[BIN: 2392]
Sigurd Svein
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark .
1. | (De 3 første Linien som Landst. V.5 (Kun leikebollen); 4de Linie: Me gjerast (M. då gjøres dei Kinner bleike) i kinninne (eller: Kinni) bleike)) |
2. | Dæ va' no æn Sigur sveinen, han gjekk for si moer å stande: (De to sidste Linier som Landst. 9. Linie 3 og 4 (kun kvore for: hokken) |
3. | Her stand ein fole på stalen ut1 smådrenginne kaddar en Grane: å agte deg væl du sonen min, at en2 ber deg inkje te bane. |
| 1her |
| 2han |
4. | Inn kom Bjørvil, hass moer, å dæ3 gjore (ho) som en dåre, ho klyppte honom litt, fere måtte litt å dæ skjein utav kvorjom håre4. |
| 3ho |
| 4Efter sone: forgjore |
5. | Sigur (han) rei seg addom dagjen, å ingjen hys han såg5, alt te han kom te grønelunden, dær greivegaren låg. |
| 5undrest |
6. | Te så svara dæn greivekungjen, han såg seg ut så vie: "no ser eg ein av mine borgir inn at mine borginne rie." |
7. | "Å tappar no vin i skålinne å lat ikkje tome stande6 no kjem han Sigur min systersone, han vikjar her heimmt i låndo." |
| 6(Aa lat no væl upp portanne, å lat dei opne stande:) |
8. | Grane sko' på stallhuse å eta havre å mjøl, å Sigur han sko at høgelofte å drikke mæ fruivur å møer. |
9. | "Å Grane sko på stallhuse å eta havre å konn, å Sigur sko at høgelofte å drikke mjø av sylvarhonn." |
10. | Grane stende på stallhuse, smådrengjinne kaddar en sveggjen, så tukta han alle kungjens7 hestar, å di8 dreiv at einom veggjen. |
| 7Greivens |
| 8dei |
11. | Grane stende9 på stallhuse å leia(r) på sinom romme;10 sume etc11. - - - - - - |
| 9stonde 10) (Tone vidste ikke, hvad dette Ord skulde sige) 11) (som Landst. v. 31 Lin. 3 og 4) |
12. | Å Grimil han gjenge12 på stallhuse, han løyser13 Grane av båndo, å ute stende14 snarpe Sigur sveinen, han tek15 imot mæ båe håndo. 12) gjekke 13) løyste 14) stonde 15) tok |
13. | Å de likjes16 Sigur ille vera at Grane sill' laupe laus, så let han beiste av gulle gjera å stengde ikring heiom hausen. 16) totte |
14. | De va' no den Sigur sveinen han såg17 seg (ut så vie)18 så kom der ein ryse av rustinne ne, å ba 'en måtte mæ 'n rie. 17) rei 18) der uppunde lie |
15. | Eg gjeve deg taumen å tygylen, så19 vi' eg (de) sjåve råe, å set deg på, å rie mæ meg å Grane bere kon båe20. 19) de 20) Tone 2den Gg.: lyt de på voninne våge |
16. | Femten alnir va Granaleggjen, dei mælte hånom te hov, å rysen sprang på Granamankjen, å fotan21 på jori han drog. 21) fotan |
17. | Rysen han rei så lengje, at mannen tok seg te undre, (å då riste) Grane rysen av seg å då gjekk ryggjen22 sunde. 22) (Rysens, efter Tone) |
18. | Å Sigur han rei ivi Rimarfossen23 å Grane braut sitt bein, no heve (ho) Guro Grane forvilt, han gjeres so stiv i taum. 23) (aabent i) |
19. | (Å.S.h.r.i.R: de tre siste Linier som Landst. v. 49 (kun sleppte, forsekte og baus) |
20. | Brynjil24 fruva å Guro ryserova25 dei sat båe deilda dei trætta om (en) snarpa Sigur sveinen, dei vilde honom båe Lige. 24) (aabent y) 25) saa! ei udtalt: rysserova. |
21. | Å Sigur han slos mæ Rimarfossen, å bloe skvatt si26 vie å guro turka mæ silkjeskaute, så såri (dei) sill' ikje svie. 26) so |
22. | Å Brynjil fruva kasta nyklekippe, de sång i Guros fang: "Å visseleg hev du han Sigur lokka, (me du) heve gjevi 'en navn." |
23. | "Å høyrer du de du Sigur sveinen: kvor(e) vi' du hell27 gjera, om du vi' (helst)28 i Åskorreie, hell længst him(m)elen vera." 27) ho 28) høgast |
24. | "Du tar ikkje Guro ryserova setje dei kori for meg å ha' ikkje Grane broti sitt bein, så ha' eg silt ri'i frå deg." 24b Va' eg no slik kare for meg som han S(igur) sv(einen) so sille eg skjote flogdrakjen å Guro sill drasse'n heim. |
25. | (Så)29 ri(e) (eg) mæ deg te Åsegår, om Grane meg orkar bera; eg vi' høgast i Åskorreie, de æ så vondt å vesaalmannen vera.
|