[BIN: 2631]
Hermod ille
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Liv Årmote, Mo, Telemark .
1. | Greven han ha dei Syninne tvo å dæ mæ einom Frigdal, dæn eine heiter Eirik å dæn are Hermo dæn idde. |
2. | Eirik han æ' så blaut ein Mann, han toler 'kje Bloi renne, inkje Dyri, i Skogjen renne, dæ veier han. |
3. | Men Hermo kjæm alli i dæ Hus, at inkji Mannen blöer, å inkji i dæ Viggjerkjerri, at Hjorten gjeng 'kje ti dö. [Fær 6 om Eirik: ej tuj vujggji viil han aj vera, sum hjortur verir skotin tiil deja.] |
4. | Dæ va' då han idde1 Hermo dæ fyste som hånom spratt Tennar, då ha' en Augo på Tavelbori å Hugjen i Helges Hendar. |
| 1[iddan] |
5. | Landst. A V.3. L.1: krek ette - L.2: skjere Fokk. L.3: hass sæle Faeren p. T. gjenge. L.4: Guten. |
6. | Som II V.6. L.2: tæke sitt Sværi brå. L.4: skjein ette. |
7. | Som II V.7. L.2: tok. :.4: ni Navli. |
8. | Som II V.11. L.3: vi' du' bea. L.4: koma ti meg. |
9. | Som II V.12. L.4: sto dær fyr hass Bor |
10. | Som II V.13. L.2: raskar så ne. L.3: Vondska di. |
11. | Som II V.14. L.1: dærfyr L.4: dei hine. |
12. | Som II V.8. L.2: gjegner - av Lei. L.4: snakkar. |
13. | Som II V.9. - |
14. | Som II V.10. |
15. | Dæ va' då han Serklandskungjen, han sveiper sitt Hovå i Skinn, så gjekk han i Höieloft fy Helge Dotte si inn. |
16. | "Höyrer du dæ, du Fruva Helge, du rå meg no Råinne best! kvor sko' me' han Hermo hengje, hell me sko' slite'n mæ Hestar?" |
17. | "Inkje sko' du 'en Hermo hengje å inkje slite'n mæ Hestar, men du sko döme'n ufrelse, dæ synes meg vera dæ beste. |
18. | Du sko' inkje 'en Hermo hengje å inkje brenne'n på Bål, men lata'n laupe Låndemiddjom, så trugt bli dæ Drengjen då. |
19. | Dæ va' då han iddan Hermo han let inkje Hugjen skjelve han tore væl gange i Högelofte å tala mæ Fruva Helge. |
20. | Dei mödtest på den Höieloftsbru, som Linni gav dei te Råe; dær gav dei kvorare si Tru, Eien svore dei båe. |
21. | "No gjenge du i din Faers Garen som ei onno Möy, så oftom kjæme du meg i Hug, eg bur unde Hallingsöy. |
22. | No gjenge du heim i din Faers Garen, som ei onno Kvinde, men passe no væl di Ære å Tru å lat 'o ingjen vinne!" |
23. | Hermo han fære bå Lånd å Strånd, han gjeve bå rövar å brennar; dæ gjere han fyr Helges Skuld, han leikar i Hugjen hennes. |
24. | Som II V.16, L.1: i Småskjeri. |
25. | Dæ va' då han Serklands=Kungjen, han sveipte sitt Hovu i Skinn, så gjekk han i Högelofte ti Helge Dotte sinn. |
26. | "Höyrer du dæ, du Fruva Helge! no synes eg de æ' beste, no æ' en komen rike Hollgjer, eg vi', du han sku' festa." |
27. | Dæ va' då ho Fruva Helge, ho vrei sine kvite Hendar: "De kom alli i min Hug, at eg vill' gifte meg enno. |
28. | Men kunna Hermo sitt Sinni styre å va' som ein annen Mann, så såg eg ingjen i Serklandslånde, som 'eg tok framum han." |
