[BIN: 2054]
[Stolt Elselille]
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark
1. | Kunggen han vågner úm midjenatt: "hvem er det af mine svender, som slor på hórpen så bratt?" - Vel adènder alli kòmer i vande- |
2. | Å kúnggen han springge på hóran hest, so rie han át dansen, som han kánna best. |
3. | Å K. han rie den dansen úmkréngg han sk úa den r èske çdelénn. |
4. | Å K. han inn i dansen sprangg, han tók'en Iven x) ve hvidan hånd "Å faúr å fin æ dú som en vráni". x) Hun sa snart Iven Iver , begge udtalte som navnet Jæger |
5. | Um tala smådrængjen trø/´y/st'e: " Iven haver en vendri søster". |
6. | Å K. inn i dansen sprangg, han tók en Iven úm hvidan hand: "Lad hænte din søster át dansen!" |
7. | "Min søster hún sider i b úr i, slær gúll i lávi, mæ sørgefú ll hjerta å sjella gla. |
8. | Min søster i røré, å dæ gjér hver ærlige mórløse m öer . |
9. | Å dæ sámer ikkji en kvinde vèn (ùdtalt som v ènn ) át tråe dansen mæ drúkne svenne!" |
10. | Kùnggen han lót krí da gjöré, herr Iver han måtte langge fédelen f/´y/r den føre. |
11. | Den mittsommernatt var m/´y/rk å kúld å kúnggen han rei atti grænan vold. |
12. | Å K. han talar ti smådrængjen sin: "Å hóri fka me no finne den jomfrú fin?" |
13. | "Imåren ska eg vise deg númmer fem stolt E/hs/elil ska ti kyrkja mæ desa." |
14. | Å presten han sto, f/´y/r altaren sångg, jomfrúvúne præva sí óttegångg. |
15. | Stolt Eselil ándi blíant små, dæ va dæ fyste, kúnggen han såg. |
16. | Når folkji dæ dróg hjem, st. E. gjæmte sig i kyrkjen al eini . |
17. | "Fostermór, fóstermór, rå meg rå: eg tvilar, atkúnggen vi gjæra meg hå." |
18. | Å fostermór svara mæ snilde: "St. Es. kann alli bédre lykke få!" |
19. | "Jeg lover mig hell en fattig med æré, hell Kångsnavni mæ røde gúll bære". |
20. | "Å hør dú, nu tærne, hvad jeg beder dig, å vil dú skifte dine klæder med mig?" |
21. | Jeg det vi' å jeg det bør: hvad min jomfrú mig da bød." |
22. | Ho flidde si tærna bliant små å sjøv tók ho atte kåpa blå. |
23. | Ho flidde si tærna røde gúllskruv å sjøv tók atte kåpa drjúg. |
24. | "Dú sété deg i min hankarekarm å adde mine svenar skó fylgje deg fram." |
25. | Å kúnggen tók tæena ó hankarekarm, han sett 'a 'pi sin forgyllande karm. |
26. | St. Es, lót sig ikkje forsömme, hún lót sig lúkke forinden den grøné. |
27. | Å når dei kåm seg át risens lúnd å då lyster kúnggjen at kvile ei stúnd |
28. | Dé br/´y/te no av dei lindeblá alt mæ jeg gjører min vilje glá |
29. | "Å no ska dú gjøre viljen min, bå' mé å alde mine sveinar i lø/´y/n." |
30. | "Jeg beder dig, kúnggen, dú late mæ freden hjem fare min jomfrús klæder jeg tager i varé." |
31. | Han ha av den tærna bliant små ei liti mø/´y/ bådi bleik å grå. |
32. | "Gakk búrt dú tærne, når dú fekk skam, din jomfrú skal gjøre os veien trangg." |
33. | Den mitsommarnatt va m/´y/ek åk kúld å kúnggen han rei etti grønan voll. |
34. | Å K. han tala ti smådrængjen sin: "Hvor skal vi fange den jomfrú fin?" |
35. | "Langgt níri jori æ ho dúld, å ingjen må vita hen hænnes búr." |
36. | Å då dei kåm seg at rosens lúnd, då høyrde dei gjø/´y/ so liten ein húnd. |
37. | Dei oúste upp moll å dei båste upp sand, spo tóke dei upp dæ liljevand. |
38. | K. han tók út sitt røde gúllband, han batt ikréngg st. Es.s. kvite hånd. |
