| På Lindholmens hus der drukke de vennar å gjorde seg rus, der drukke de vennar å gjorde seg glad, de gjorde og Hr. Verner i Taarne han sat. Fru Ingebjør hutta på drengenne små vem ær av mine møyar kveder visen så. Dei fruvur kunn' aller gjemma så rik ein fangje. D'ær ingjen av dine møyar den visa kvea kann, men de ær Hr. Verner han fangjen Mann. Fru I(ngebjør) h(utta) på dr(engenne) sm(å) de bede Hr. V(erner) inn for meg gå. HR. V(erner), han stedes for fruva Ingebjørs bor, hvad vil du fr(u) Ing(ebjør) ho sneder mig or. Høyr du H(err) V(erner) hvad jeg siger dig, en Elskovs vise du kvæder for mig. Den Elskovs visa eg aller fornam, eg kve hell ei onnaa eg bære kann. H(err) V(erner) begynte på ei vise å kva der sovna så mange som i lofte sat. Der sovna fruvur å der sovna mø fruva I(ngebjør) sovna i skarlaken rø. H(err) V(erner) han seg upp i himlingn så såg nyklekippi båd' store å små. Han prøva store han prøva små han prøva helste den som te bolten låg. H(err) V(erner) han lakka at dynni så bratt han gløymde segja Fr(uva) I(ngebjør) go Natt. Igaar kveld bød jeg hende en Skjeppe af Guld no fangar du inkje fr(uva) I(ngebjør) en skjeling te full. Som H(err) V(erner) han kom seg no litt ut på by, begynde han ei vise te kvea på ny. Høyr du vektaren på vakti du står du lyder vel efter hvor visen den går Høyr du Vektar på vakti så bratt no helsar du fruva I(ngebjør) tusend go Natt.
|