[BIN: 2286]
Stolt Margit friar bror sin.
Syster frier bror
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1874 av Sophus Bugge etter Margjit Trongkleiv, Seljord, Telemark .
| 1. | Skjøn datteren spurde sin moder
-Mæ lindi [bere blomster i engji] -
haver jeg nu nogen broder.
-Finnast me blandt dei skjønne jomfrugunn - |
| 2. | Jau du har en broder båder fager å boll
men greiven hev tekji å sett en i voll. |
| 3. | Skjønn jomfru hun resste til stallhuse inn
so valde ho ut dei folanne fin. |
| 4. | Ho valte ut dei gule, ho v[alte] u[t] d[ei] b[lå]
men den støaste af dei la ho salen uppå. |
| 5. | So rei ho seg te greivens går
å greivens frille ute står. |
| 6. | Gr[eivens] f[rille] eg spyrja deg må
æ greiven heime å treffe nå. |
| 7. | Nei gr[eiven] han resste på tingji i gjår
å dømme en fangje for mord. |
| 8. | Gr[eivens] fr[ille] eg spyrja deg må
kan du no seia meg hor fanghuse står. |
| 9. | Nei f[anghuse] de æ no so høgt uppå hei
at de æ no slett ingjen kvindevei. |
| 10. | Skjønn jomfru ho rei seg framette mæ å
te sist blei ho vare hor fanghuse står. |
| 11. | Skj[ønn] j[omfru] ho rei der tri gångar omkring
førr ho finne vegjen derinn. |
| 12. | Ho pikka på dynni mæ fingranne små
kjære min broder skrei lokunn ifrå. |
| 13. | Nei hosse kan eg skreie dei tolv lokunn ifrå
eg som sit bunden frå toppen te tå. |
| 14. | So la ho på dynni mæ raskann fot
so opnast dynni i kvort einaste mot. |
| 15. | [Så la ho på dynni mæ raskann] voll
so sprang dei ifrå dei jønnlokunne tolv. |
| 16. | Kj[ære] m[in] br[oder] eg sp[yrja] deg må
hoffor lat du no greiven få binde deg så. |
| 17. | Di batt meg kje fire de b[att] m[eg] k[je] fem
men dei va no trediv af di raskaste hofmenn. |
| 18. | Her stend eg ei jomfruge so grann som liljevand
men trediv å trediv skulle kje binde mi hånd. |
| 19. | [Her syend eg ei jomfruge so grann som] ei gjór
[men trediv å trediv skulle kje binde] min fot. |
| 20. | So støtte ho sin broder so hardt mot golv
so sprang dei frå dei jønnlåsanne tolv. |
| 21. | So sette ho sin broer på gangarens bak
sjov sat ho framme å honnom sette ho bak. |
| 22. | So rei ho tebakers te gr[eiven]s går
å gr[eivens] fr[ille] ute står. |
| 23. | Gr[eivens] fr[ille] e[g] sp[yrja] deg må
æ [greiven heime å treffe] nå. |
| 24. | Nei [greiven resste på tingji] igjår
[å dømme en fange for] mord. |
| 25. | Nå helsar du gr[eiven] når han kommer hjem
at sin syster har taget sin broder igjen. |
| 26. | [Nå helsar du greiven når han kommer] hjem
at en møter imorgo mæ et hundre hofmenn. |
| 27. | [Nå helsar du greiven når han kommer hjem]
den eneste jomfruge vil slåst mæ dem. |
| 28. | Nå helsar eg [greiven når han kommer] hjem
[at sin syster har taget sin] broder [igjen]. |
| 29. | [Nå helsar eg greiven når han kommer hjem]
[at en møter imorgo mæ] et hundre af de raskaste hofmenn. |
| 30. | Lyster nå ho dette øve mæ deg
so fanken hennar møte, eg møter ho kje eg.
|