[BIN: 2628]

Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson

(fleire alternative titlar)

Oppskrift udatert av S. Bugge etter Tone Kringlåk, Mo, Telemark .

1. Som Landst. V.1; i Lin.3: kungen í Júlland ; i Lin.4: ímót dei
- Omkv. som hos Landst.-
2. Som Landst.V.3; i L.1: unge Kv. ; L.2: han trødde så hart ner í tilje; L.3: idag.
3. Som Landst. V.4; i Lin.3: tilføret ídag; --- (ei tungt).
4. Å dæ va' han unge Kvikisprakk
han útav dei óri ló:
"dæ heites no slett ingjen hovdreng vera,
sill 'en ræddas før kvindeór!"
5. Som Landst. V.9; i Lin.3: sterke; i Lin.4: folen.
6. "Um 'bergi dei va' alli så blå,
så måtte dei sund i stykki,
han måtte væl inkje vera hjarteblauge,
dæn svenn, som í salen tor sikje."
7. Å dæ va' no unge Kvikisprakk
han kom seg ríand í går,
å dæ va' då kungjen í Júlland,
som úti for honom står.
8. " Å vælkomen unge Kvikisprakk,
vælkomen æ dù ti meg,
no hev eg så nylege bryggja
dæ klare víni for deg."
9. "Å inkje så bryr eg meg um ditt mjø,
å inkje um ditt klare vín,
men eg æ komen ti Júlland,
dæn ríke frúva å vinne."
10. Å dæ va' no kungjen í Júlland
han tala ti sin líten smådreng:
de teke han unge Kvikisprakk
å væl eitt hundre mann.
11. Å sóme så braut en ryggjen av
å sóme så gjóre'n blinde,
men fyrr hell dei fekk en at myrkestoga,
å tretti låg dær att inni.
12. Å når dei ha' fengi'n at myrkestoga,
då dundra'n dær aleini,
å ingjen tóre båndi på'n leggje
å ingjen kunn' gjera en meiri.
13. Å dæ va' då kungjen í Júlland
han talat ti drenginne si':
"de slepper inn ti han mi grunmme løve,
ho svægjer en livande ne.
14. Å dæ va' no unge Kvikisprakk
han va' no så ívrig ímót;
så tók en í dæn løvekjæften
å kløydde dæn mitt í tvo.
15. Som Landst. V.26; kun: líten smådrengir, -dei: i Lin. 3: aktæs'ki.
16. Å dæ va' no unge Kvikisprakk
han tóss vera trøyt å mó,
så fygde'n dei inn í stoga:
ei líti kvíld æ' væl gó.
17. Så sette'n seg jammsís frúva sí,
som han ville helste hava;
han tenkte, at ingjen ha' slíkt mót,
at dei tóre'n ó benkjen jaga.
18. Som Landst. V.28; i Lin.1: líten smådrengir; Lin.2: dæ mjøi å víni dei;
Lin.3: å dæ va -; Lin.4: då sova han dær -.
19. Som Landst. V.29; L.1: bolten - på; L.2: klúvunne - på ; L.4: å gjór en derí.
20. Å dæ var han unge Kvikisprakk ;
han vakna å umkring seg såg,
så såg en seg sikjande i myrkestoga,
va' bunden frå topp å ti tå.
21. Å klúvunne dei såg en på síne hendar,
å bolten på sin fót:
"hjelp meg gud fader av himmerig,
no trúr eg fyste kvindeór".
22. Å dæ va' no Eivind Hermóson,
han seg ígjenom vindaugo såg:
"no sér eg en Kvikisprakks líten smådrenge,
gud veit no, hoss dæ ti står."
23. "Hera site dú Eivind Hermóson
å drikke bådi mjø å vín,
å fanga så hart útí myrkestoga
site Kvikisprakk bróeren."
24. Å dæ va' Eivind Hermóson,
han blei då så iddi ve dei ór,
han spillte ne de røe víni,
å mjøen sló han på bór.
25. Som Landst. V.37; L.2: hot eg spyrje deg vi' for sant; i L.3: va - jerv.
26. Som Landst. V.36; i L.3: hass foten løype laus; i L.4: me tor'en dær -.
27. "No hev en setí í myrkestoga
væl í vikunne trí,
dæ kan eg deg fyr sanning seia,
han heve vist låti sitt lív, "
28. Som Landst. V.38; i L.1: å høyrer dù; i L.2: tøvrar væl- forl. L.4: - drengur.
29. Som Landst. V.46; L.1: å dæ va'n - ; L.2:hendar; L.3: eg teke væl unge Kvikisprakks folen; i L. : gjere - bít - spenner.
30. Å dæ va' han Eivind Hermóson ---, som V.5.
31. Som V.6.
32. Å dæ va' kungjen í Júlland,
han seg ígjenom vindauge såg;
"no sér eg en Eivind Hermóson,
de slær míne portar í lås!"
33. Å dæ va' han Eivind Hermóson,
han kom seg ríand í går;
å dæ va' då kungens pórtar
å adde va' slegne í lås.
34. Å dæ va' han Eivind Hermóson,
han va' útí hugjen så gram;
han spente sin hest mæ sporar,
så han ivi porten sprang.
35. Som Landt. V.42; i L.2: då kom en -; L.3: kungen í J. /NAMN>; i L.4: han blí ímót han mon gå.
36. "Å vælkomen Eivind Hermóson,
vælkomen æ du ti meg;
no hev eg bryggja å blanda
både mjø å vín fyr deg."
37. "Å inkje så bryr eg meg um ditt mjø
å inkje um ditt klare vín;
men eg æ komen ti Júlland
fyr å leite ette broeren min."
38. "Å høyrer dù unge Kvikisprakk,
no rópar eg inn ti deg;
å æ dù enno í lívi,
så svarar no du væl meg."
39. "Ja no hev eg seti í myrkestoga
å væl bådi fanga å bunden;
du takkar fruva í rósenslund,
som mate heve bori ti munnar."
40. Som Landst. V.57; L.2: spente -. raskan; L.3: jønndynni; L.4: dæn kløyvde han mitt í tvo.
41. Å klúvunne braut en av hass hendar
å bolten av hass fót;
då ha' dei så ùnderleg ei fótefær
alt innfyr kungens bór.
42. Så dråpe dei av í kungens går
altsamen, bådi kattar å hundar;
dær va'ki eitt kvikande lív ette deí,
bære frúva í rósenslund.
43. Å dæ va' ein kungens líten smådreng,
han la' seg fyr han på kné:
"å høyrer du unge Kvikisprakk,
dù sparar væl lívi på meg."
44. Å dæ va' han unge Kvikisprakk,
han ville 'ki sværi øye,
så sló en ti en mæ nytte neven,
så heilen flaug langt nór í heio.
45. mindest ikke Tone; det fortalte om at Eivind Hermóson reiste hjem igjen.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge I, s.187-191 Júllandshestann (III) Meddelt af Tone Torjusdatter Kringlåk