[BIN: 2082]

Valivan.
Skippar og møy

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Knut Seljuhommen, Mo, Telemark .

1. De va 'en ungge Valivan, fekk spörje seg på eitt anna land
te ei skjön jomfru so stolt å belevand.
-Valivan han sigler årleg. -
2. Valivan han reiste seg so seint um kvell
etti att fokkji ha'e skara ell.
3. Han klappa på dynni mæ fenggane små:
"Æ du enni stolt Margjit skrei lokun ifrå!"
4. "Inkji ha eg nokon undi stevno lagt
å ingjen so lukkar eg inn her i natt.
5. "Eg æ no slett ingjen bele1
men eg æ ei jomfruve so skjön å so fen'e."
1(som "Jæger")
6. So ha ho på seg den serkjen blå,
so skreidde ho dei lokune te å ifrå.
7. So set ho fram ein forgyllte stol:
"Set deg skjön jomfru, du æ tröytt, utav fære mo."
8. (Så kåm o fram mæ eitt forgyllte krus å bou'en drikke)
9. Veit du, hot eg spyr'e deg:
"Silkjesoumen so lærer du meg!"
10. "Ikkji i kvell, me skjemmer de ut,
me lyt drygje, ti morgodagjen bli ljos!"sa ho.
(So lae dei seg då, å han sprangg umafyri 'æ2
2[veggjen te]
11. Då dei hae legji seg ei stund:
"Æ her ingjen i væri, din hugjen leikar um?"
12. "Ja, Olav uti byen so kunne eg få,
men alli 'en Valivan mæ ougo sjå, å han æ i min hugjen so kjær."
("So um morgoen ville no Valivan taka utætte, so ba'en
"Eitt stykkjy på vegjen fygjer du meg!" sa'en.
13. "Ja eitt stykkjy på vegjen so fygjer eg deg,
der som du inkji vi narre meg!"
14. Stolts Margjit gjekk fyri å silkje drog,
å Valivan etti, mæ sjave seg han lo.
15. "No totte eg, dæ renggla:
som dæ sill vere brynjerenggar."
16. "Dæ æ kji noko brynje blå
men dæ æ mi meine lyklar store å små."
17. "No lyster eg 'kji længer å fygjast mæ deg" sa'o.
"Eg undrast um eg orkar 'kji å bera deg, " sa'n.
18. Stolts Margjit ho tænkte mæ sjave seg:
"Æ tru den jomfru æ sterkar hell eg?"
19. So tok han hæna uppi sitt fangg,
so bar'en hæna på skipi fram.
20. So tok'en fram ein forgyllte stol:
"Set deg i, skjön jomfru, du æ tröytt, utav fære mo!"
("So for han likeis, so kåm en fram me ei forgyllte krus."
her gjentar Knut tankeløs 2de linje af vers 20)
21. Stolts Margjit ho sovna i stolen der ho sat,
ho vakna kji fyrr um trea dag.
22. Då klappa 'n hæna på kinni so rø:
"Søve du lenger, so blive du dø!"
23. Stolts Margjit ho vakna å um seg såg:
ho såg kji ana sjøen å hemilen blå.
24. Stolts Margjit ho höytta på styrmann:
"Du styrer meg på mitt faders land!"
25. "Alli kjæme du på ditt faders land,
fyrr du fær ein son som styre deg kann."
(Så på ei moders öy).
26. "Alli kjæme du på di moders øy,
fyrr du fær ei dotter, som kann veva silkjen uti rø."
(So spyr'e ho 'en etti navni)
27. "Mitt rette riddarnavn dæ æ ikkji so vandt,
smådrænggjinn kalla meg unge Valivan,
Kunggens son utav Engelland."
28. "No heve eg då han ungge Valivan fått,
som eg heve so længji trått!"

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Moltke Moe 27, s. 16-19. Overskrift Valivan

Over oppskrifta står: (Knut Seljuhommen; han er meget usikker i sine viser, især med hensyn til verseformen, og vil helft referere indholdet i halv prosa). Under oppskrifta står: - So må du min möydomen taka å mi konta klå!"
(Detti va som ein ettislæng, detta.)