' ho frå dæn skjöne Jomfruva,
som æ' så nederlege sett?"
43. Dæ va' då han idde Hermo,
då svara'n dærifrå:
"Så sko' adde slike sikje,
som kjeme her å vi' sjå.
Gmlsv. Konung Alexander V.170: elskogx
bragda han plaghar. V.172: y elskogx
bragdhom war han klook.
44. Dæ va' då han rike Hollgjer,
tok Helge i sitt Fang;
han gat inkje fy Folkje sky
dæ gamle Elskovsbragdi.
Gær. Mirmans kvædi:
- kisti tu han so søtan koss
vid heitun astarbragdi.
[Jfr. hvilubragd i Hjulmiters ok Alver saga, fornald. s.III, L.470]
45. Som Landst. B V.69. L.1: Dæ va' då ho.
L.2: talar. L.3: rosar - Fangjetakje. L.4: når.
46. Som Landst. B V.25. L.1: De va' då ho . L.2: steig i.
47. Som II V.29. L.2: å inkje för store Vår.
48. Som Landst. B V.73. L.2: tok H. i sin Lokk. L.3: av 'en Hovue. L.4: framivi.
49. Inn sprang Kari, Kungens Syster,
ho græt å gjeve seg iddi:
"No æ' dær tiss i Brurehusi,
no renn dæ Blo ivi Syddar.
50. Som Landst. V.76. L.1: Kjellarsvenn. L.2: han gjenge på Golve å skjenkjer.
L.4: som vi' hava.
51. Dæ va' då han idde Hermo,
vreiddes ved det Or;
han slo ti dæn Kjellarsvenn,
så han falt dö te Jor.
52. "Höyrer du dæ, du Fruva Helge,
hott lova du meg i Lundi:
du lova, du sill' vera så hull å tro,
som dæ va' i Bergje bundi."
53. Dæ va' då han idde Hermo,
då teke han ti sin Kniv.
"Ha' du vori Svenn, som du æ' Möy,
så ha' dæ silt kosta ditt Liv."
54. Ti så svara Fruva Helge,
då bee ho fyr seg:
"No gjer du de fyr minne Skuld,
at du bloggar inkje meg."
55. Som II V.38. L.2: tæke sin H.
56. Dæ va' då han idde Hermo,
han skrei seg framte mæ Borgjir.
"Dei gjore meg verre dei Helges Ori,
hell adde mi' löynlege Sorgjir."
Ekstra opplysninger