[BIN: 2591]
Storebror og Lillebror.
Den farlege møya
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1914 av T. Hannaas etter Hæge Kvelan, Fyresdal og Vrådal, Telemark .
| Lillebroer tala ti' store broer sin Eg veit meg um ei jomfru so faver o so fin -Du va den, du va den eg he tinga i min ungdom - O som dei kom seg til høie Vallans bru der gjekk no toll par kvennar i bare kjempeblo (O) Storebroer snudde sin hesten lige hjem men Lillebroer rei seg sin veg'e like fram O de æ no stor spott o endå større skåmm o ri seg ut på vegjen o inkje tore framm Lillebroer kåm seg ti høie Vallans port o tri blanke svær utafor porten der sto Porten den va stengde båt' mæ stengar o spjut men Lillebroer hoggje dem i mange stykkjir ut. Skjøn jomfru ho ut igjenem vindauge såg Hott æ de for ein galen gut som holdes i vår går? Å de æ ingjen galen gut som deg synest så men de æ din unge festarmann du må meg lite på L kasta sin hanskje imot jor Her sko du finne ein gut som æ tro L - - - - - berg Her - - - - sterk Skjøn jomfru ho skredde på skarlakjen grønn Hor æ no alle kjempunn som far gjever lønn? Skjøn - - - - rø Hor - - - - gjev' øl o brø O L. snudde sin hesten umkring fire hundre kjempur hoggje han uti ein ring L. gjenge seg i kjempestoga inn dei andre kjempunn flaug1 som forvirrade svin |
| 1(sprang) L. ha seg ein ganger båt' liten o spak so sett 'n skjøn jomfru framme, o sjave sat 'n bak O som at dei kåm i den grønne rosens lund der lyster skjøn jomfru o kvile ei stund. So kom dei ett 'o Ho sille blinde seg Men han vant o a
|