[BIN: 3647]

Unge Våkukall.
Funnebarnet

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1864 av S. Bugge etter Gunnhild Sundsli, Fyresdal, Telemark .

 Kungssónen útav Skåneland
- í ødemark -
hann lokka so stolt eit liljevand
- I löyndóm bere hó sorgir -
Der va kje deretti kot månar tvo.
Kóngssónen han útav landi fór.
Stolts Margjit hó gjekk og i grøne eng
Der redde jó ei silkjeseng.
Só bredde hó út si kåpa blå
ein líten sön fødde hó derpå.
Hó nepte han í kvíti lin,
so la hó han næ í eit líte skrin
Stolt Margjit hó gjekk seg ti strand
ein líten båt kom loúpand på land.
Hó gjekk í båten såg derí
der sette hó í de lisle skrin.
Hó skúva den båten so langt frå land
Gud lat deg aldrig kome ti land.
Gud ---- land,
fyr hell kóngssónen deg atte fann.
Kóngen han gjekk seg ne ti strand,
ein líten båt kom loupand ti land,
Han gjekk í båten seig derí
eit líti skrin sto derútí
Han læt upp lokje såg derí,
ein líten dreng låg derútí.
Ja de sær eg på dí lúe
at din móder hó æ en frúe.
---- líndi,
-- hó kann deg binde.
Han tók han upp han gav han navn,
å Vågekall so kaddar han han.
(for han ha våge seg ut på vatne)
Han fóstra han í åtte år,
fyst lærde han krype å sia gå.
Han fóstra han so lengji,
han vóks ivi adde kóngens drengjer
Höyrer de Vågelill eg talar ti deg
eg gjeve stolt Margjit dotte mi.
Vågekall sveiper ditt hovu í skinn
so gjenge han for stolts Margjit inn
Snú deg no hít kjæra mi,
dú heve so lengje etti meg bítt.
Eg sømer slett inkje vere kjærasten din
eg sømer fast mei vere moderen din
Vågekall sveiper sitt hovú i skinn
å so gjenge han fyr kóngen inn
Hó sømmer slett inkje vere kjærasten min
hó sømmer fast meire vere moderen min
Kóngen han heitar på sveinanne1 to
De' gangje på skógjen hogg stolts Margjit eitt bål
1): overstå: svennene
De hógg inkje anna hell osp å eik,
De hogge de som æ2 noko heitt,
2): overstå: brenn
Fyr dí ska min moder uppbrænne
fyrre ska eg æ av lande sende
Han sendte hænó3) so langt av land
alt ti no kóngssonen æ atte fann
3):Overstå: hendi
Ekstra opplysninger