[BIN: 2149]
Bendik og Årolilja
Oppskrift udatert av Ketil Kvaale etter ukjent sanger, Telemark .
1. | Bendik ri at Selando, han ville sko'e møy. Han va' 'kje lagje de atte koma, derfor so maatte han døy. - Aarolilja kvi sove du so lengje.- |
2. | Bendik rei at Selando, han ville sko'e viv, han va' kje lagje te atte koma. derfor so let han liv. |
3. | Bendik han va' kje i kongjens gar'e mei' hell i maanane tvo, han la seg te mæ kongjens datter alt uti so stor elskov. |
4. | Kongjen han let byggje gullbrautine baade bratte aa breie "den som tore gullbrautine trøa, han sko ette vaando leite." |
5. | Kongjen let bryggja gullbrautine baade bratte aa haage. "Dersom noken tore gullbrautine trøa, han sko vel live laate. |
6. | Te so svara han onge Bendik, han sto der 'kje langt ifraa: "Eg tore gulbrautine tvaa for-utta kongjens raa." |
7. | Om dagjen ri Bendik i skogjen ut, han reier den nille kinn, om notti sov han sjaa jomfruva alt onde de kvite lin. |
8. | Om dagjen ri Bendik i skogjen ut, han veier den nille ran, om natti sov han mæ jomfruva de gjelle han live paa. |
9. | Enn so kjeme liten smaadreng, han seie likend ifraa: "Bendik heve gullbrautine trødt forutta kongjens raa." |
10. | Aa de va den danske kongjen, han slo sin neve mot bor: "Bendik sko ikkje live njote om eg rann all verdens jor'. |
11. | Lunde kjørkje i Skaane, den æ tekte mæ bly: Bendik ska ikkje live njote, om den va tri gongur ny. |
12. | Aa Lunde kjørkje i Skaane, om den va lekte mæ gull: Bendik sko ikkje live njote, om den va tri gongur full." |
13. | Aa de va' Aarolilja, full fyre sin faer paa kne: "Aa høyre du de men sæleste faer, den fangje so gjeve du meg." |
14. | "Men høyre du de du Aarolilja, eg vi' deg ikkje høyre! De sømer so ille mitt goe sver' i Kvendeblo aa svie." |
15. | Dei ba for den onge Bendik alle dei som ha'e maal, fuglen paa villan kvisten aa dyri paa skogjen laag. |
16. | Dei ba for den onge Bendik alle dei som ha'e liv, trei oto skogjen aa bloman i fagraste li." |
17. | Dei ba' for den onge Bendik, alle dei som konna, mannen ifraa mannheimen aa fiskjen paa havets bonnar. |
18. | Enn so kjem den danske dronning, fall fyre sin herre paa kne: "Aa høyre du de, min sælaste husbond, aa vi du naa vita mi bøn: |
19. | Du tok meg ut av men faers gaar' forutta men faers raa', aa kvor den bøni som eg deg ba sille alli vea ja." |
20. | "Ja kvor den bøni som du meg be, sko alltid vea ja, foruden han Bendik sko live laate, de gjeng eg alli ifraa." |
21. | Dei tok den onge Bendik, batt honom mæ taug aa reip, om dei va alli so sterke, bendi, Bendik dei sondi sleit. |
22. | So tok dei den onge Bendik, batt honom mæ reip aa taug, om dei va alli so sterke, bendi, Bendik dei sone braut. |
23. | Aarolilja gjekk seg i kjørkja enn, bar ljos paa altarbor; daa spratt belte av Aarolilja, aa hjartae flaut i blo. |
24. | Sonnan fyre kjørkja der laut Bendik døy, aa uppe i høyan lofte brast hjartae paa hans møy. |
25. | Sonnan fyre kjørkja der let han Bendiks liv, aa uppe i høyan lofte brast hjartae paa hans viv. |
26. | Aa Bendik la dei sonnan aa Aarolilja noran; der vaks upp paa deires greftir tvo fagre liljblomar. |
27. | Der voks upp paa deires greftir tvo fagre liljegreinir, dei krøkte seg ivi kjørkjetaarne, der stend dei kongjen te meinar. |
28. | Der voks upp paa deires greftir tvo fagre liljebonnar, dei krøkte seg ivi kjørkjelaaine, der stende dei kongjen te domar. |
29. | "Ha'e eg visst detti igjaar at elskov ha' vae so kjær, so ha' ikkje Bendik sillt live laate for alt de paa jori æ." |
30. | Fram so kom den danske dronning, rann taarir paa sylvspendte sko; "Gud forlade deg, herren men, aa sea etter so æ du go."
|