[BIN: 2447]
Sigurd Svein
Oppskrift
han lyster kje lenger å leike
So gjeng enn heim ti si kjære mor
å jor sine kinner bleike.
Å høyr du de du moer te meg
du løyser meg ut av vandi
du sæiji meg her mitt fairsnamn
der si tungt uti blygsle gange
Å - - - min kjære son
eg vill deg ingen paa egji
men gakk ti greven din stroibror
han kann deg vel råi leggje
Eg hev ein heste på stallen standann
som smådrenjinn kaddar Grane
eg ber deg kje styre min kjære son
han fører deg paa banen
Å høyrer du de du mor ti meg
å syt no alli fø die (dei sa: die
Eg heve trøtt dei båneskone
eg tor a hesten rie
(Ho sigra 'n ut nu det nevahoggji ho var trollheks)
Me: -fø (andre fe)
Å
å løyser Grani av båndo
å Sigur svein sto i stallhusdynne
å tok imot enn mæ båndo
Nå ska kje smådrengjinn læ åt meg
når Grani han løype laus
So sko eg beisli av gulli gera
Å sveipe kring heium-haus.
Å Grindill ho gav 'n de nevahoggji
mæ same han steig ti heste
Å gjer de no att ti din jamlikar
å lat inkji moti breste.
Å Sigur Svein rei av gare ut
mæ skjoll å mæ brynja bjarte
Å Grindill o fygdi sin son av by
so millt æ de moersjarta.
Å Gruttarguten (S.S.) han va kje bli
han sønates av hoggji svie
so kom der eit troll av rustinne ut
å ba de fekk mæ 'n rie.
Sjinjatte = Salutte
Sjenjinn uleselig slik sin hest.
Der kom eit troll av rustinne ut
va klæt i kjortelen lange
Å høyre du de du S.S.
kvi sko eg ette deg gange
Ja set deg på lændi av denne sjenjinn
ja Grani han bere kon båi
so styrer ej sjavi tyjill å taumar
so lete me vone våge
Femten alni æ Granelegjinn
dei mæler n ifrå hov
Men rysenn som attafø søylen sat
hann føtane på jori drog
So lengji sat rysenn paa Granis bak
at S.S. blei forundra
Men Grani han rister den rysi av bak
so ryggjinn han brotna sundi.
dette var paa ferdi ti Greivegard
Å S.S. rei den allan dajinn
å ingjenn gare såg
allti kom åt den grøne lunden
der greivegaren låg.
Her er visst burte for meg nok
sveinen sat i drykkjestova
Greiven hann sat mæ drykkjebori
han talar kji av de blie
Eg tikje eg høyrer de inna borjir
at uttafe borjinne rie.
Å greiven han gjekk i høyanloft
å såg gjenom jælmen tranji
so ser eg? dæ S.S. systerson min
han vittjar her hit i landi.
De tappar mjø i dei sylvarskålir
å late dei stande fulli
Fø de æ S.S Systeson min
han toler her ingen sullte.
No fyjir de S. te høyeloft
at danse mæ frugur å møy
å Grani set i stallhusi
å sjonar mæ konn å høy
No sei eg mæ dikon smådrengjunn
de slepper kje Grani laus
hellå finnst her kje atte av greivens hestar
den minste tånn i hous.
Men Grani han blei av bondo fri
å lea på sinom rommi (=lemer)
på sumi so slo n hausen sund
å sumi tennar o uleselig
(Lev net: or
S.S rei dei Greivmarfussen
å kista hans flout i straumo
No meinar eg Guro hev Grani forjort
han jer seg so stri i taumo.
Ti lenger han rei dei Greivmarfossun
ti lenger flaut kista ifrå
å rie so våne dei straumefoddo
som Grani mått springe då
So lenji rei 'n Greivmarfossun
te Grani han braut sin fot
å kista rok av i dei straumefoddo
de baust hann kje meiri ti bot
Å
dei hae so mykji å deile (= trætte)
dei slogest der um n S.S
dei ville hann baai eige.
Å Gro ho kastar lykklikjippi
de song uti Guros fang
å sjov so heve du S.S drilla
å navni du gjeve 'n kann
So fekk Guro fat i n og han vart
innsigra i aaskoreii
Å Grani heve so granne bein
han orkar kje okkon fyji
men eg sko låne deg sjærtings-svarrten
so ri eg sjov på n lemi
Hesten hass Svein han brotar i kleiv
han æ inkji no som vani
han heve broti folahoven
å likjest atte Grani