[BIN: 2309]

Unge Herredag vinn over Gautlandskongen

Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Margjit Svigsli, Tuddal, Telemark .

1. Å de va' unge Heredag
gjekk i høieloftssvålår
høyrer du fru Margjit eg tålar te deg
at høieloft me vi' fårå
- I dag lyster unge Herredag utrie-
2. Å de va' fruga Margjit
ho rende tårinn på kinn
han ska' fygje deg fragde kjempa
Sigul broe min.
3. Dæ va' årleg om morgoen
så soli skjein i svålår
dæ va Sigul å Herredag
at Østlondo dem vi' fårå.
4. Dei kasta deres ankara
alt innpå gvite sand
å dæ va' S[igul] å H[erredag]
dem fyste tvo mann i land.
5. Da dem kom at borgargål
då aksla dem deres skinn
dem va' dristige i fotefæli
fe østlandskongen inn.
6. Dæ va' kongen av Østlåndo
han totte dem dynnine fyllte
hot æ' dæ fe noko kabbepjokke1
som føre den hjælmen gyllte2.
1knabbepjokka
2gyllde
7. Te svårå Kari kongens dotter
so vent va droningsemne
dæ æ' unge Herredag
sin faders dø vi' hemne.
8. Dæ' va' unge H[erredag]
han inn på golve tro3
hore gjore du ta'n Ivar fae min
som kom her hit i fjol.
3Reinskr. har: sto
9.4 va' kongen av Østlondo
han svårå hånom so gjønne
eg tok 'en Ivar fae din
å skifte'n ut fe mine bjønni.
4De
10. So møt meg imorgo på fagdan voll
å bjo meg hoggji bjarte
sit du heime unde heddeveggjinn
so ber du kalvehjarta.
11. De va' kongen a Østlåndo
han på sine hendar snudde
eg heve sta'i so mang ei stri
som mindre på meg frudde.
12. Eg heve uti mine gål
dem ulvesungar mange
de sku' kje Sigul hell H[erredag]
levåndes fe dem stande.
13. Eg [heve uti] mine gål]
dem gvitebjønnar tvo
[de skukje Sigul hell Herredag]
[levåndes fe dem] ståande.
14. De va' S[igul] å H[erresdag]
dem stullra stetto ne
dem gvitebjønnin å ulvesungein
dem sturta daue ne.
15. De va' S[igul] å H[erredag]
dem hoggji dem totte de gauna
dei hoggji ne alle hedningain
rund um alle hauga.
16. Dæ va' kongen a Østlande
bloe rann hånom te døde
dæ va' S[igul] å H[erredag]
tok bort hass gull so rø'.5
5: Reinskr. har: røde
17. Høyrer de kjære Herredagsmennar
de bier meg ei stund
te eg fær blåsi i forgyllte lu
de felar meg nokle mann.
18. Dæ va' kongen a Østlånde
han bles uti luen me vreie
dæ hørde Jorunn Joklekåpa
nola fyri heie.
19. Dæ va J[orunn] J[oklekåpa]
ho stullrar slakko ne
dæ va ' S[igul] å H.[erredag]
dem sekte ho på havi ne.
20. Ut so kom den rike frona
ho vilde mjøen skjenkje
utta unge Herredag
ho meire på han tenkte.
21. Dæ va' Sigul svein
uppi sylvanhonne såg6
han stø(y)tte de ivi den rike frona
so sprakk ho i luti tvo.
6: sølvanhonne
22. De ær no den rike frona
ho spr[akk] i luti tvo
dæ sjår de alle Herredags mennar
den drykken den drikk ho sjov.
23. Dem bitt upp deres silkjeseil
å dertil forgylte rå
so seglar dem seg at vestlånde
mindre hell måna tvo.
24. Dem kasta sine ankara
alt inn på gvite sand
de va S[igul] å H[erredag]
dem fyste tvo mann i land.
Ekstra opplysninger