[BIN: 2105]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Ingebjørg Troddedal, Mo, Telemark .
1. | Riboll han tjener i kongens gaar. -I ro væl ud- han tjener fy a Gullbor, dæ vene maar. -Aa hugjen leikar ei for dem.- |
2. | "Høyrer du Gullbor, eg talar ti deg: vi du no fygje av landi mæ meg?" |
3. | "Eg ville nok fygje av landi mæ deg, men her æ no saa mange, som voktar paa meg." |
4. | "Meg voktar fader aa meg voktar moder, mig voktar syster aa yngste broder." |
5. | "Lat dei no vokte dei vokte vi', du maa fygje, um du sjov saa vi'." |
6. | Riboll han salar ut gangaren graa, Gullbor ho samlar sitt gull i skaal. |
7. | Som 6; kun - sin ~ - skrin. |
8. | Riboll han gjore seg i hendann' saa sterk, han lyfte henna Gullbor paa høian hest. |
9. | Naar dei kom seg paa hede, der møter dei 'en falske Paal greve. |
10. | "Høyrer du Riboll, eg talar ti deg: hori heve du fengji den smaadreng saa fin?" |
11. | "D'æ' min yngste broder; jeg fører han hjem til sin moder." |
12. | "Gullbor du tar ikkje skyggje unde skinn: eg kjenner for væl dine plomekinn." |
13. | "Eg kjenner deg inkje paa klæi hell sko, men eg minnest den riddar, du lova di tro." |
14. | "Eg gjeve deg sjove mitt rødegullband, vi' du 'kje bera bo ti min festarmann." |
15. | "Sjave saa gjev eg deg min gangaren graa, vi' du 'kje bera 'kon tiend ifraa." |
16. | "Behalt no sjave din gangaren graa! eg sko' inkje bera deg tiend ifraa." |
17. | Falske Paal gjore baa rei aa rann, alt ti 'en fann hennes festarmann. |
18. | "Her site du Frue, drikk mjø aa vin, mæ Riboll ri av mæ festarmø di." |
19. | Kongen han blei saa ille ivi or, det brone mjøen han spilte paa bor. |
20. | Som 19; kun: - derve ~ - ne. |
21. | Kongen let leite ivi all sin gaar ette hæna Gullbor dæ vene maar. |
22. | Dei leita ute aa dei leita inne, men inkje va' Gullbor ti aa finne. |
23. | Kongen let tromme ivi all sin gaar: "De klæ dikkon adde i brynja blaa!" |
24. | "De klæ dikkon trugji aa inkji falskt, de kjenner 'en Riboll, den haarde hals." |
25. | Naar dei kom seg at rosenslund, daa hørde dei en hestetrummel. |
26. | Gullbor ho glaaper seg att ivi hær, daa saag ho si faders fær. |
27. | "No ser eg min faders høian hest aa saa den riddar, som mig haver fest!" |
28. | "Gullborg du lader dig ikke forsømme, saa holder du begge vaares hester i tømme!" |
29. | Gullborg du holder dig med fritt mod, saa vi' eg rie1 mine fiender imot. |
| 1alt mæ eg ri |
30. | Om du ser mig falde, daa maa inkje Riboll paakalde! |
31. | Om du ser mig bløde, du nævner 'kje Riboll til døde!" |
32. | Han hugg i den første flokk, True datt unde sin gule lokk. |
33. | Han hugg i den anden skare, Gullbors broar aa hennes fader. |
34. | "Riboll, Riboll, still ditt svær anna va' no min faeren vær. |
35. | Riboll, Riboll, still din kniv! min yngste broder sko' eige liv. |
36. | "Han skal føre min moder tiender fra de døde, ve hende den tid hun datteren fødde!" |
37. | Det første Riboll blei kaldet paa, da fikk han sitt banesoar. |
38. | Riboll stak sit svær ved side: "Gullbor, Gullbor, nu vil vi ride." |
39. | Dei rei gjænom rosenslund, der kom inkje or utav deires munn. |
40. | "Høyrer du Riboll, hott eg deg spyr: kvi æ' du 'kje munter, som du va' før." |
41. | "Det ene er, min hu er mod, det andet er, at mig rinder blod. |
42. | Det tredje er, at jeg skal dø, det fjerde er, at du er mø." |
43. | "Eg sko' taka mitt snøreband aa stemme før bloe dæ beste, eg kann." |
44. | "Bære meg Gullbor saa lite du kann, dæ hjelper saa lite dæ snøreband." |
45. | Bære meg Gullbor, saa lite du veit; du kann inkje skjønne ein halvdø svein." |
46. | Riboll kom heim te sin eigjen gaar, hans kjære moder ham forestaar. |
47. | "Vælkomen Riboll heimte ti me aa Gullbor, Gullbor festemø di. |
48. | No hev eg 'kje sett saa bleik ei brur; ho æ' førd av gari fyrutta gullskrin." |
49. | "Du maa inkje undrast paa, ho æ' bleik: ho heve nokk sett saa har en leik. |
50. | Kjære mi moder du reier mi seng, min yngste syster hjelp mig til den! |
51. | Min kjære fader du hentar meg prest, min yngste broder du er mig næst. |
52. | Min yngste broder du er mig næst, ti egte hæna Gullbor, som eg heve best. |
53. | Tiligt um morgen naar dagen va' ljus, daa gjekk der tri lik utav Ribolls hus. |
54. | Det ene var Riboll aa saa hans mø, hans kjære moder af sorgen dør.
|