| LI. 86 I. (h--ig) V.I Stedet for Girklåndo kvædes her og Serklåndi V.3, L.3-4 gar Olav så: der gjenge eitt snakk millom sjave dei, at der skjæve så rauste drengir. V.4, L.1: vigdo. V.5, L.4: gar Olav: mót sterke kjempur feikte Foran V.6. havde Olav følgende Vers: Eg syte inkje fy líve mitt, så lengje eg ri 'om(K.) Blakk; eg vi' meg åt Serklåndi, ( Girklåndo ) um eg kjem alli att. V.7, L.2 gar Olav så: mæ dige leggir å snarpe. Foran V.9 havde Olav: Han ha så vent (snilt) eitt helsarmål, dei turte inkje (K. åt) at en finne; han ba adde i freen (K. a) sitje, kvort minste bån derinne. Efter V.9 eit vers, kun med andre Rimord: tala -- --fjala. Efter V.12: No æ eg sett i myrkjestoga (te sko) å tvinge mitt lív til dø(d)e, Girklånd hart fy borgo sett, så segje dæn róse røde. V.13, L.1 så: Fast mei gjór'út smådrengejen (------------ Olav ikke) L.3 : Aftanen. Efter V.14 følgende: No æ en sett i myrkestoga (H.sko) å tvinge sitt liv til dø(d)e, Girklånde hart fy borgo sett, så segje dæn rósi røde. V.15, L.3: skíre mjø. V.17, L.4: Før te gange. V.20, L.1,2 så: så tók han jønnhuri å kasta (H 'a) gotá fram. - -
|