39. | "Å no skal jeg före dig búnden hjem, dú skal alli sleppe så lett båndi igjen." |
40. | Dé br/´y/te nò av dei lèndeblá alt mæ jeg gjöre min vilja gla. 4l. "Å nò ska du gjéra viljen min, å alle mine sveinar i løn." |
42. | "Hjelp meg Gu d å Mária mø/´y/! jeg måtte mø/´y/ mæ ærúnne döy!" |
43. | "Hjelp meg Gufd å Mária viv! eg måtte mö/´y/ mæ ærún' låte liv!" |
44. | St. Æs. råpte dæ höiæst', hun kónde, dæ hö/´y/rde dei røvarar út på s ún di (tostavelsesbetoning som appelativet: jæger) |
45. | "Hòlt, stille da kúnggen å prøve ditt liv! hell dú lætè oss dæ véne viv! |
46. | Hòlt, stille da kúngen å prøve din skjòll, hell dú lader oss den jomfrú bold." |
47. | K. han rei seg dér né på strand å då la røvaran snekkja i land. |
48. | Dei tók 'a st. Es. av gangaren grå, dei sette hæna i fiskarebåt. |
48. | b. Dei tók nò út sine kniver små - dei lø/´y/ste st. Es.s. kvite hånd. |
49. | Å alt mæ die síglde å alt mæ dei ródde sát st. Es., grèt so módig. |
50. | "Å hør dú st. Es. dú grét ikkje så for sò rik ein riddari skal dú få. |
51. | Vi får for deg så meget gúld. dei mæler for oss skålerne fúld." |
52. | Dér gjórest vóndt veir å vestanvind, å røvarans snekkja ho rúlla umkringg. |
53. | Dei røvaran súkke på havi nè, st. Es. inn ti Enggelland drev . |
54. | St. Es. vri'e sin silkjeserk: "Nó fær eg kjenne av stór'e verk!" |
55. | Adelmann kåm seg dér né på strand, so fann 'en den skjøn jomfrú på hvidan sand. |
56. | "Jeg spørger dig, dú jomfrú fin: hvi gangger dú no her so aleini?" |
57. | "Fremmede jomrúer lærde meg sy, med vold so blev jeg förd ó by." |
58. | Han nèpte ikringg st. Es. kåpa blå så sette'n hæna på ganggaren grå. |
59. | Når Adelmann han kåm seg riands i går, hass kjæreste moder ho úti står. |
60. | "Eg helsar deg, Adelmann, eg talae ti deg, å gvor har dú f únni den jomfrú so fín?" |
61. | "Eg rei meg dér né át strand, dér fann eg den skj. jomfrú på hvidan san d . |
62. | Å fremminde jomfrúer lærde hæ (hæna) s/´y/, mæ voll so bliv ho förd av b/´y/. |
63. | Å ho va dér i (Dei làga ti br/´y/llaúps úti) månane fem, å góviljen vòkste i alle dem. |
64. | Dei lága ti br/´y/llaúps úti månane ni å góviljen vòkste úti alle di. |
65. | "Hvad vil dú med den jomfrú gjøre, hun haver ikkje véner hell frendar flere? |
66. | "Å ha ho'kje véner hell frændar flere, so æ ho so herlege rik'e på ære." |
67. | "Ja det giver jeg mit minde dertil: dú ektar hende, um dú sjavé vil." |
68. | Herr Iven han kåm seg riands i går å Ad els mands moder ho uti står. |
69. | "Å hør dú Adelsmands moder, hvad jeg spørger deg æ hér ingjo jomfrú for røde gúll sòllt?" ("Eg kannkje rektig á laggje detta versi") |
70. | "Dú gakk inni stòga, for søk deiris lág: idag æ den fyste br/´y/llaúpsdag." |
71. | Herr I. han inn av d/´y/nni steig, st. Es. upp imót han reis. |
72. | "Vælkómen herr I., kjær broderen min, heimatt av dænni saltan sø!" |
73. | "Å hø/´y/rer dú I., hvad jeg beder dig: dú gjév meg st. Es., s/´y/steri di!" |
74. | Å Iven han talar mæ snilli:(som Jæger) "St. Es. kann alli bedre l/´y/kke få!" |
75. | "Då skal dú vera min broder ok ven, ok have til ekte mi s/´y/ster igjen!" |
76. | Dér bleiv då glæi å stór'e gáma: Iven å Adelman drakk br/´y/llaúps mæ sáma.
|