[BIN: 2388]

Sigurd Svein

Oppskrift 1867 av S.Bugge etter Olav Talleivsson Lofthus, Eidsborg, Lårdal, Telemark .

1. Guro ho gjeng på stallhuse
å løyser en Grane av båndo
å de va Sigur snarpan svein
tek imot mæ båe håndo.
2. Sigur han seg av gare rei
mæ skjoll å brynja bjarta
hånoms moer fygjer hånom så langt av lei
så mildt va de moers hjarta.
3. S(igur) han rei seg iddom dagjen
å inkje husinne såg
førr han kom seg i den greivegaren
der greivegaren låg.
4. De va no den greivekunjen
han sate i si måltids ti
Nå høyrer eg e inna minom borgjinn
utta minom borgjinne rie.
5. de tappar mjø i sylvarskålinn
låt dei inkje tome stande
før no kjem en Sigur min systersone
han vikjar her heimat i låndo.
6. Grane han sille på stallhuse
å eta havre å konn
Sigur han sille at høgan lofte
å drikke mjø utav sylvarhonn.
7. Grane - - - - - - - - - - - - - - -
- - - - - - - - - - - - - - - - - - høy
Sigur gjeng - - - - - - - - - - - -
drikke mæ fruvar å møyar.
8. Grane han stende på stallhuse
han lear på sinom romme
some so slær han dei hausanne sunde
å bome tennar oto munne.
9. De totte S(igur) so idde vera
at Grane sill loupe louse,
so lete en de beiste av gulle gjera
å sveipte kring heiom hausen.
10. Brynill ho gjenge at 1) stallhuse
då gjore ho som en dåre
ho klypte titt å skormeite fritt
å de skjem utav kvorjom håre. 2)
1) stærk bet(ont) 2) ho forgjore hesten
11. De va Brynill fruva å Guro Ruserova
dei sat no båe deilda
dei deilda um snarpan Sigur svein
dei ville hånom båe eige.
12. Brynill ho kasta den nyklekippe
de sång i Guros fang
visstnok ha du en gjeva kan.
13. Grindil hon gjenge at stallhuse
å løyser en Grane av båndo
ute stende snarpan Sigur svein
tek imot mæ båe håndo. 3)
3) (Han beder Greven fortælle om Fader hans, men det vil ikke Greivin gjorde)
14. So kom der ein ryse av rustinne ne
va klædd i serkjen den lange
å høyrer du de du Sigur svein
lete du meg ette deg gange.
15. 15 alne va Granaleggjen
dei mælte no hånom te hov
rysen han sprang på Granamankjen
å føtanne på jori han drog.
16. Stig no på lendi av denne skjengjen
for Grane han bere kon båe
sjave so hell eg i tygylen å beiste
so lete eg de på voninne våge.
17. Rysen han rei so lengje
te mannen han tok te undrast
so riste en Grane en rysen av
å ryggjen den floug i sonder.
18. Sigur han rei ivi Rimarfossen
å Grane han braut sin fot
so sleppte'n ne gullkisten si
so baus der 'kje meire bot.
19. Sigur han slæst mæ R(imarfossen)
å bloe de skvatt so vie
fram kom Guro mæ silkjeskaute
batt umkring såre,
de sille då inkje svie.
20. Å høyrer du de du Sigur svein
å kvåre vi du nå gjera
antel høgaste mannen i Åskorei
hell minst uti himmelen vera.
21. Å høyrer du de du Guro ryserova
du set 'kje kåre fer meg
å ha 'kje Grane sin fot brote
så ha eg silt rie frå deg.
22. So rie eg mæ deg te Åsegår
um Grane kon kunne bera
å høgaste manne i dette rei
de æ' so vondt å vesålmannen vera.
Ekstra opplysninger