[BIN: 2628]
Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av S. Bugge etter Tone Kringlåk, Mo, Telemark .
1. | Som Landst. V.1; i Lin.3: kungen í Júlland ; i Lin.4: ímót dei - Omkv. som hos Landst.- |
2. | Som Landst.V.3; i L.1: unge Kv. ; L.2: han trødde så hart ner í tilje; L.3: idag. |
3. | Som Landst. V.4; i Lin.3: tilføret ídag; --- (ei tungt). |
4. | Å dæ va' han unge Kvikisprakk han útav dei óri ló: "dæ heites no slett ingjen hovdreng vera, sill 'en ræddas før kvindeór!" |
5. | Som Landst. V.9; i Lin.3: sterke; i Lin.4: folen. |
6. | "Um 'bergi dei va' alli så blå, så måtte dei sund i stykki, han måtte væl inkje vera hjarteblauge, dæn svenn, som í salen tor sikje." |
7. | Å dæ va' no unge Kvikisprakk han kom seg ríand í går, å dæ va' då kungjen í Júlland, som úti for honom står. |
8. | " Å vælkomen unge Kvikisprakk, vælkomen æ dù ti meg, no hev eg så nylege bryggja dæ klare víni for deg." |
9. | "Å inkje så bryr eg meg um ditt mjø, å inkje um ditt klare vín, men eg æ komen ti Júlland, dæn ríke frúva å vinne." |
10. | Å dæ va' no kungjen í Júlland han tala ti sin líten smådreng: de teke han unge Kvikisprakk å væl eitt hundre mann. |
11. | Å sóme så braut en ryggjen av å sóme så gjóre'n blinde, men fyrr hell dei fekk en at myrkestoga, å tretti låg dær att inni. |
12. | Å når dei ha' fengi'n at myrkestoga, då dundra'n dær aleini, å ingjen tóre båndi på'n leggje å ingjen kunn' gjera en meiri. |
13. | Å dæ va' då kungjen í Júlland han talat ti drenginne si': "de slepper inn ti han mi grunmme løve, ho svægjer en livande ne. |
14. | Å dæ va' no unge Kvikisprakk han va' no så ívrig ímót; så tók en í dæn løvekjæften å kløydde dæn mitt í tvo. |
15. | Som Landst. V.26; kun: líten smådrengir, -dei: i Lin. 3: aktæs'ki. |
16. | Å dæ va' no unge Kvikisprakk han tóss vera trøyt å mó, så fygde'n dei inn í stoga: ei líti kvíld æ' væl gó. |
17. | Så sette'n seg jammsís frúva sí, som han ville helste hava; han tenkte, at ingjen ha' slíkt mót, at dei tóre'n ó benkjen jaga. |
18. | Som Landst. V.28; i Lin.1: líten smådrengir; Lin.2: dæ mjøi å víni dei; Lin.3: å dæ va -; Lin.4: då sova han dær -. |
19. | Som Landst. V.29; L.1: bolten - på; L.2: klúvunne - på ; L.4: å gjór en derí. |
20. | Å dæ var han unge Kvikisprakk ; han vakna å umkring seg såg, så såg en seg sikjande i myrkestoga, va' bunden frå topp å ti tå. |
21. | Å klúvunne dei såg en på síne hendar, å bolten på sin fót: "hjelp meg gud fader av himmerig, no trúr eg fyste kvindeór". |
22. | Å dæ va' no Eivind Hermóson, han seg ígjenom vindaugo såg: "no sér eg en Kvikisprakks líten smådrenge, gud veit no, hoss dæ ti står." |
23. | "Hera site dú Eivind Hermóson å drikke bådi mjø å vín, å fanga så hart útí myrkestoga site Kvikisprakk bróeren." |
24. | Å dæ va' Eivind Hermóson, han blei då så iddi ve dei ór, han spillte ne de røe víni, å mjøen sló han på bór. |
25. | Som Landst. V.37; L.2: hot eg spyrje deg vi' for sant; i L.3: va - jerv. |
26. | Som Landst. V.36; i L.3: hass foten løype laus; i L.4: me tor'en dær -. |
27. | "No hev en setí í myrkestoga væl í vikunne trí, dæ kan eg deg fyr sanning seia, han heve vist låti sitt lív, " |
28. | Som Landst. V.38; i L.1: å høyrer dù; i L.2: tøvrar væl- forl. L.4: - drengur. |
29. | Som Landst. V.46; L.1: å dæ va'n - ; L.2:hendar; L.3: eg teke væl unge Kvikisprakks folen; i L. : gjere - bít - spenner. |
30. | Å dæ va' han Eivind Hermóson ---, som V.5. |
31. | Som V.6. |
32. | Å dæ va' kungjen í Júlland, han seg ígjenom vindauge såg; "no sér eg en Eivind Hermóson, de slær míne portar í lås!" |
33. | Å dæ va' han Eivind Hermóson, han kom seg ríand í går; å dæ va' då kungens pórtar å adde va' slegne í lås. |
34. | Å dæ va' han Eivind Hermóson, han va' útí hugjen så gram; han spente sin hest mæ sporar, så han ivi porten sprang. |
35. | Som Landt. V.42; i L.2: då kom en -; L.3: kungen í J. /NAMN>; i L.4: han blí ímót han mon gå. |
36. | "Å vælkomen Eivind Hermóson, vælkomen æ du ti meg; no hev eg bryggja å blanda både mjø å vín fyr deg." |
37. | "Å inkje så bryr eg meg um ditt mjø å inkje um ditt klare vín; men eg æ komen ti Júlland fyr å leite ette broeren min." |
38. | "Å høyrer dù unge Kvikisprakk, no rópar eg inn ti deg; å æ dù enno í lívi, så svarar no du væl meg." |
39. | "Ja no hev eg seti í myrkestoga å væl bådi fanga å bunden; du takkar fruva í rósenslund, som mate heve bori ti munnar." |
40. | Som Landst. V.57; L.2: spente -. raskan; L.3: jønndynni; L.4: dæn kløyvde han mitt í tvo. |
41. | Å klúvunne braut en av hass hendar å bolten av hass fót; då ha' dei så ùnderleg ei fótefær alt innfyr kungens bór. |
42. | Så dråpe dei av í kungens går altsamen, bådi kattar å hundar; dær va'ki eitt kvikande lív ette deí, bære frúva í rósenslund. |
43. | Å dæ va' ein kungens líten smådreng, han la' seg fyr han på kné: "å høyrer du unge Kvikisprakk, dù sparar væl lívi på meg." |
44. | Å dæ va' han unge Kvikisprakk, han ville 'ki sværi øye, så sló en ti en mæ nytte neven, så heilen flaug langt nór í heio. |
45. | mindest ikke Tone; det fortalte om at Eivind Hermóson reiste hjem igjen.
|