| De va Jullandskóngjen han trør so hart i tilje hokk æ de no av Hermós-søninne som ville bort å gilje. Kunna dei so væl dei Júllandshestanne rie Te svara unge Kvikjusprakk de i sama minne eg vi meg te Julland den rike frùva vinne Te svara K.'s syster a de va so vis ei kvinne, de æ so tungt i Julland blive basta å bunden derinne. Eg vi meg te Julland um eg sko der døy, inkje græte småbónie ette meg å inkje stúrer mi festarmøy. Ut so salar en hesten sin å fórt útav gare fór men de væl i 15 miler dei hørde den folafót. De va jomfrú i Rósenslund hó seg igjenom glase såg, no kjæm her ein av Hermós-søninn eg kjenner hass gangaren grå. forgylte ha en hóvringanne å øyró so ha en blå Ute so bind èn hesten sin han seg i slogó gjeng han heve so fint eit helsarmål so gjere kvor nytandes dreng. De va unge NAMN>K. han sette jomfrua seg nest han blei so snegt ótó sessen kipt hans (sic) hovude skradd i mót fjali. Uppatt reis unge K. han kjende hans nakkjen svidde å visste eg hokken meg ótó sessen -yrte då ville hånoms hærar de lie. Kungjen han héder på svennene ni (el.to) De binde han unge K. lat mig det sé: Sóme braut en ryggjen av sóme braut en av ben å då en kom te myrkjestoga da spila den herren alein Te svara kungjens liten smådreng alt unde kóngjens arm mæ binde inkje K., um de va so trihundre mann De va kungjens liten sm. mæ si falske rå eg helsar deg u. K. dú inn i stogó går Inkje æ eg so trøytte, å inkje æ eg so mò, men eg vi meg i stogå ei kvild den kunna vera gó. De va kungjens liten smådreng han gjóre både skjenkte å bar alt ti unge K. sovna í sessa der en sat. Han sprette jónnbånd kring hans hånd å jónnbolten kring hans fót so gjékken seg so dristeleg so hjarteleg han ló. De va kungjens l.sm. han springe på golve å dansar no æ' bundi den gjæ----- kjempa som æ ette Olger Danske De va Kvikjusprakks liten sm. han sprange på orsi kvíte so rei en væl i 15 miler førr en tóre kvile Her site dú Eivind Hermósón å drikke bå mjø å vin Kvik. seti myrkjestoga han sender bo ette deg. Det va E. H. han blei so ille ve ór å de vi eg for sanningje seia Den bróne mjøen spilte'n på bór. Ut so sala ein hesten sin å fórt útav gari fór de va væl i 15 miler dei hørde den folafót De va jomfrú í Rósenslund hó seg gjenom glase såg no kjæm her ein av NAMN>Hermós søninne eg kjenner hans gangaren grå, forgylte ha' en hóvringane i øyró so ha' en blå. Det va E.H han kom seg riands i går, å de va' NAMN>Jullandskongjen han ute fe hånom står. Vælkomen E.H å vælkomen heim te meg å heile den lange vårsdag hev eg bryggja å blanda fe deg Eg æ kje so mykje um ditt mjø å inkje um ditt ven Julland min faer sendte meg te eg sille spyrje ette broer min. K. hev seti i myrkjestogo å væl i kjúge dagar hans folen han spring i NAMN>Júlland de tor hånom ingjen taka. Hev NAMN>K. seti i m. ----dagar, me liver kje hot tvo me Hermóssøninne men de hever me fulla so såre. De va Júllandskóngjen han hoggje so høgt i svangdóne han hoggje te E.H so gulle de druste í tóne De va E.H. han havde sitt svære blå han hoggje te J. hans hovu dreiv langt ífrå. De va kóngjens l.sm. han fedde på berre kné å høyrer dú E.H. å live so gjeve dú meg neven te Å Eivind nyter han han legge smådreng unde òyra å de vi eg te sanningje seia hånoms hovu han kløy ------ De va E.H. han klappa på dynne-dura-kinne svara meg unge K. æ du no livands herinne Hardt so æ eg fengsla å hart so æ eg bunden men eg takkar jomfrú i Rósenslund som hev bori meg mat i munnen. De va E.H. han gjóres på --- fót so spendte han sund den mørkestogedynn hó derv der langt på ----- Han spendte jónnbåndi av hans hånd jónnbolten av hans fót so gjekk dei seg so dristeleg alt innfe kóngjens bor Dei drape né på Julland både høk å hund de måtte ingjen atte liva berre jomfrú i Rósenlund Høyrer dú u. .K. de æ eit du takke meg må, no må dú rå fer Júlland å eg vi drage ifrå
|