[BIN: 2627]

Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1856 av S. Bugge etter Hæge Årmoti, Mo, Telemark .

1. Kvikjesprakk salar gangaren
mæ dige leggjir å stinne:
"eg vi' meg åt Gjirklåndo,
han Sjodvor kungjen finne.
2. Kvikjesprakk salar gangaren
mæ dige leggjir å stive:
"eg vi' meg åt < NAMN>Gjirklåndo,
hori æ skjemmste ríe ?"
3. Å tvo æ' vegjinne åt Gjirklåndo,
dæn eine æ' noko lengri,
så fere last ned sjave dei*)
der skjæve så rauste drengjir
*) Hæge skjønte ei dette.
4. Anten du vi' mæ vigdo**) fara,
der æ' leii lange,
hell du vi' på byrteskógjen
der æ gota trånge.
**) - ein Kirke (Hæge).
5. Å høyrer du Kvikjesprakk, bróe minn,
du site no helle heime,
du æ' unge å úrøyndè,
mæ sterke Kjempur freiste.
6. "(Nei) eg ræddas inkji fy líve me***)
så lengje eg ri (en) Rau;
eg vi' meg åt Gjirklåndo,
um eg kjeme atte dau."
***) forældet (Hæge)
Her meddelt af ein anden Mann i Mo:
Eg heve fulla Hesten dæn,
som bere ståt í Hóvi
han borgar inkji på Bul hell Bein
helle minste Tagl i Róve.
7. Kvikjesprakk salar gangàren
å lae på sal'en (søilen) bjarte,
så ríe han seg på Byrteskógjen,
han sparar 'kji hóv på blakkjen.
8. Å ute så batt en hesten sin
i ei líti liljepíl,
så gjekk han seg í steinstoga
fy Sjódvor kungjen inn.
9. Kvikjesprakk sette seg frúva næste,
så mangt lystar ungan spyrje,
han bleiv så sneggt av sessen kift'e,
så nakkjen smadd i tilje.
10. Kvikjesprakk låg i gove dau'e,
å kjend ikkje ti' si mein,
de tótte kungen iddi vera,
ti brøyskè*) va' bånebein
*) møre
11. Men Kvikjesprakk reis o góve' dau'e,
han tótte at (som) nakkjen svídde;
eitt hundra å eitt anna halt
dei tolde'n utav lívi.
12. Dei va' um unge Kvikjesprakk,
dei va' så mange ein mann,
fyr dei fekk han åt myrkjestoga,
men adde vann'en skomm**).
**) Han havde --- overvunndet dem.
13. Fastmøye sente út smådrengjen,
meiri rei hell rann,
å han kom der ùm aftànen,
når Erningjen kasta tavel.
14. "Her site du Erningjen
å drikke mjø å vín,
han æ sett i myrkestoga
Kvikjesprakk bróe din."
15. Å de va' Iven Erningjen
han sínom bóri skaut*),
så bróne mjø å klare vín
de ette góvi flaut.
*) skjøv frem.
Dæ va' I.E. då salar han Folen bjarte
16. Iven salar gangaren,
å lae på sal'en bjarte,
så ríe han seg på Byrteskógjen,
han sparar 'kji hóv på blakkjen.
17. Å Iven han ríe fyr myrkestoga
å så talar han ti' fangji:
"Statt upp Kvikjesprakk, bróe minn,
um du æ gó fyr gange!"
18. No æ eg sett i myrkestoga,
fjoturen spent umkring,
å langer tikj'eg vetternotti,
hall adde álderen min.
19. Å eg æ sett i myrkjestoga,
sku' tvinge mitt lív ti' døa(e)r ;
" Gjirklånd hart fyr borgo sett;
så seje dæn róse røe."
20. Å Iven spenner jønndynni
så den uto gåtten sprang:
"de stende meg ingjo myrkestogo,
d'æ Girklands kungens skomm.
21. Så hoggji han fjoturen av hass fót,
å bejaren**) av hass hånd;
"eg ska' lære deg ung'e dreng'e,
ti' lokke liljevand'
**) Handlænken (Hæge).
22. Så hoggji han fjoturen av hass fót,
å gav inkji kungjen fé,
han flidde'n skjoll å svær i hånde,
bróe min fyg du me."
23. Å de va Iven Erningjen,
då hoggji han alt av rausti,
å så fór fokkli fyr fóto hass,
som lauvi blæs um haùste.
24. Å dei dråpe ne i Girklåndo,
bådi katt å hund,
de livde ingjen ette dei,
bærre frúva Rósarmund i rosanlund.
25. Å Iven å så Kvikjisprakk
dei trótta de blói raue,
dei tók adde Gjirklinganne
å skipa ikringum haugar.
Ekstra opplysninger