[BIN: 2553]

Storebror og Lillebror.
Den farlege møya

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Dårdi Rindedalen, Seljord, Telemark .

1. Storebroder tala te lillebroder sin:
"Eg veit meg om ei jomfru så fager å så fin."
-Du æ den, du æ den, som æ tvinga i min ungdom.-
2. Storebr. rier seg te høie Valands bru
å der gjekk toll kvennar i bare manneblo1.
1kjæmpe
Lillebroder siger, da Storebr. snur:
3. "Dæ va dig ei stor vanære å endå større skamm,
at ride ut på veien å ikkje torja fram."
4. Å Lillebroder rider seg te høie Valands2 går
å der va fleire kjempur, hell Lillebror ha hår.
2Vallands
5. Å L. han svingade sin gangare omkring,
så høggje han så tusen å dei låg i ein ring.
6. Å L. han svinga sin gangare grå
så høggje han så 1000 å dei lå i ei rå.
7. Å jomfruen ut gjænnom vindøiet såg:
"Hott æ dæ fer ein galen gut, som leikar i vår går?"
8. "Eg æ nå ingjen galen gut, min jomfru synes så:
men eg skå nå bli din festarmann, dæ må du lite på!"
9. Å jomfruen lyfter på skarlakjen rø:
"Hor er3 nu alle kjæmpur, min fader giver brø?"
3æ
10. Å jomfr. - grøn:
"Hvor er nu alle kjempur - løn?"
Hæge lægger til:
Lilebr. kastar sine handskar mot mark:
"I meg skå du finne ein gut som æ skarp!"
11. Å Lillebr. sala sin gangare spak,
å så tok 'n skjøn jomfru å sette på sitt bak.
12. Å Lilebr. rei seg at grønnande lund,
der bad 'en, at 'en måtte kvile seg ei stund.
13. Å hør du skjønne jomfru, jeg vil bede dig med gavn
om jeg kjæm i felten, du nevner ei mitt navn.
14. "Nå høyrer eg min faders forgyllande lur,
som ikkje hev vore blåsen i, si min moder sto brur.
15. Nå høyrer eg min faders hare hestetråv,
å kjære Lillebroder, du vakne vel opp"!
(mindes ikke den siste linje rigtig)
16. "Å kjære Lillebroder, du stiller ditt svær
att du kje høgg'e min yngste broer ihel!"
Så be ho fer faer sin; men han svarar:
"Din gamle grå fader skå sama dauen få."
Ekstra opplysninger