[BIN: 2309]
Unge Herredag vinn over Gautlandskongen
Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Margjit Svigsli, Tuddal, Telemark .
1. | Å de va' unge Heredag gjekk i høieloftssvålår høyrer du fru Margjit eg tålar te deg at høieloft me vi' fårå - I dag lyster unge Herredag utrie- |
2. | Å de va' fruga Margjit ho rende tårinn på kinn han ska' fygje deg fragde kjempa Sigul broe min. |
3. | Dæ va' årleg om morgoen så soli skjein i svålår dæ va Sigul å Herredag at Østlondo dem vi' fårå. |
4. | Dei kasta deres ankara alt innpå gvite sand å dæ va' S[igul] å H[erredag] dem fyste tvo mann i land. |
5. | Da dem kom at borgargål då aksla dem deres skinn dem va' dristige i fotefæli fe østlandskongen inn. |
6. | Dæ va' kongen av Østlåndo han totte dem dynnine fyllte hot æ' dæ fe noko kabbepjokke1 som føre den hjælmen gyllte2. |
| 1knabbepjokka |
| 2gyllde |
7. | Te svårå Kari kongens dotter so vent va droningsemne dæ æ' unge Herredag sin faders dø vi' hemne. |
8. | Dæ' va' unge H[erredag] han inn på golve tro3 hore gjore du ta'n Ivar fae min som kom her hit i fjol. |
| 3Reinskr. har: sto |
9. | Dæ4 va' kongen av Østlondo han svårå hånom so gjønne eg tok 'en Ivar fae din å skifte'n ut fe mine bjønni. |
| 4De |
10. | So møt meg imorgo på fagdan voll å bjo meg hoggji bjarte sit du heime unde heddeveggjinn so ber du kalvehjarta. |
11. | De va' kongen a Østlåndo han på sine hendar snudde eg heve sta'i so mang ei stri som mindre på meg frudde. |
12. | Eg heve uti mine gål dem ulvesungar mange de sku' kje Sigul hell H[erredag] levåndes fe dem stande. |
13. | Eg [heve uti] mine gål] dem gvitebjønnar tvo [de skukje Sigul hell Herredag] [levåndes fe dem] ståande. |
14. | De va' S[igul] å H[erresdag] dem stullra stetto ne dem gvitebjønnin å ulvesungein dem sturta daue ne. |
15. | De va' S[igul] å H[erredag] dem hoggji dem totte de gauna dei hoggji ne alle hedningain rund um alle hauga. |
16. | Dæ va' kongen a Østlande bloe rann hånom te døde dæ va' S[igul] å H[erredag] tok bort hass gull so rø'.5 5: Reinskr. har: røde |
17. | Høyrer de kjære Herredagsmennar de bier meg ei stund te eg fær blåsi i forgyllte lu de felar meg nokle mann. |
18. | Dæ va' kongen a Østlånde han bles uti luen me vreie dæ hørde Jorunn Joklekåpa nola fyri heie. |
19. | Dæ va J[orunn] J[oklekåpa] ho stullrar slakko ne dæ va ' S[igul] å H.[erredag] dem sekte ho på havi ne. |
20. | Ut so kom den rike frona ho vilde mjøen skjenkje utta unge Herredag ho meire på han tenkte. |
21. | Dæ va' Sigul svein uppi sylvanhonne såg6 han stø(y)tte de ivi den rike frona so sprakk ho i luti tvo. 6: sølvanhonne |
22. | De ær no den rike frona ho spr[akk] i luti tvo dæ sjår de alle Herredags mennar den drykken den drikk ho sjov. |
23. | Dem bitt upp deres silkjeseil å dertil forgylte rå so seglar dem seg at vestlånde mindre hell måna tvo. |
24. | Dem kasta sine ankara alt inn på gvite sand de va S[igul] å H[erredag] dem fyste tvo mann i land.
|