[BIN: 1878]
Liti Kjesti og Brunsvein.
Kong Valdemar og hans syster
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1889 av Moltke Moe etter Gro Sjåheim, Åsgrend, Mo, Telemark .
1. | Sòffi å Valdemar sat i salé om ´æ liti Kjersti kåm dei i tale. - Så herleg rådas dei rónar. |
2. | Soffi å V. sat over bór dei tala så mangt eitt gamans ór. |
3. | "Jeg har en broder å du har en syster, så herlege gjiftarmål gjøres iår." |
4. | Nei det skal alli skje, mens mei undes liv, jei skal give min syster en hestetyv! |
5. | Soffi hun sló sin næve inni bór: Så visst so sko eg hevne dine år!" |
6. | Kongen han sille ti ledungen fare å Byrill sill´ vere heime, taka lande i vare. Bóris (Anne Moen.) |
7. | "No voktar du både hus og jór, ø du voktar liti Kjirsten fyr sitt bór. i i |
8. | Nó voktar du úte, no v. du enne no voktar du Kjersti de dydige kvende. 9 Soffi å Byrill dei sat over bór, dei tala so mangt eitt gamas ór. |
10. | "Hør onge Byrill, kjær broder min, du ska´ lokke kongens søster fin." |
11. | "Nei den gjerning vil jeg ikke gjøre, jeg agter hende til min hjertenskjære." |
12. | "At Du ektar hende, de synes ikke mig, ved du ikke, at kongen har spotta dig." ø |
13. | Byrill han gjekk bådi årli å sildi men ikke konna han få fremmet sia vilje. |
14. | "Den jomfru hun er så faste i sinde jeg trur ingjen riddare hæna kann vinde." |
15. | Ho skreiv ham róner udi hændi å kasta dei i den jomfrus sængji. klappa mæ finganne små (Anne) |
16. | Han banka på døren onder skjinn: statt ópp liten Kirsten å lukk meg inn!" "statt opp Boris, skrei, frå (Anne) |
17. | Den natt sov ho hos riddarens side, sig selv til sorg å dagleg kvide. |
18. | Den natt ------------ arm ------------ harm |
19. | No lider det fast med somår å høst liden Kjirsten tyknede onder sitt brøst. |
20. | So va de då i månar fem da fødde ho so liden ein kjinn. |
21. | Kjirsten ho tala te terna ei: "Du hentar meg hit de jordkvinder fem." |
22. | Du henter meg be´dronning Soffia følge dem. |
23. | So va de då i dagar fem, so kom hennes broder av ledungen hjem. |
24. | Han følger så mangen riddari skaré gav bort sin syster, den speilklare. |
25. | Kongen han ind ad døren så: "Hvor er min syster, hvor monne det gå ? Så lever l. K. systeren din (Anne) |
26. | "Din syster æ gangen i fruerstuen ind, no haver hun fåt så liten en kjinn." |
27. | "Hvad siger du om min søster kjære, haver hun ikke altid levet i ære?" |
28. | "Din søster er reint foruden lære, hun vilde mig ikke lyde med ære." |
29. | "Skulde jeg droning i Danmark være, så skulde jeg bære mine jomfruer lære." |
30. | "Det er Guds sanden å ingen løgn no haver ho fått en datter i løn." |
31. | Kóngjen han talar ti liden svenn: "Du hentar liden Kjirsten til mitt hjem." |
32. | Dei bankar på dørren onder skjøn: "Statt upp liden Kjirsten å luk meg inn! Dei gjekk seg i fruerstuen inn: I aften ska du følge din broderen inn! (Anne Moen) |
33. | Kjirsten ho tala ti terna si: "Du hentar meg hit mitt røde gullskrin !" |
34. | Du tager min datter, svøber hende i lin, nu ser hun ei mere moderen sin. |
35. | Du kalder hende stolt Ingerlille, lykka vilde for meg spilde. |
36. | So tok ho upp sitt liggjende fé å delte det middjom sin´ tjeneré. |
37. | Så førde dei henna ti gangaren rø, ho öngste sig selv at være dø. |
38. | "No kann hver jordkvinde tænke ved sig den natteretsa er tóng for mig. |
39. | No kann hver kvinde tænke bedst, hvorledes jeg kan ride min hest." |
40. | Soffia stend i vindauga, lær: "kom hit å se på di sÿsters fer` !" |
41. | So rei dei seg åt Höjeloffsbro, so datt liden Kjirsten for hestens fod. |
42. | Kjirsten hun ind ad døren tren, i kongen rakte hende hånden senn. |
43. | Kongen han seg i dansen sprang, han tok liden Kjirsten, sin sÿster, i hånd. |
44. | Kjirsten begyndte på visa å kva: så mangan skjøn riddar derefter må trå. |
45. | Han akta så liti på hennes sang, mere akta han på hennes gang. |
46. | "Soffi, du er en onde kvinde så vist så haver du lyvet på Hende!" |
47. | Soffi hun over bordet sprang, skar upp liden Kjirstens snøreband. |
48. | Hun gjorde hende endnu mere harm, hun tog hendes brÿster av hendes barm. |
49. | Ho melked den melk for kongens fod. "Se nu min herre, tro mine órd !" |
50. | Kongen han tala ti gundræng: Sølsvoben (Anne) "Du hentar meg hit de oldsvøber fem" L.Kj. skal slide alle dager(Anne) |
51. | "Du tar inkji hænte, anten fire hell fem, jeg haver vel nok uti én af dem." |
52. | Så længe monne han hende slå, ti hun i blodige strømme låg. |
53. | Ho krøb ónder dronningens kaelakens skjinn, ho spende ho frå seg mæ foten sin. |
54. | "Kongje, la meg nu få leve en stónd, mæ jeg får bytte mine sjælegaver om! |
55. | "Kongjen gjiver eg mine slotte bolde, han haver mitt onge liv i volde. |
56. | Soffi gjever jeg min sÿlbbunden kniv, ho haver forrådt mitt onge liv." Kongjen: |
57. | No æ a liden Kjirsten død, hvor skal jeg lægge den rose rød? Dronn. |
58. | "Du skal lægge hænde under Ripe gate, hver dag skal ligge under hesteplate." glæde (Anne) |
59. | "Nei, alli so skal du nÿde den ære, at gangaren din skal over hende træde ! Fra øster til vester (Anne) |
60. | Til vester ved kloster vil jeg hende føre, de røde borger over hende gjøre." |
61. | Så herleg monne han sin søster begrave, han sørger hende alle sine dage. |
62. | Kongjen han tala te sin svenn: "Be ónge Byrill vi koma herinn. ! |
63. | B. han falt for kongens fod: "Min nådige herre har sendt meg órd." |
64. | "Ja no skal du lide så megen nød, ho tålde for di skull hår den død." |
65. | So stakk´n ut hass øjen både, Soffia sørger dei så såre. |
66. | So gav´n Soffia dæ´ til ære, lod Byrills øjne for hende bære. |
67. | Kongen han lod en lænke smede, til vester ved kloster lod han den lede. |
68. | Derefter gik Bÿrill i ellev´ år hver dag til hendes grav måtte´n gå. |
69. | Han måtte det hver dag af Kongen tigge, at han i kloster ha hende måtte ligge. |
70. | Så dødde han på de´ tolvte år, men kongjen blei alli Soffia go.
|