| Lislebroder tala ti Storebroder sin No vi' me ut å rie å slå på ein sving. For vi ville gjære våre roner so vill mæ den æra. So rei dei seg på villar voll der va' tildekka mæ brynjur å skjoll. St. tala ti Lislebr. sin Me vi' helle snu våres gangar omkring. De kaddar eg inkji fulltakendes mann som teke på ei reise å inkji holler fram. De kaddar - gut, som - ut. So rei dei seg at myllarbru, der va bidekka mæ riddarhu. So rei - bekk1, 15 kvennar i manneblo gjekk. 1 dei kvokk So rei - at ny kjøbmans gate då sto de riddarhovu på kvor den2 stakji. 2 ein So rei - går, der sto ei skjønn jomfru å slo sitt hår. Du tar no inkji slå håri fyr meg du tar3 tenkje eg vi beile ti deg. 3 inkji Enkji so slær eg no håri fy deg slett inkji tar du no beile ti meg. Skjøn jomfruen vendte si tale omkring lyster kji ongersvænn fyge meg inn Ei lite kvild ho vøre væl go når eg visste at eg gjore 'kji skjøn jomfru imot ongersvenn gik igjenom dynnanne tri, då lukta der manneblo, som der va' slakta svin. Skj. jomfruen sette fram skammelen blå Lyster 'kji ongersvenn kvile derpå Skj. jom.tala ti tærnen sin du tappar meg i ei kanne mæ vin. No sko du få deg so go ein drykk no kann du vera bå trøytte å tyst. Men de æ skikkjen i okkos land at skj. j - fru drikke fyste, naar ho skjenkjer ein mann ("Han sagde") Me - land, at ongersvenn drikke fyste, når skjøn jomfru bere fram. ongersvenn såg seg gjenom vindauga ut han såg inkje himlen fy våben hell spjut. O. ut igjenom dynnanne steig han slo ti sjaukjug kjempur so dei falt i ein sveiv. So rei han på gaten, som han va ein helt, å no hev skjøn jomfruen fengji seg ein gjest. So løyser 'en upp hennes gule lokk so batt en de fast mæ sin folatopp. Sol - hår, - sitt folalår. Alli va' der so liten ein kvist anna de vekkte bloi på jomfruvas bryst. Alli - stein, - jomfruens bein, So rei en seg at grøne lund, lyster 'kji jomfruva kvile seg ei stund. Ei lite kvile den vore væl go når eg visste at eg gjore 'kji ongersvenn imot Ja no ska' eg tukte deg etti mitt sinn no sko du få lære kjenne beilaren din.
|