[BIN: 2608]

Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av S. Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .

 Tri so vare (sic) dei Hermóssøninne
alle ville hjelmen vinne
å de va kóngjen i Júlland
han rider for den på tingje
dei kunna so væl dei Júllandshestann utrie
Høyrer dú de min sæle bróer
dú site no helle heimi
dú æ ung å urøynde
mæ sterke kjemper å feikte
De va unge Kvikjesprakk
han seg útav gari rei
de høyrdes væl 15 sterke miler
alt hovi hass folen steig.
Um de bergji va alli so blått
so laut de sund i stykki,
den svennen måtte 'kji vera so hjarteblaug
i sadelen tóre sitje.
De va unge Kv.
han kom seg riand igår,
de va kungen i Júlland
han útifor hånom står.
Vælkomen unge K.
vælk. æ' dú ti mé,
no hev eg nylege bryggja
å blanda den klare vin.
( 1 vers mangler, svendene skulde tage ham)
De va då Danerkonungjen
han høytta på liten smådreng
dú slepper no ut mi grumme løve
hó svægjer en livandes ne
De va u. K.
tóst en vera sted i vande
han tók i den løvekjeft
me begge sine hender.
So snøgg'e va hass liten smådreg
ti hogge'a i lytunne mange
( 1 vers mangler Til myrkjestoga)
Sóme so braut en ryggjen av
å sóme so brauka han bein
å fyrr 'en kom at myrkjestoga
den herren han spilar aleini.
Sóme - av å sóme
so gjøre'n blinde
fyrr myrkjestova.
den hælte låg atte inni.
De va då kungens liten smådreng
va úti mæ si falske rå
lyster 'kje unge Kv.
inn i stoga gå.
De va då u, K.
från tóst han vera trøyt å mó
ei lite kvilde være fulla gó.
De va då kungens liten smådreng
han skjenkte den mjøen han bar
ti han unge K.
han sovna der han sat.
Dei sprette jónnbolten kring hass fót
å handklúvúnn(e) kring hans hånd
so fører dei han at myrkjestoga
dei gjera 'en der stór skam---.
De va no hånoms liten smådreng
han spring uppå øsi kvite
so rie han 12 Danske míler
fyrr gúten han lyster at kvile.
Her site dú Eivind Hemósón
dú drikke både å vin
han sit i myrkjestoga
Kv. bróe din.
De ba då Eivind He-
han sine bóre skant
den brone mjøen å den klare vinen
so den ette gó vi ----.
Nu de bergji va' alli so blått
so laust måtte de sund i stykkje,
den svennen måtte kje vera so hjarteblaug
i sadelen tóre sitje.
De va kungen i Julland,
han stend uppi høieloft å såg,
nó sér eg en Eivind Hermósón
eg kjenner honoms gangaren grå.
De va k. i J
han tala ti sveinanne två
de slå mine pórter i låx,
De va E.H.
han va' både idd å gr----
han spenner sin hesten mæ spori
ti han ivi pórten sprang.
De va då E.H.,
han kom seg riand i går,
å de va kungen i Julland
han úti fyr hånom står.
Vælkomen E.H.
vælk. æ dú ti mé
nó hev eg nylege bryggja
å blande den klare vin.
Eg æ no inkje om din mjø
hell um din klare vin,
men eg æ komen til Júlland
vi' spyrje ette broe min.
Han hev seti i myrkestoga
væl úti kjuge dagar,
hans gangaren løype laus i Júlland
dei tóre 'en ingjen taka.
Hass gang. ---- Júlland
bådi ivi åker å eng
de vi' no eg for sanningjen seia
han gjere nó her stór ska---
De va då E.H.
han klappa på dynne mæ fingrane små
æ' dú í live Kv. bróe min
dú svorar væl fulli meg.
De va Eivind Hermósón
han springe på k--kein fót
so spente han den jónndynni
so hó sprang tiljar i mót.
Han hoggje handklivunne av hass hånd
å jónnbolten av hass fót,
so ha dei so underleg fótefær
å inn fyrr kóngens bór.
De va u. Kv.
han va både idd å brå
so fór fókkje fyr føtanne hass
som storren fyr goe ljå.
De va Eiv. H.
han hoggji no av rausti,
so fót ----hass
som lauvi de blæs um hausten.
Dei drap ne i Julland
bådi katt å hund,
der livde ikkje atte ette dei
bare frúva Rósamund
De va kungens liten smådreng
la seg påsi' berre kné
høyrer dú Eiv. H.
livi de gjeve dú mé.
De va Eiv. H.
ville 'kji sværi på hånom øye
han sló ti hånom mæ nytte neven,
so heilen skvott langt bort i veiri.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge p, s.8a-12