[BIN: 2466]
Sigurd Svein
Oppskrift 1867 av Sophus Bugge etter Steinar Knutsson Gibøn, Rauland, Telemark .
1. | Sigur kasta leikebollen han lysta kje lenger å leike fram so kom dei smådrengjinn dei gjore hånom kinni bleike. |
2. | Sigur gjeng i stallhuse å løyser Grane av båndo Grindil stend i stallhusdyni å tek imot mæ håndo. |
3. | Så leidde dei Grane av stallhuse forgylte va' hass grime hass augur va' som klåre lós å ild sprang der av hass mule. |
4. | Så tok dei den forgylte grima å vipla ikring Grane s haus idag sko 'kje smådrengjinn læ at meg fe Grane sko loupe lous. |
5. | De va' då han Sigur svein han mone dei pilinne bjarte Grindil fygde sin son i by så mildt æ' de moers hjarta. |
6. | De va då han S(igur) svein han rei seg fram te mæ lie der kom eit troll oto rustenuten de ville mæ S(igur) rie. |
7. | De (kom eit troll oto) rustenuten de va' kje for vent å se nasanne ha' de som båkrehonn å skjeggje hekk te kne |
8. | (De kom eit troll oto) Rauland (de va'kje for vent å) sjå (nasanne ha' de som båkrehonn) (å skjeggje) hekk ne på tå. |
9. | De (kom eit troll oto) rustenuten de prilla så fint i honn eg sko bryggje så gott av briskeber som bonden gjer av konn. |
10. | Så legg du beisle på desse skjengjunn fe Grane han bere kon båe du halt i taumen å i tygjilen så sko' eg voni våge. |
11. | Så sko eg låne deg hesten min eg be at du ri en ikkje sprengd du halt (i taumen å i) tygjilen så gjere kvor nyttug dreng. |
12. | 15 alne va Granaleggjen dei mælte 'n ifrå hóv men1 rysilen sat på Grane s bak han føtanne på jori drog. 1): når |
13. | Så lengje rei den rysilen te Sigur fór te undras då riste Grane rysilen av så ryggjen floug sund i hundre. |
14. | Så lengje rei han S(igur) svein ingjen hørde 'n å ingjen han såg alt te han kom i dei grøne lundann der som greivegaren låg. |
15. | Um så tala den greivekongjen han sat i si måltis ti eg høyrer de fe mine inna borgjer at de æ Svein som uttafe ri. |
16. | No tappar de mjø i sylvarskålinn å lat dei 'kje tome stande eg høyrer (de fe mine inna) borgjir at Grane mon uttafe gange. |
17. | Så leier dei Grane at stallhuse å gjev en bå havre å konn Svein han sko upp i høgeloft drikke mjø utav sylvarhonn. |
18. | Så (leier dei Grane at) stallhuse (å) gjev en havre å hø ( Svein han sko upp i) høgeloft drikke mæ frugur å mør. |
19. | No sko eg gjeva deg gullkista den æ' virka i Bjarmeland ri so heimatte te moi di å skikke deg som ein mann. |
20. | Sko eg her av garen reise mæ skjensel å mæ skamm so kjem eg alli te moi mi å inkje te mitt fødeland. |
21. | Sigur rei av garen ut då va' en så harm å vrei men som han kom i skogjen inn der møtte 'n eitt Åskorei. |
22. | Guro stilte horpa si å Gunnar slagje slo so rei dei ivi Grimefossen men då braut Grane sin hóv. |
23. | Svein han helt i gullringjen å kista ho flaut i frå nie va dei straumhoggji som Grane måtte springje då. |
24. | Høyr du de du S(igur) svein hokke vi' du av desse vera den høgaste her i Åskoreie hell den nederste i himmerik vera. |
25. | Høyr du Guro Rysserova no set du kår fe meg men ha kje Grane sin hoven broti så ha eg silt rie ifrå deg. |
26. | Høyr (du Guro Rysse)rova sko eg ein av dessa vera eg æ den høgaste i Å(sko)reie de æ vondt å vesålmann vera. |
27. | No æ Grane så klen i beine han orkar 'kje okkon fygje eg sko låne deg Skjerting Svarten min så ri eg sjov på ein lime.
|