| Tri so vare (sic) dei Hermóssøninne alle ville hjelmen vinne å de va kóngjen i Júlland han rider for den på tingje dei kunna so væl dei Júllandshestann utrie Høyrer dú de min sæle bróer dú site no helle heimi dú æ ung å urøynde mæ sterke kjemper å feikte De va unge Kvikjesprakk han seg útav gari rei de høyrdes væl 15 sterke miler alt hovi hass folen steig. Um de bergji va alli so blått so laut de sund i stykki, den svennen måtte 'kji vera so hjarteblaug i sadelen tóre sitje. De va unge Kv. han kom seg riand igår, de va kungen i Júlland han útifor hånom står. Vælkomen unge K. vælk. æ' dú ti mé, no hev eg nylege bryggja å blanda den klare vin. ( 1 vers mangler, svendene skulde tage ham) De va då Danerkonungjen han høytta på liten smådreng dú slepper no ut mi grumme løve hó svægjer en livandes ne De va u. K. tóst en vera sted i vande han tók i den løvekjeft me begge sine hender. So snøgg'e va hass liten smådreg ti hogge'a i lytunne mange ( 1 vers mangler Til myrkjestoga) Sóme so braut en ryggjen av å sóme so brauka han bein å fyrr 'en kom at myrkjestoga den herren han spilar aleini. Sóme - av å sóme so gjøre'n blinde fyrr myrkjestova. den hælte låg atte inni. De va då kungens liten smådreng va úti mæ si falske rå lyster 'kje unge Kv. inn i stoga gå. De va då u, K. från tóst han vera trøyt å mó ei lite kvilde være fulla gó. De va då kungens liten smådreng han skjenkte den mjøen han bar ti han unge K. han sovna der han sat. Dei sprette jónnbolten kring hass fót å handklúvúnn(e) kring hans hånd so fører dei han at myrkjestoga dei gjera 'en der stór skam---. De va no hånoms liten smådreng han spring uppå øsi kvite so rie han 12 Danske míler fyrr gúten han lyster at kvile. Her site dú Eivind Hemósón dú drikke både å vin han sit i myrkjestoga Kv. bróe din. De ba då Eivind He- han sine bóre skant den brone mjøen å den klare vinen so den ette gó vi ----. Nu de bergji va' alli so blått so laust måtte de sund i stykkje, den svennen måtte kje vera so hjarteblaug i sadelen tóre sitje. De va kungen i Julland, han stend uppi høieloft å såg, nó sér eg en Eivind Hermósón eg kjenner honoms gangaren grå. De va k. i J han tala ti sveinanne två de slå mine pórter i låx, De va E.H. han va' både idd å gr---- han spenner sin hesten mæ spori ti han ivi pórten sprang. De va då E.H., han kom seg riand i går, å de va kungen i Julland han úti fyr hånom står. Vælkomen E.H. vælk. æ dú ti mé nó hev eg nylege bryggja å blande den klare vin. Eg æ no inkje om din mjø hell um din klare vin, men eg æ komen til Júlland vi' spyrje ette broe min. Han hev seti i myrkestoga væl úti kjuge dagar, hans gangaren løype laus i Júlland dei tóre 'en ingjen taka. Hass gang. ---- Júlland bådi ivi åker å eng de vi' no eg for sanningjen seia han gjere nó her stór ska--- De va då E.H. han klappa på dynne mæ fingrane små æ' dú í live Kv. bróe min dú svorar væl fulli meg. De va Eivind Hermósón han springe på k--kein fót so spente han den jónndynni so hó sprang tiljar i mót. Han hoggje handklivunne av hass hånd å jónnbolten av hass fót, so ha dei so underleg fótefær å inn fyrr kóngens bór. De va u. Kv. han va både idd å brå so fór fókkje fyr føtanne hass som storren fyr goe ljå. De va Eiv. H. han hoggji no av rausti, so fót ----hass som lauvi de blæs um hausten. Dei drap ne i Julland bådi katt å hund, der livde ikkje atte ette dei bare frúva Rósamund De va kungens liten smådreng la seg påsi' berre kné høyrer dú Eiv. H. livi de gjeve dú mé. De va Eiv. H. ville 'kji sværi på hånom øye han sló ti hånom mæ nytte neven, so heilen skvott langt bort i veiri.
|