[BIN: 2068]
Valivan.
Skippar og møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1910 av Rikard Berge etter Eivind Audversækre, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .
1. | Aa V. let'e sitt haare vekse ti at de rokk ivi haanoms aksler. -Valivan, V. aa han seilar aarleg. - |
2. | Aa V. let'e seg skjera gullskruv aa han let seg leie som han va' ei brur. |
3. | Aa V. siglde so seint om ein kvell, so kaam'n ti ei jaamfru som skara sin ell. |
4. | Aa konna du laane meg hus udi nat, ei anno gaang sko eg laane deg att. |
5. | Aa ingjen so lukkar eg inn om natt, aa ingjen som hev eg min hug tilagt. |
6. | Olav uti byen, haanom kunna eg faa, men V. æ kji mæ ougo aa sjaa. |
7. | Eg æ no ingjen bele, eg men eg vi' lær' aa soume de gulle utav deg. |
8. | So pikka'n paa dynni med fingan' ifraa: statt no upp, stolt Margjit, aa skrei lokun - . |
9. | Stolt M. ho ha' paa seg serkjen blaa, ho skreidde dei lokun' baa' ti aa ifraa. |
10. | So tok 'o 'no fram'n forgjylte stol: Set deg ne skjøn jaamfru aa hvil dig derpaa. |
11. | Soum' i kvell, me skjemmer de ut, me lyr bie ti morgon ti dagjen blei ljos. |
12. | St. M. ho la seg i sengji ne, men V. han sprang veggjen ti. |
13. | Tileg om morgon før dagjen blei ljos V. han va' no færefest. |
14. | Aa vi' du no fygje eit stykkje mæ meg, ei aano gaang sko eg fygje deg. |
15. | Aa som at di kaam seg eit stykkje paa veg, di saag inkje ana hell skjiber aa seil. |
16. | Eg synes du stend i ein stigje so stor, eg tvilar fe du æ riddar go. |
17. | Ja derfe stend eg i min stigje so stor, eg hev no tvo brøar, dei æ no so smaa. |
18. | S. M. ho sett seg i vegjen ne. Eg tor' ikkje lenger fygje me deg. |
19. | Ja tor du kje - meg, so æ eg fulla so sterk at eg ber'e deg. |
20. | Aa V. tok jaamfruva' uti sitt fang, so bar'jn no hena paa skjipsbaara fram. |
21. | Aa V. talar ti smaadrengjen sin: I hentar mig mjø aa I skjenkjer meg vin. |
22. | Han skjænkte hende mjø aa vin, aa ti at 'o sovna i serkjen fin. |
23. | Skjøn jaamfru ho sovna, fekk ein svevn'e so lang, ho vakna kje før i den tree kongeland. |
24. | So klappa'n hennar paa kjinni rø: Aa søv'e du lenger, so konna du dø. |
25. | Skjøn j. ho vakaa, ikring om seg saag, ho saag kje ana himmelen aa bølgerne blaa. |
26. | Skjøn j. ho tala ti styringsmann, du styrer meg heim paa mitt faderens land. |
27. | Slett alli kjem'e du ti ditt - førr du fær ein son'e som skjipe styre kann. |
28. | Slett alli - din moderes by, førr du fær ein datter som silkje kann sy. |
29. | Ette de at du hev'e slig ei hevnlyst ivi meg, so lyt eg no visst vita navne paa deg. |
30. | Ja, eg æ no slett inkje vonde om navn, mine svennar kallar meg Kung V. |
31. | Ja æ de no V. aa du vi' ver meg tro, ti sku du faa min møydom endskjønt om eg ha sju.
|