29. | Som II V.17. L.1: Dæ va' då ho Fr. H. L. 3: då ser |
30. | "Höyr du gamle Havekallen, hot eg deg bea må! du stavar 'kje Notti hell ljose Dagjen, fyrr du 'en Hermo når. |
31. | Som II V.18. |
32. | Som II V.20. L.2: i Land. L.4: han möter. |
33. | Som II V.21. L.12: Vælkomen g. H., vælkomen hit ti meg. L.3: Serklande. L.4: Far. |
34. | No spyr eg seiste, Havekallen, dæ eg ha' silt spurt deg fyste: hosse æ' dæ tiss mæ Fruva Helge? æ' ho inkje enno gifte?" |
35. | Som II V.23. L.3: dæ æ' no han rike Hollgjer. |
36. | Som II V.24. L.3: va' eg dær i denni Kvell. L.4: sille |
37. | Som II V.25: L.1: Hermo k. så mykje G. |
38. | Så sigler dei at Bryllaupsgaren, dær Fokkje gjeng i Flokkar, dæ va'j då han idde Hermo, han smyg ibland Skjul å Stokkar. |
39. | Dæ va'j då han idde Hermo, han sveiver seg at ei Vrå, dær trekkjer han av dæn raue Kjolen tok Kvendeklæi på. |
40. | "Höyrer du dæ, du Havekallen, um du detti noken seie, så sko' du få så vond ein Dö, som noken Hund i Heie." [Jfr. Skrimsli Syngbye V.22.] |
41. | Som Landst. V.58. L.2: h. seg i Duraring. |
42. | Men så tala dæn Kjellarsvenn, han tala eitt or så nett: "Hor æ' ho frå dæn skjöne Jomfruva, som æ' så nederlege sett?" |
43. | Dæ va' då han idde Hermo, då svara'n dærifrå: "Så sko' adde slike sikje, som kjeme her å vi' sjå. Gmlsv. Konung Alexander V.170: elskogx bragda han plaghar. V.172: y elskogx bragdhom war han klook. |
44. | Dæ va' då han rike Hollgjer, tok Helge i sitt Fang; han gat inkje fy Folkje sky dæ gamle Elskovsbragdi. Gær. Mirmans kvædi: - kisti tu han so søtan koss vid heitun astarbragdi. [Jfr. hvilubragd i Hjulmiters ok Alver saga, fornald. s.III, L.470] |
45. | Som Landst. B V.69. L.1: Dæ va' då ho. L.2: talar. L.3: rosar - Fangjetakje. L.4: når. |
46. | Som Landst. B V.25. L.1: De va' då ho . L.2: steig i. |
47. | Som II V.29. L.2: å inkje för store Vår. |
48. | Som Landst. B V.73. L.2: tok H. i sin Lokk. L.3: av 'en Hovue. L.4: framivi. |
49. | Inn sprang Kari, Kungens Syster, ho græt å gjeve seg iddi: "No æ' dær tiss i Brurehusi, no renn dæ Blo ivi Syddar. |
50. | Som Landst. V.76. L.1: Kjellarsvenn. L.2: han gjenge på Golve å skjenkjer. L.4: som vi' hava. |
51. | Dæ va' då han idde Hermo, vreiddes ved det Or; han slo ti dæn Kjellarsvenn, så han falt dö te Jor. |
52. | "Höyrer du dæ, du Fruva Helge, hott lova du meg i Lundi: du lova, du sill' vera så hull å tro, som dæ va' i Bergje bundi." |
53. | Dæ va' då han idde Hermo, då teke han ti sin Kniv. "Ha' du vori Svenn, som du æ' Möy, så ha' dæ silt kosta ditt Liv." |
54. | Ti så svara Fruva Helge, då bee ho fyr seg: "No gjer du de fyr minne Skuld, at du bloggar inkje meg." |
55. | Som II V.38. L.2: tæke sin H. |
56. | Dæ va' då han idde Hermo, han skrei seg framte mæ Borgjir. "Dei gjore meg verre dei Helges Ori, hell adde mi' löynlege Sorgjir."
|