[BIN: 2361]

Sigurd Svein

Oppskrift udatert av S.Bugge etter Birgjit Halvorsdatter Veus, Åmotsdal, Seljord, Telemark .

  Sigur leikar paa leikarvollunn
saa vreie som di vore:
D'æ bere du spör ette faersnamne,
hell du gjere kon höggji saare.
Sigur kastar leikarsoppen,
han lystar kje lenger aa leike
saa gjeng en heim te si sæle móre
aa ser sine kinni bleike.
Höyre du dæ, du sæle mó mi,
du kan me vaai lange,
du segje meg om faersnamne,
d'æ tongt i blygsli aa gange.
Höyre du dæ, du soen minn,
e skaa de vaai eggje,
reis te greiven, móbrór dinn,
han 'kann de vaai leggje.
Höyre du dæ, du sæle mó mi,
du kan me vaai lange,
hokke skó èg helle av gaaro dine
rie helle gange.
Der stend ein hest i stallhuse,
smaasveinen kalla 'en Grane,
d'æ da mæste eg fælar fe,
han bære deg te bane.
Höyrer du dæ, du sæle mó mi,
du tor i'kje fe meg kvié,
eg heve vel trött baaneskóen,
eg skaa fulla Grane rié.
Grindill gjekk at stallhuse,
hó löyser Grane av baande,
Sigur stend i stallhusdynni,
han tek imót mæ haandó.
Saa viplar di upp den förgjylte grima
ikringom Granes hauss:
Idag skaa kje smaaguten læ aat meg,
fe Grane skaa laupe lauss.
Grindill gav soen di nevahöggji,
saa blóe de rann saa rie,
dan grutte guten han va inkje bli,
han totte di höggji svie.
Grindill gav soen di nevahöggji,
da va daa di steig te hest:
Aa gjer saa du me dine jarnlikar,
aa lat ikje móte ditt breste.
Sigur seg av gare rei
i hjelm aa brynjur bjarte,
móri fygjer saa langt av lei,
d'æ milt dæ móers hjarta.
Sigur rei seg allan dagjen,
aa rei seg fram mæ lio' ;
der kom eit troll utor rustinn ut,
aa ville mæ 'en rie.
Væl tör eg laane deg hesten minn,
du ri'en alli sprengd,
men halt i taumen aa tygjilen,
saa vaagar eg Grane gjeng.(eller: saa gjere kvor nyttig dreng.)
Graneléggjen va femten alne,
di mælte honom fraa hóv,
rysylen sat uppaa honoms bak,
hann fötann paa jóri dróg.
Saa lengje rei dan rysilen,
at Grane tók te óndras,
Grane riste rysylen av,
saa rygjen den gjekk isónde.
Sigur rei seg allan dagjen,
aa ingjen mann han saag,
alt te han kom seg paa Brattingsborgjen,
der greivegaren laag.
Te saa svara dæn Serklans kongjen,
han mitt i máli sine:
Nó höyrer eg da inna borgjinn,
hokk utta borgjinn mon rie.
Tak nó mjö i sylvarskaalinn
aa lat di kje tómme stande,
nó kjem Sigur systesonen,
han vikjar her fram mæ londó.
Grane skaa paa stallhuse
aa eta havre aa könn,
Sigur skaa paa högelofte
drikke mjö av sylvarhonn.
De ha en Grane at stallhuse,
de va saa stor ein sveggje,
han slo te alle greivehestann,
saa di römde te einaa veggje.
Grane stend i stallhuse,
han gjere baade bit aa spennar,
sómme sló en hausen sónd'
aa sómme tond utór móndi.
Saa taler greiven igjen:
Nó skaa eg gjeva deg gullkjista,
hó æ sydd i Bjarmelond;
reis saa heimat te maai di,
aa skjikke deg som ein mann.
Skaa eg naa her a gaaró reise
mæ skjænsel aa mæ skomm,
saa kjem e kji heimat te 'maai mi
aa alle te 'mitt föelann.
Sigur seg av gare rei,
han va i hugjen saa vrei,
aa naar han kom seg eit stykkje paa veg,
saa mött 'en i'æ aaskorei.
Höyrer du dæ, du Sigur svein,
hot e vi nó spjörgje deg:
Hokke vil du hell ein laagast i himmerik vera,
hell dan högast i aaskórei.
Guró stillte horpa si,
aa Gunnar slagje sló,
Sigur rei paa Rimarfossen,
aa der braut Grane sinn fót.
Sigur helt i gullringjen
aa kjista flaut ifraa
vie va di straumhöggi,
som Grane maatte springe daa.
Höyrer du dæ, du rysseróva,
skó eg ein av dessi vera,
saa æ eg den högast i aaskórei,
d'æ vónt aa vesollmann vera.
Grane heve fóten brote,
han orkar kje okkon fygje,
eg laanar deg Skjertingsvarten minn,
saa vi eg sjóv faa ein time.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS S.Bugge VIIIc, s.458-464 Reinskrift Utsyn 61, NMB 177, Blom & Bø: No. Balladar, s.220-223. Over oppskrifta står: Meddelt af Birgjit Halvórsdatter Veus af Aamootsdal: