[BIN: 2073]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter ukjent sanger, Haukeli, Vinje, Telemark .
1. | Valivan let sitt håri vakse, te dæ rokk ne um begge hass aksler. |
2. | Som Landstad V.6; L.1: kauper, L.2: kvindeklæder. |
3. | Som Landstad V.7; L.1: kauper seg soks å skru. |
4. | Å Valivan kauper seg soks å skjoll, ? så klæder 'en seg i silkjen skjøn. |
5. | Å Valivan gjekk ut så seint um ein kveld, han kom te stolt Margit, ho raka eld. |
6. | Som Landstad V.9; L.1: pikka; døren; sine fingar så små. |
7. | Som Landstad V.10; L.1: å ingjo stevne hell tilbu hev eg fått. |
8. | Eg æ' ei fruva ifrå Engelands by, du lære meg silkjesaumen sy. |
9. | Eg æ' ei fruva ifrå Engeland, du lære meg saumen beste du kan. |
10. | Stolt Margit reiste seg upp i rå, så steig ho oto sængi, skreidde lokunne frå. |
11. | Så sette ho fram en forgylte stol: "sett deg ne skjøn jomfru, trøytt å færemo!" |
12. | "Eg æ' inkje trøytt hell færemo, men silkjesaumen du lære meg sy!" |
13. | "Saumar me i kveld, me skjemmer dæ ut, me fær bie te i morgo, når dagjen æ' lys. |
14. | Stolt Margit sette seg i sængi ne, å Valivan sprang åt veggjen to. |
15. | Å Valivan spura stolt Margit åt: "kven æ' dæ no, som du leikar hugjen mest på?" |
16. | "Å en Olav uti by'n kunn' eg altid få, men Valivan fær eg allir sjå." |
17. | Årlig om morgonen, då dagjen va' lys, då va' Valivan av sængi fus. |
18. | "Å høyr du stolt Margit, hot eg seie deg, eit stykkje på vegjen fygjer du meg." |
19. | Stolt Margit tenkte mæ sjøve seg: "eitt stykkje på vegjen fygjer eg deg." |
20. | "Du æ' i dine stigi så stor, du måtte væl vera en riddarson." |
21. | "Nei eg æ' inkje i mine stigi så stor, men dei æ' så breie dei skiparsbor." |
22. | "Å hot æ' dæ som singrar? d'æ brynjeringar." |
23. | "Nei d'æ ingle brynjeringar, um du tenker så, men d'æ mine lyklar' store å små." |
24. | Stolt Margit sette seg ne på dæn veg: "no orkar eg 'kje lenger fygje deg." |
25. | "Ja orkar du 'kje lenger fygje meg, så æ' eg go fy bera deg." |
26. | Stolt Margit tenkte mæ sjove seg: "eg trur, du æ' sterkare du hell eg." |
27. | Valivan tok 'a stolt Margit i fang, så bar 'en 'a ne te skiparstrand. |
28. | Å Valivan tala te sine hofmenn: "de skjenkjer meg mjø å dæ klare vin!" |
29. | De skjenkjer meg av dæn tunna, som ligge sunna fy sunna. |
30. | Dei skjenkte så lengje, som tunna rann, alt te ho sovna i Valivans fang. |
31. | Ho sov i dagar, ho sov i tvo, dæn tree gjore ho likeså. |
32. | Å Valivan klappa på silkjesæng: "no må 'kje stolt Margit sova leng." |
33. | Å Valivan klappa på kinni så rø, "å søve du lenger, så bli dæ din dø." |
34. | Stolt Margit reiste seg upp i rå, ho såg inkje land, men bylgjun blå. |
35. | Stolt Margit ho vinka på styringsmann, "du styre meg heim te mitt faders land." |
36. | "Ja styre eg vi' å styre eg kan, men alli kjeme du te ditt faders land." |
37. | "Ja gud bære meg fy mine bonni så små, eg reiste ifrå, skreidde lokunne på." |
38. | "Dæ ser eg på dine bryster så små, du hev inkje halli småbonni åt. |
39. | Dæ ser eg på din kinder så rød, du har ikke lidt noken barnenø. |
40. | "Dæ ser eg på di luve, at du æ' møy å ingjo fruve." |
41. | "Sko' eg no reise av landi mæ deg, rette navne så seie du meg." |
42. | "Jæg æ' ein skippare, hev inkje navn, men drenginne kaddar meg Valivan." |
43. | "Jæg hev no lengje ette'n Valivan trått, men lovet vere gud, no heve eg 'en fått."
|