[BIN: 2392]

Sigurd Svein

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark .

1. (De 3 første Linien som Landst. V.5 (Kun leikebollen); 4de Linie: Me gjerast (M. då gjøres dei Kinner bleike) i kinninne (eller: Kinni) bleike))
2. Dæ va' no æn Sigur sveinen,
han gjekk for si moer å stande:
(De to sidste Linier som Landst. 9. Linie 3 og 4 (kun kvore for: hokken)
3. Her stand ein fole på stalen ut1
smådrenginne kaddar en Grane:
å agte deg væl du sonen min,
at en2 ber deg inkje te bane.
1her
2han
4. Inn kom Bjørvil, hass moer,
å dæ3 gjore (ho) som en dåre,
ho klyppte honom litt, fere måtte litt
å dæ skjein utav kvorjom håre4.
3ho
4Efter sone: forgjore
5. Sigur (han) rei seg addom dagjen,
å ingjen hys han såg5,
alt te han kom te grønelunden,
dær greivegaren låg.
5undrest
6. Te så svara dæn greivekungjen,
han såg seg ut så vie:
"no ser eg ein av mine borgir
inn at mine borginne rie."
7. "Å tappar no vin i skålinne
å lat ikkje tome stande6
no kjem han Sigur min systersone,
han vikjar her heimmt i låndo."
6(Aa lat no væl upp portanne, å lat dei opne stande:)
8. Grane sko' på stallhuse
å eta havre å mjøl,
å Sigur han sko at høgelofte
å drikke mæ fruivur å møer.
9. "Å Grane sko på stallhuse
å eta havre å konn,
å Sigur sko at høgelofte
å drikke mjø av sylvarhonn."
10. Grane stende på stallhuse,
smådrengjinne kaddar en sveggjen,
så tukta han alle kungjens7 hestar,
å di8 dreiv at einom veggjen.
7Greivens
8dei
11. Grane stende9 på stallhuse
å leia(r) på sinom romme;10
sume etc11.
- - - - - -
9stonde
10) (Tone vidste ikke, hvad dette Ord skulde sige)
11) (som Landst. v. 31 Lin. 3 og 4)
12. Å Grimil han gjenge12 på stallhuse,
han løyser13 Grane av båndo,
å ute stende14 snarpe Sigur sveinen,
han tek15 imot mæ båe håndo.
12) gjekke
13) løyste
14) stonde
15) tok
13. Å de likjes16 Sigur ille vera
at Grane sill' laupe laus,
så let han beiste av gulle gjera
å stengde ikring heiom hausen.
16) totte
14. De va' no den Sigur sveinen
han såg17 seg (ut så vie)18
så kom der ein ryse av rustinne ne,
å ba 'en måtte mæ 'n rie.
17) rei
18) der uppunde lie
15. Eg gjeve deg taumen å tygylen,
19 vi' eg (de) sjåve råe,
å set deg på, å rie mæ meg
å Grane bere kon båe20.
19) de
20) Tone 2den Gg.: lyt de på voninne våge
16. Femten alnir va Granaleggjen,
dei mælte hånom te hov,
å rysen sprang på Granamankjen,
å fotan21 på jori han drog.
21) fotan
17. Rysen han rei så lengje,
at mannen tok seg te undre,
(å då riste) Grane rysen av seg
å då gjekk ryggjen22 sunde.
22) (Rysens, efter Tone)
18. Å Sigur han rei ivi Rimarfossen23
å Grane braut sitt bein,
no heve (ho) Guro Grane forvilt,
han gjeres so stiv i taum.
23) (aabent i)
19. (Å.S.h.r.i.R: de tre siste Linier som Landst. v. 49 (kun sleppte, forsekte og baus)
20. Brynjil24 fruva å Guro ryserova25
dei sat båe deilda
dei trætta om (en) snarpa Sigur sveinen,
dei vilde honom båe Lige.
24) (aabent y)
25) saa! ei udtalt: rysserova.
21. Å Sigur han slos mæ Rimarfossen,
å bloe skvatt si26 vie
å guro turka mæ silkjeskaute,
så såri (dei) sill' ikje svie.
26) so
22. Å Brynjil fruva kasta nyklekippe,
de sång i Guros fang:
"Å visseleg hev du han Sigur lokka,
(me du) heve gjevi 'en navn."
23. "Å høyrer du de du Sigur sveinen:
kvor(e) vi' du hell27 gjera,
om du vi' (helst)28 i Åskorreie,
hell længst him(m)elen vera."
27) ho
28) høgast
24. "Du tar ikkje Guro ryserova
setje dei kori for meg
å ha' ikkje Grane broti sitt bein,
så ha' eg silt ri'i frå deg."
24b Va' eg no slik kare for meg
som han S(igur) sv(einen)
so sille eg skjote flogdrakjen
å Guro sill drasse'n heim.
25. (Så)29 ri(e) (eg) mæ deg te Åsegår,
om Grane meg orkar bera;
eg vi' høgast i Åskorreie,
de æ så vondt å vesaalmannen vera.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS S. Bugge I, s. 40-43. Overskrift Sigur sveinen I.