[BIN: 2082]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Knut Seljuhommen, Mo, Telemark .
1. | De va 'en ungge Valivan, fekk spörje seg på eitt anna land te ei skjön jomfru so stolt å belevand. -Valivan han sigler årleg. - |
2. | Valivan han reiste seg so seint um kvell etti att fokkji ha'e skara ell. |
3. | Han klappa på dynni mæ fenggane små: "Æ du enni stolt Margjit skrei lokun ifrå!" |
4. | "Inkji ha eg nokon undi stevno lagt å ingjen so lukkar eg inn her i natt. |
5. | "Eg æ no slett ingjen bele1 men eg æ ei jomfruve so skjön å so fen'e." |
| 1(som "Jæger") |
6. | So ha ho på seg den serkjen blå, so skreidde ho dei lokune te å ifrå. |
7. | So set ho fram ein forgyllte stol: "Set deg skjön jomfru, du æ tröytt, utav fære mo." |
8. | (Så kåm o fram mæ eitt forgyllte krus å bou'en drikke) |
9. | Veit du, hot eg spyr'e deg: "Silkjesoumen so lærer du meg!" |
10. | "Ikkji i kvell, me skjemmer de ut, me lyt drygje, ti morgodagjen bli ljos!"sa ho. (So lae dei seg då, å han sprangg umafyri 'æ2 |
| 2[veggjen te] |
11. | Då dei hae legji seg ei stund: "Æ her ingjen i væri, din hugjen leikar um?" |
12. | "Ja, Olav uti byen so kunne eg få, men alli 'en Valivan mæ ougo sjå, å han æ i min hugjen so kjær." ("So um morgoen ville no Valivan taka utætte, so ba'en "Eitt stykkjy på vegjen fygjer du meg!" sa'en. |
13. | "Ja eitt stykkjy på vegjen so fygjer eg deg, der som du inkji vi narre meg!" |
14. | Stolts Margjit gjekk fyri å silkje drog, å Valivan etti, mæ sjave seg han lo. |
15. | "No totte eg, dæ renggla: som dæ sill vere brynjerenggar." |
16. | "Dæ æ kji noko brynje blå men dæ æ mi meine lyklar store å små." |
17. | "No lyster eg 'kji længer å fygjast mæ deg" sa'o. "Eg undrast um eg orkar 'kji å bera deg, " sa'n. |
18. | Stolts Margjit ho tænkte mæ sjave seg: "Æ tru den jomfru æ sterkar hell eg?" |
19. | So tok han hæna uppi sitt fangg, so bar'en hæna på skipi fram. |
20. | So tok'en fram ein forgyllte stol: "Set deg i, skjön jomfru, du æ tröytt, utav fære mo!" ("So for han likeis, so kåm en fram me ei forgyllte krus." her gjentar Knut tankeløs 2de linje af vers 20) |
21. | Stolts Margjit ho sovna i stolen der ho sat, ho vakna kji fyrr um trea dag. |
22. | Då klappa 'n hæna på kinni so rø: "Søve du lenger, so blive du dø!" |
23. | Stolts Margjit ho vakna å um seg såg: ho såg kji ana sjøen å hemilen blå. |
24. | Stolts Margjit ho höytta på styrmann: "Du styrer meg på mitt faders land!" |
25. | "Alli kjæme du på ditt faders land, fyrr du fær ein son som styre deg kann." (Så på ei moders öy). |
26. | "Alli kjæme du på di moders øy, fyrr du fær ei dotter, som kann veva silkjen uti rø." (So spyr'e ho 'en etti navni) |
27. | "Mitt rette riddarnavn dæ æ ikkji so vandt, smådrænggjinn kalla meg unge Valivan, Kunggens son utav Engelland." |
28. | "No heve eg då han ungge Valivan fått, som eg heve so længji trått!"
|