[BIN: 2627]
Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1856 av S. Bugge etter Hæge Årmoti, Mo, Telemark .
1. | Kvikjesprakk salar gangaren mæ dige leggjir å stinne: "eg vi' meg åt Gjirklåndo, han Sjodvor kungjen finne. |
2. | Kvikjesprakk salar gangaren mæ dige leggjir å stive: "eg vi' meg åt < NAMN>Gjirklåndo, hori æ skjemmste ríe ?" |
3. | Å tvo æ' vegjinne åt Gjirklåndo, dæn eine æ' noko lengri, så fere last ned sjave dei*) der skjæve så rauste drengjir *) Hæge skjønte ei dette. |
4. | Anten du vi' mæ vigdo**) fara, der æ' leii lange, hell du vi' på byrteskógjen der æ gota trånge. **) - ein Kirke (Hæge). |
5. | Å høyrer du Kvikjesprakk, bróe minn, du site no helle heime, du æ' unge å úrøyndè, mæ sterke Kjempur freiste. |
6. | "(Nei) eg ræddas inkji fy líve me***) så lengje eg ri (en) Rau; eg vi' meg åt Gjirklåndo, um eg kjeme atte dau." ***) forældet (Hæge) Her meddelt af ein anden Mann i Mo: Eg heve fulla Hesten dæn, som bere ståt í Hóvi han borgar inkji på Bul hell Bein helle minste Tagl i Róve. |
7. | Kvikjesprakk salar gangàren å lae på sal'en (søilen) bjarte, så ríe han seg på Byrteskógjen, han sparar 'kji hóv på blakkjen. |
8. | Å ute så batt en hesten sin i ei líti liljepíl, så gjekk han seg í steinstoga fy Sjódvor kungjen inn. |
9. | Kvikjesprakk sette seg frúva næste, så mangt lystar ungan spyrje, han bleiv så sneggt av sessen kift'e, så nakkjen smadd i tilje. |
10. | Kvikjesprakk låg i gove dau'e, å kjend ikkje ti' si mein, de tótte kungen iddi vera, ti brøyskè*) va' bånebein *) møre |
11. | Men Kvikjesprakk reis o góve' dau'e, han tótte at (som) nakkjen svídde; eitt hundra å eitt anna halt dei tolde'n utav lívi. |
12. | Dei va' um unge Kvikjesprakk, dei va' så mange ein mann, fyr dei fekk han åt myrkjestoga, men adde vann'en skomm**). **) Han havde --- overvunndet dem. |
13. | Fastmøye sente út smådrengjen, meiri rei hell rann, å han kom der ùm aftànen, når Erningjen kasta tavel. |
14. | "Her site du Erningjen å drikke mjø å vín, han æ sett i myrkestoga Kvikjesprakk bróe din." |
15. | Å de va' Iven Erningjen han sínom bóri skaut*), så bróne mjø å klare vín de ette góvi flaut. *) skjøv frem. Dæ va' I.E. då salar han Folen bjarte |
16. | Iven salar gangaren, å lae på sal'en bjarte, så ríe han seg på Byrteskógjen, han sparar 'kji hóv på blakkjen. |
17. | Å Iven han ríe fyr myrkestoga å så talar han ti' fangji: "Statt upp Kvikjesprakk, bróe minn, um du æ gó fyr gange!" |
18. | No æ eg sett i myrkestoga, fjoturen spent umkring, å langer tikj'eg vetternotti, hall adde álderen min. |
19. | Å eg æ sett i myrkjestoga, sku' tvinge mitt lív ti' døa(e)r ; " Gjirklånd hart fyr borgo sett; så seje dæn róse røe." |
20. | Å Iven spenner jønndynni så den uto gåtten sprang: "de stende meg ingjo myrkestogo, d'æ Girklands kungens skomm. |
21. | Så hoggji han fjoturen av hass fót, å bejaren**) av hass hånd; "eg ska' lære deg ung'e dreng'e, ti' lokke liljevand' **) Handlænken (Hæge). |
22. | Så hoggji han fjoturen av hass fót, å gav inkji kungjen fé, han flidde'n skjoll å svær i hånde, bróe min fyg du me." |
23. | Å de va Iven Erningjen, då hoggji han alt av rausti, å så fór fokkli fyr fóto hass, som lauvi blæs um haùste. |
24. | Å dei dråpe ne i Girklåndo, bådi katt å hund, de livde ingjen ette dei, bærre frúva Rósarmund i rosanlund. |
25. | Å Iven å så Kvikjisprakk dei trótta de blói raue, dei tók adde Gjirklinganne å skipa ikringum haugar.
|