[BIN: 2277]

Roland og Magnus kongjen

Oppskrift 1867 av Sophus Buggeukjent sanger, uten lokalisering .

1. "Seks mine sveinar heimi vera
gjøyme det gulli balde
dei are seks paa heidningslaando
røyne de jonni kalde"
2. So hissa dei upp de silkjesegl
høgast i seglerå
da segla dei på hedningslande
i virkevikunne tvo.
3. Dei kasta deires anker
på den kvitan sand
de va han Magnus Kungjen
han trødde den fyste på land.
4. Fram so kom de Sonnålsljoe
de klætt uti slirende
Roland leika mæ luri sine
hove han vi seg utvende.
5. Te so svara den hedningen
han tottest vera fylkte
de æ komne oto kristnelande
dei skene som hjelmen gylte.
6. Te so sv. h.
han tottes ha levt so lengje
de æ' no kristenmanns
som skatten kons hev fengji.
7. Kunne me inkje skatten kons
av dessom lande få
so sko me upp på Rundervollen
å slåst uti daganne tvo.
8. Dei slogest tvo å tri
då falt hedningen for Rolands svære
som storren for goan jå.
9. De - vollen,
vore dei alle vreie,
då - svære,
so snojen dreiv uti heio.
10. Dei - vollen
mæ trøytte mennar å moe
soli fekk inkje skine bjart
for røykjen av mannebloe.
11. Der kom so mange blåmenn fram
at dei skygde for sol
då frygta alle n jemningaenne
ba Roland blåse i honn.
12. Roland svara mæ vreie
av hånom rann blo å skom
eg sko hogge so store hogg
at de sko spyrjas te dommen.
13. Roland hoggje de tree hoggje
han ville ha livt sine drengjer
då hoggje han sunde svære sitt
som han ha bori so lengje.
14. De va R. kungjens frænden
han tottest vera stedd i vånde
Gud å Gud å Maria mor
de draga meg svære oto hande.
15. Gangje no tvæ tå alle ut
å tak mæ dikkon makar
sjå um de kan svære Dvelgedolg
av Rolandshånde taka.
16. Atte kjæme smådrengjenne
dei seie tidend frå?
me kan moje svære Dvelgedolg
av Rolands hånde taka.
17. Han sette luren for blogga munne
han blæse i mæ avle
de revna jor å jarerikje
å ljoe ber av gare.
18. han - munne,
bæs han - vreie
då -marmorstein
i nie døgur av leie.
19. De va R. kungens frænden
han bles uti gylte honn
han bles ine augur or kaus
so hart hånom hedningann trengde.
at Magnus kungjen de hørde
20. Heimatte vender han M. kungjen
mæ so stor ei trega
R. rekte svære frå seg
som han ville kungjen de gjeva.
21. heimatte - kungjen,
- attrå,
R - seg,
-få.
22. Dei slogest ute på Ronsarvollen
i daganne tvo å trea
då falt hedningen for Dvelgevolg
som storro for goan jå.
23. De var no dei kungjens hofmenn
dei sette seg alle roue
dei hae kon skipe mæ sylv å gull
men då va adde hedningann doue.
24. Kvi site de her so moe
drukne å inkje kåte
hava de på sotto legji
hell hev raske drengjinne låtes.
25. De tar no inkje undreas
mæ me site so moe,
han hev låtes R. kongens frænden
å derte nyte drengjir.
26. De va han Magnus kongen
han teke seg nye velte
so spilar de i kringlebori
kvor morgo å kvelli.
Ekstra opplysninger