| Kungssónen útav Skåneland - í ødemark - hann lokka so stolt eit liljevand - I löyndóm bere hó sorgir - Der va kje deretti kot månar tvo. Kóngssónen han útav landi fór. Stolts Margjit hó gjekk og i grøne eng Der redde jó ei silkjeseng. Só bredde hó út si kåpa blå ein líten sön fødde hó derpå. Hó nepte han í kvíti lin, so la hó han næ í eit líte skrin Stolt Margjit hó gjekk seg ti strand ein líten båt kom loúpand på land. Hó gjekk í båten såg derí der sette hó í de lisle skrin. Hó skúva den båten so langt frå land Gud lat deg aldrig kome ti land. Gud ---- land, fyr hell kóngssónen deg atte fann. Kóngen han gjekk seg ne ti strand, ein líten båt kom loupand ti land, Han gjekk í båten seig derí eit líti skrin sto derútí Han læt upp lokje såg derí, ein líten dreng låg derútí. Ja de sær eg på dí lúe at din móder hó æ en frúe. ---- líndi, -- hó kann deg binde. Han tók han upp han gav han navn, å Vågekall so kaddar han han. (for han ha våge seg ut på vatne) Han fóstra han í åtte år, fyst lærde han krype å sia gå. Han fóstra han so lengji, han vóks ivi adde kóngens drengjer Höyrer de Vågelill eg talar ti deg eg gjeve stolt Margjit dotte mi. Vågekall sveiper ditt hovu í skinn so gjenge han for stolts Margjit inn Snú deg no hít kjæra mi, dú heve so lengje etti meg bítt. Eg sømer slett inkje vere kjærasten din eg sømer fast mei vere moderen din Vågekall sveiper sitt hovú i skinn å so gjenge han fyr kóngen inn Hó sømmer slett inkje vere kjærasten min hó sømmer fast meire vere moderen min Kóngen han heitar på sveinanne1 to De' gangje på skógjen hogg stolts Margjit eitt bål 1): overstå: svennene De hógg inkje anna hell osp å eik, De hogge de som æ2 noko heitt, 2): overstå: brenn Fyr dí ska min moder uppbrænne fyrre ska eg æ av lande sende Han sendte hænó3) so langt av land alt ti no kóngssonen æ atte fann 3):Overstå: hendi
|