[BIN: 2607]

Kvikjesprakk.
Kvikisprakk Hermodson

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1867 av Sophus Bugge etter ukjent sanger, Telemark .

 De va Jullandskóngjen
han trør so hart i tilje
hokk æ de no av Hermós-søninne
som ville bort å gilje.
Kunna dei so væl dei Júllandshestanne rie
Te svara unge Kvikjusprakk
de i sama minne
eg vi meg te Julland den rike frùva vinne
Te svara K.'s syster
a de va so vis ei kvinne,
de æ so tungt i Julland
blive basta å bunden derinne.
Eg vi meg te Julland
um eg sko der døy,
inkje græte småbónie ette meg
å inkje stúrer mi festarmøy.
Ut so salar en hesten sin
å fórt útav gare fór
men de væl i 15 miler
dei hørde den folafót.
De va jomfrú i Rósenslund
hó seg igjenom glase såg,
no kjæm her ein av Hermós-søninn
eg kjenner hass gangaren grå.
forgylte ha en hóvringanne
å øyró so ha en blå
Ute so bind èn hesten sin
han seg i slogó gjeng
han heve so fint eit helsarmål
so gjere kvor nytandes dreng.
De va unge NAMN>K.
han sette jomfrua seg nest
han blei so snegt ótó sessen kipt
hans (sic) hovude skradd i mót fjali.
Uppatt reis unge K.
han kjende hans nakkjen svidde
å visste eg hokken meg ótó sessen -yrte
då ville hånoms hærar de lie.
Kungjen han héder på svennene ni (el.to)
De binde han unge K.
lat mig det sé:
Sóme braut en ryggjen av
sóme braut en av ben
å då en kom te myrkjestoga
da spila den herren alein
Te svara kungjens liten smådreng
alt unde kóngjens arm
mæ binde inkje K.,
um de va so trihundre mann
De va kungjens liten sm.
mæ si falske rå
eg helsar deg u. K.
dú inn i stogó går
Inkje æ eg so trøytte,
å inkje æ eg so mò,
men eg vi meg i stogå
ei kvild den kunna vera gó.
De va kungjens liten smådreng
han gjóre både skjenkte å bar
alt ti unge K.
sovna í sessa der en sat.
Han sprette jónnbånd kring hans hånd
å jónnbolten kring hans fót
so gjékken seg so dristeleg
so hjarteleg han ló.
De va kungjens l.sm.
han springe på golve å dansar
no æ' bundi den gjæ----- kjempa
som æ ette Olger Danske
De va Kvikjusprakks liten sm.
han sprange på orsi kvíte
so rei en væl i 15 miler
førr en tóre kvile
Her site dú Eivind Hermósón
å drikke bå mjø å vin
Kvik. seti myrkjestoga
han sender bo ette deg.
Det va E. H.
han blei so ille ve ór
å de vi eg for sanningje seia
Den bróne mjøen spilte'n på bór.
Ut so sala ein hesten sin
å fórt útav gari fór
de va væl i 15 miler
dei hørde den folafót
De va jomfrú í Rósenslund
hó seg gjenom glase såg
no kjæm her ein av NAMN>Hermós søninne
eg kjenner hans gangaren grå,
forgylte ha' en hóvringane
i øyró so ha' en blå.
Det va E.H
han kom seg riands i går,
å de va' NAMN>Jullandskongjen
han ute fe hånom står.
Vælkomen E.H
å vælkomen heim te meg
å heile den lange vårsdag
hev eg bryggja å blanda fe deg
Eg æ kje so mykje um ditt mjø
å inkje um ditt ven Julland
min faer sendte meg te
eg sille spyrje ette broer min.
K. hev seti i myrkjestogo
å væl i kjúge dagar
hans folen han spring i NAMN>Júlland
de tor hånom ingjen taka.
Hev NAMN>K. seti i
m. ----dagar,
me liver kje hot tvo me Hermóssøninne
men de hever me fulla so såre.
De va Júllandskóngjen
han hoggje so høgt i svangdóne
han hoggje te E.H
so gulle de druste í tóne
De va E.H.
han havde sitt svære blå
han hoggje te J.
hans hovu dreiv langt ífrå.
De va kóngjens l.sm.
han fedde på berre kné
å høyrer dú E.H.
å live so gjeve dú meg neven te
Å Eivind nyter han
han legge smådreng unde òyra
å de vi eg te sanningje seia
hånoms hovu han kløy ------
De va E.H.
han klappa på dynne-dura-kinne
svara meg unge K.
æ du no livands herinne
Hardt so æ eg fengsla
å hart so æ eg bunden
men eg takkar jomfrú i Rósenslund
som hev bori meg mat i munnen.
De va E.H.
han gjóres på --- fót
so spendte han sund den mørkestogedynn
hó derv der langt på -----
Han spendte jónnbåndi av hans hånd
jónnbolten av hans fót
so gjekk dei seg so dristeleg
alt innfe kóngjens bor
Dei drape né på Julland
både høk å hund
de måtte ingjen atte liva
berre jomfrú i Rósenlund
Høyrer dú u. .K.
de æ eit du takke meg må,
no må dú rå fer Júlland
å eg vi drage ifrå

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge c, s.89-99