[BIN: 3646]
Hagbard og Signe
Oppskrift udatert av J.B.Norberg etter J. B. Nordberg, Sandefjord, Vestfold .
1. | Haborgkongen og Syborg Kongen De yppedes i en Krig og det var om stolt Signelin, Hun var saa ven en Mø -Hvad enten om jeg vinder mig Eller end saa ven en Mø - |
2. | Jeg drømte, jeg var i Himmerig Jeg havde saa ven en Mø; Jeg havde stolt Signelin udi min Arm; Vi faldt igjennem en Sky. |
3. | Og drømte du om stolt Signelin Hun var saa ven en Mö Og hør da, Haborg, Kongesön For hendes Skyld skal du dö. |
4. | Saa lod han sit Haar udvakse Og lod sig i Jomfruklæder skjære Saa vilde han reise til Syborg Og Sleben vilde han lære. |
5. | Og den Tid han kom paa Heden ud, Da fristede han sin Hest, Men da han kom til stolt Signelines Gaard, Da red han som en Jomfru kunde bedst. |
6. | Jeg er nu fra Haborg sendt Om De vil Sleben mig lære, Ja De skal sidde ved Slebens Bord Blandt skjönne Jomfruer med Ære. |
7. | Saa sad de skjönne Jomfruer og syed det Guld over Knø Foruden Haborg Kongens Sön, Han skar de Dyr paa Træ. |
8. | Saa sad de skjönne Jomfruer Og syed det bedste de kunde Foruden Haborg kongens Søn, Han legte med Naalen i Munden. |
9. | Jeg aldrig har sat nogen Jomfru Med Naalen saa lidet bekjendt Fast om hun faar den Søm saa dyr Hun leger med Naalen i Munden. |
10. | Om hun faar den Skaal saa dyb, Hun tømmer den til Bunden. |
11. | Og den Tid det led til Aftenens Stund Og Dagen ganger til hvile Spurgte Haborg Kongens Sön, Hvor fremmede Jomfruer skulde hvile. |
12. | For Haborgs Skyld jeg dette gjör Det gjör jeg alt saa gjerne. De skal faa æde af Fad med mig Og sove saa ud med min Terne. |
13. | Jeg haver ædet blandt Kongelige Børn Og sovet udi deres Arm Skal jeg ligge med den slemme Terne, Da dör jeg udi Harm. |
14. | For Habors Skyld jeg dette gjör, Det gjör jeg med god Ske, Og De skal faa æde af Fad med mig Og sove ud med mig selv. |
15. | Stolt Signelin hun fore gik Hun Guldet efter sig drog, Kong Haborgs Sön han efter gik, Saa hjertelig han smusked og lo. |
16. | Og hör du, stolt Signelin, Mens vi er nu to, Er her da ingen i Verden, Som du har givet din Tro? |
17. | Nei, her er ingen i Verden Som jeg har givet min Tro, Foruden Haborgkongens Sön, Og honnom jeg aldrig kan faa. |
18. | Og er det Haborgkongens Sön, Som du da holder saa kjær Og hör nu det, stolt Signelin, Du ligger ham alt saa nær. |
19. | Nu er det Haborgkongens Sön, Da holder han dette i Agt, Min Terne hun er ikke langt herfra, Hun giver paa Ordene Agt. |
20. | Jeg agter ei den slemme Terne Hun er saa svigefuld Neden ved mine Födder, der ligger min Brynje ny Og oventil ved mit Hoved, der ligger mit Sverd af Guld. |
21. | Men det var den slemme Terne Hun var saa svigefuld, Hun stjal da bort hans Brynje ny Og saa hans Sverd af Guld. |
22. | Tager Haar af stolt Signelins Hoved Og binder om hans Arm, För han det vil sönderrive För dör han i den Harm. |
23. | Naar I ser mig hænge, da lad dit Bur brænde Nu ser jeg, et Bur brænder Over saa ven en Mö. |
24. | Om jeg havde tusind Liv, For hende saa vil jeg dö, Kong Habors Sön blev hængt, Stolt Ilselin blev brændt. |
25. | Saa tog de den slemme Terne Og reiste hende levende i Jord
|