[BIN: 2316]
Unge Herredag vinn over Gautlandskongen
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Dæ va no ungan Heredag råla mæ kjær systere si idag vi no eg meg ti Gouksland min faders døden at hevne. - I dans så ville han Eirik - |
2. | Å drege no du deg ti Gouksland å kvenn sko då heimi vera å skjemte meg. |
3. | Du skjemtar deg mæ dæ røe gull som de sæle moere løyvde eg skjemtar meg mæ skjollen å ringgebrynja som min fader han førde ifrå Brøland. |
4. | Å drege no du deg ti Gouksland å gjere meg denni kvie so let'e du inkje heimi vera å drænggjen i kappune sie. |
5. | [Å drege no du deg ti Gouksland] [å gjere meg] denni sorg [so let'e du inkje heimi vera] han ungge Knut i Borg. |
6. | De teke inkji dei småjaktine alt ivi dei breie fjoran de teke no den forgykkande knurr som so længji hev legji på lunar. |
7. | Dei toke no den forgyllande knurr va gjort utav lislom evni inkji va der ti taka av å slett inkji uppå leggje. |
8. | Å når dei kåm seg på Gouklandsfjoran der1 mitt utpå Gouklandsfjor(en) der gjekk deires forgyllande runa2 i sund å sterke stålårin i tvo. |
| 1å |
| 2rona |
9. | Å upp sto unggan Heredag han gjore derav ein stor gama du statt upp Fjotten i finnbukta du knepper dæ so fint att i sama. |
10. | Å upp sto Fjotten i finnbukappa han kneppte dæ so fint att i sama dæ bleiv då bæri sea hell fyrr. |
11. | Dæ stend ein hjuringg på Fjånarines han gjæter bå souir å gjæitar eg såg eitt skib uppå havi3 idag etti havnen so mone dæ leite. |
| 3have |
12. | Eg såg eitt skip[uppå havi idag] knappen den glema som søde gull å sværi dæ va dom ravnefjøyr dæ va inkji tungg'e reidd'e. |
13. | - - - å dæ va han ungge Heredag han sprang der fysste på land. |
14. | Å høyrer du dæ du snarpan Siguri2 sveub du æ den snarpast av adde å du sko ti Gouklandskunggen - - - 4: Sigure |
15. | Å dæ va då snarpan Sigure svein han kåm seg riand i går å dæ va Gouklandskonggjen han uti fyri 'en står. |
16. | Her stænde du Goukl[ands]kunggjen å du æ væl sveipt'e i skinn imorgo kjæm'e unggan Heredag å hevner 5 kjær faderen sin6. 5: vi hevne 6: senn |
17. | Å eg va no meg utpå oddar ifjor å vog der hundrai7 åtte men alli kåm såri på lekomi mitt dæ sko me bokjæ jakte. 7: hundrae |
18. | Å va du deg utpå [oddar ifjor] å vog du der [hundrai åtte] møt konn imorgo på grønan voll å anna sko bokje de jakte. |
19. | Å dæ va då Goukl[ands]kunggjen han svora då som ein mann å eg sko då møte imorgo um hesten meg bera kann. |
20. | Dæ va då G[ouklands]kunggjen han hoggje då i so kvasst å dæ va då ungge Heredag han bøter so fori hans kast. |
21. | Å dæ va då u[ngge] H[eredag] han let'e sitt sværi brå han hoggji ti G[ouklands]kunggjen den høgre håndi falt ifrå. |
22. | Han hae eitt honn undi belti se å sjella so va dæ kjurrt han lækte da atter den høgre hånde han hoggji fortar sea hell fyrr. |
23. | Å de va då G[ouklands]kunggjen han glåper seg att ivi hær du biar no unggan Heredag her felar i mi fær. |
24. | Å dæ va då Goukl[ands]kunggjen han blæs'e der nor ivi lægd dæ høyrest ti Joronn Joklekåpa eitt hundre i hænas fær. |
25. | [Å de va Gouklandskunggjen] han blæs i forgyllte honn [dæ høyrest ti Joronn Joklekåpa] å bergetrolli oll. |
26. | Å dæ va då snarpan Sigure svein han trådde der fremst i le å vælkomen Tove Novi å vælkomen ti hevne me. |
27. | Å vælkomen Tove Novi å væl so æ du reidd væl femten alner æ du høg å væl fem so du brei. |
28. | Å skam so far' i deg snarpan Sigure svein kvi nevnde du meg ein av dei adde me ha slit stridd so mandeleg idag me ha silt vori tvo kjempur so snjadde. |
29. | Å dæ va no han unggan H[eredag] han tek'e no ti å tysste å høyrer du de du Gouklands drånengg du gjeve no meg noko drikke. |
30. | Å dæ va den Goukl[and]s drånengg ho tappa den mjøen den va enkji go å drænggjine tore inkje drikke derav dei ræddest fyr dæ, dæ va spott. |
31. | Å dæ va han unggan H[eredag] han trør so hart i tilje so trugar han den Gouklandsdrånenggji ti drikke fysst. |
32. | Ho tænkte ho sill drikke so granni at dæ sill ikkji kåma på tonne men just so kåm dæ på tungge der sprakk bådi livr å lunggur. |
33. | Å dæ va han unggan H[rerdag] han tek'e no ti å tysste høyrer du dæ du vene vivi du gjev'e konn (no) noko drikke. |
34. | Å dæ va dæ vene vivi ho tappa den mjøen den va so go ho drikk'e der fyst'e av sjov. |
35. | Å han hoggji ne i Gouklsland bådi katt å hund der liver 'kje att etti dei bare fruva Rosamund
|